Langt innover i Oslomarka og videre mot Ultvedt på Ringerike har det siden 1928 stått en 32 kilometer lang høyspentlinje. Etter 1. verdenskrig økte kraftbehovet, og linjen ble viktig for elektrifiseringen av hovedstaden og for å sikre strømforsyningen på Østlandet.
Men med et stadig økende strømforbruk i og utenfor Oslo, må Statnett ruste opp og oppgradere strømnettet. Den gamle kraftlinjen har gjort sin jobb og har i flere år kun vært en "reserveledning". Det er ikke lenger behov for den.
Vinteren 2022 blir mast etter mast revet og klippet opp i biter. Mastenes levetid er over for denne gang – nå skal de gjenvinnes til armeringsstål.
500 tonn mastestål klippes opp
Arbeidsleder i Statnett, Kåre Moe, forklarer at det er ca. fem tonn med stål for hver mast som skal klippes opp i biter, kjøres på lagerplass og deretter til gjenvinning. Med et enkelt regnestykke er det snakk om en totalvekt på rundt 500 tonn med mastestål.
For at det skal være mulig å frakte med seg master på rundt 5 000 kilo hver, må de aller først klippes opp i biter slik at de kan lastes på en henger og kjøres til avtalt lagringsplass. Det er Metallco som har kontrakt med Statnett på resirkulasjon av stålet fra dette riveprosjektet.
På lagringsplassen i Sørkedalen i Oslo henter Metallco masteskrotet og kjører 2,5 mil til gjenvinningsanlegg på Alnabru. Sjåfør Frode Korslund har tatt flere titalls turer med lastebilen for å hente alle masterestene, og forteller at etter at de veies på en vekt, blir de blandet sammen i store hauger sammen med vaskemaskiner, hjulkapsler og gressklippere. Masterestene knuses i en stor saks og ut kommer det små biter på ca. en meter.
I løpet av en snau halvtime er mastene blandet med annet stål. Neste stopp er havna i Oslo hvor ferden går videre med båt til Mo i Rana til armeringsprodusenten Celsa.
Båtferden tar ca. fire dager.
Nøye kontrollering ved ankomst i Mo i Rana
Når mastestålet ankommer havna i Mo i Rana er det Svein Johansen, leder for stålskrapmottaket i Celsa Armeringsstål, som møter båten. Med over 45 års erfaring med jern og skrot, er han rask til å sortere stålskrapet som ankommer i ulike hauger av kvaliteter. For alt som ankommer havna må gjennom nøye kontrollering og skannes for radioaktivitet. Stålkvaliteten blir målt med spesielle pistoler.
- Skrot er ikke bare skrot, konstaterer Svein.
Alt må være nøyaktig for at ikke stålet skal blande seg med stål av dårligere kvalitet. På Celsas mellomlager av stålskrap er det ca. 20-30.000 tonn med stålskrap til enhver tid.
Fra skrothaugen og inn i smelteovnen og ut som armeringsjern
Masterestene blir lastet på nok en lastebil og over til en stor henger som rommer 95 tonn. Alt skrotet blir trukket opp av en magnet, fraktet på bånd og inn i smelteovn på 1 600 grader. Stålet blir til flytende masse og sendt videre til øseovnen for opplegering og raffinering. Siste prosess i stålverket er utstøpning til emner som er ca. 9 meter lange og veier 1,8 tonn hver.
Deretter sendes emnene inn til ‘valseverket’. Her tar det kun minutter før emnene valses til armeringsstenger, kamstål i kveil og tråd og har blitt til ferdige produkter.
- Vi gir nytt liv til stålskrap i form av ulike armeringsprodukter som vi selger til den nordiske bygg- og anleggsbransjen forteller Svein Johansen
Nytt liv som armeringsjern
Statnett-mastene fikk stå i nesten hundre år i Oslomarka. Nå har de fått nytt liv som ameringsprodukter hvor de kan stå i mange år til.
Celsa kan fortelle at de har levert mye stål til Regjeringskjelleren, Drammen sykehus og Nordøyvegen-prosjektet i Møre og Romsdal den siste tiden og kanskje har de gamle mastene funnet veien til et av disse prosjektene hvor de nå skal stå støtt i lang tid.
- Med ansvar for de store hovedstrømlinjene gjennom landet så er vi opptatt av at fotavtrykket vi etterlater oss ikke blir større enn det må være. Når vi ikke lenger har behov for en strømledning så er det fint at materialet kan gjenvinnes og få nytt liv som noe annet, forteller Kåre Moe i Statnett.