Hva brukes kodene til?

I kraftmarkedet brukes kodene ved informasjonsutveksling for å identifisere aktører, områder, målepunkter, ressursobjekter, overføringer/understasjoner, samt lokasjoner. 

Statnett har rollen som lokal kodeutsteder (LIO).

Seks typer EIC-koder

EICs muliggjør identifikasjon av markedsdeltakere og aktive enheter i det europeiske energimarkedet (IEM). Kodene brukes ved elektronisk dokumentutveksling og rapportering i henhold til transparens- og integritetsreguleringene (EC 543/2013, EC 1227/2011, mfl. - se også nedenfor).

Det finnes seks typer EIC-koder:

  • [Parties (X-codes) – Markedsaktører]
  • Areas (Y-codes) – Områder, eksempelvis NO1, NO2, etc.
  • Measuring Points (Z-codes) – Målepunkter
  • Resource Objects (W-codes) – Produksjonsanlegg, generatorer og forbruk
  • Tie-Lines (T-codes) – Overføringer - ledningsanlegg, transformatorer mm.
  • Location (V-codes) – Lokasjon - fysisk eller logisk plassering av aktører eller IT-system 

Som lokal utsteder (LIO) har Statnett ansvar for alle typer - med unntak av X-codes, som forvaltes av EFET (European Federation of Energy Traders). 

EIC er kun en kodereferanse og gir ingen rettigheter eller autorisasjoner til å delta i energimarkedet.

Les mer om EIC på ENTSO-Es sider 

Ofte stilte spørsmål

  • Hvorfor EIC-koder?

    EIC-koder er nødvendige for at ENTSO-E og aktører i energisektoren skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til

    (I tillegg kommer tilsvarende regelverk gjeldende for gass - ikke relevant i denne sammenheng)


    Elektronisk datautveksling (EDI) i det europeiske energimarkedet forutsetter en felles identifikasjonsordning. Tilbake i 2002 ble det derfor (opprinnelig i regi av det tidligere ETSO) etablert en dedikert organisasjon til håndtering av identifikasjon. Oppsettet ble i 2009 overført til ENTSO-E.

    Utstedelsen av EIC-koder foregår via en desentralisert organisasjon, der lokale utstedere (Local Issuing Offices - LIO) i hele Europa oppretter og håndterer koder til identifikasjon av enheter, objekter og områder i energisektoren, samtidig som et sentralt utstedelseskontor (Central Issuing Office - CIO) samler og publiserer disse koder for hele Europa samlet.

     

  • Hvilke typer EIC-koder finnes det?

    Det finnes seks kategorier EIC-koder:

    • [Parties (X-codes) – Markedsaktører]
    • Areas (Y-codes) – Områder, eksempelvis NO1, NO2, etc.
    • Measuring Points (Z-codes) – Målepunkter
    • Resource Objects (W-codes) – Produksjonsanlegg, generatorer og forbruk
    • Tie-Lines (T-codes) – Overføringer - ledningsanlegg, transformatorer mm.
    • Location (V-codes) – Lokasjon - fysisk eller logisk plassering av aktører eller IT-system 


    En fullstendig oversikt over gjeldende funksjoner finner du i List of allowed functions  for the EIC codes


    Som lokal utsteder (LIO) har Statnett ansvar for alle typer - med unntak av X-codes, som forvaltes av EFET (European Federation of Energy Traders).

     

  • Hvilke typer objekter skal tilordnes en EIC-kode?

    Hvilke typer objekter skal tilordnes en EIC-kode?

    • lokalnett, balanseområder og kontrollområder
    • grenseoverskridende forbindelser, målepunkter, avregning eller regnskapsmessige punkter
    • ethvert objekt som genererer eller forbruker energi
    • fysiske linjer mellom områder eller interne linjer i et område
    • lokasjon - det fysiske sted der et identifisert objekt, eller it-systemet for et identifisert objekt, er plassert
    • transformerstasjoner, stasjoner m.v.

     

  • Hvem kan søke om å få opprettet EIC-koder?

    Aktuelle aktører som kan søke om å få opprettet EIC-koder:

    • systemoperatører
    • krafthandlere
    • produsenter
    • kraftforbrukere
    • kraftlbørser
    • nettoperatører
    • kraftleverandører
    • relevante tjenester og servicetilbydere


    Dersom du har spørsmål vedrørende EIC, eller ser behov for å få opprettet en EIC-kode, kan du kontakte oss via eic-administrasjon@statnett.no