Det grønne taktskiftet krever stor økning i kraftforbruket og en forutsigbar nettutvikling er avgjørende for å lykkes i omstillingen.
Statnett vil oppgradere eller bygge ut der det ikke er kapasitet i dagens transmisjonsnett. Utredninger som havner utenfor Områdeplanen, kan utløse utredningskostnader.
Forutsigbar nettutvikling
Som hovedregel vil alle større behov for økt kapasitet bli koordinert og utredet i større analyser eller relevant områdeplan der vi ser alle henvendelser om tilknytning samlet. Her fastsetter vi kapasitetsgrenser for større snitt og områder.
I Områdeplan definerer vi et målnett med ulike steg som muliggjør tilknytning av forventet utvikling i produksjon og forbruk. Der vi gjør utredning av tiltak i områdeplan, vil ikke kostnadene til utredning dekkes av kundene.
Utredningskostnader
I noen tilfeller vil det være behov for å gjennomføre kundespesifikke for å finne tiltak som gir tilstrekkelig kapasitet til å tilknytte kundens prosjekt. Ved denne typen utredninger skal kundene dekke en forholdsmessig andel av kostnadene.
Kostnadene skal være basert på selvkost jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet§ 17-5. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å regulere betaling av utredningskostnader i avtale med kunder direkte eller indirekte gjennom nettselskapet. Fortrinnsvis ønsker Statnett å inngå avtale med nettselskapet og at nettselskapet er avtalepart mot sluttkunden.
Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for utredninger og forplikter seg til å dekke hele eller deler av utredningskostnadene fram til tiltaket er identifisert, vil kunden få en prioritet på kapasitet videre i tilknytningsprosessen og mulighet for å inngå prosjektutviklingsavtale (se nedenfor). For å beholde prioriteten gjennom hele utredningsperioden, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt.
Hva koster utredninger og hvor lang tid tar det å realisere tiltaket?
Tidsbruk og kostnader for nettforsterkninger avhenger av type tiltak. Tiltak i transmisjonsnettet er omfattende både ut fra planleggings- og gjennomføringstid. Det medfører ofte også store investeringskostnader. Den nødvendige myndighetsbehandling (konsesjon) kan ta lang tid. Vi oppgir her eksempler på tidsbruk og kostnader for utredningsfasene i veiledningsøyemed for å styre forventninger.
KVUer |
Eksempel tidsbruk |
Eksempel kostnad |
---|---|---|
Enkel KVU For eksempel økt transformeringskapasitet i eksisterende stasjoner |
1-4 måneder |
< 1 MNOK |
Mer omfattende KVU For eksempel ny stasjon eller mindre ledningstiltak |
6-12 måneder |
1-3 MNOK |
Stor KVU For eksempel større ledningstiltak som krever ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling |
6-12 måneder + 12-18 måneder ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling |
< 10 MNOK |
I noen tilfeller viser konseptvalgutredningen at tiltak i driften er gjennomførbart og mer samfunnsmessig rasjonelt enn nettforsterkningen. Eksempler kan være bruk av systemansvarliges virkemidler som systemvern og spesialregulering. Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.
Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning:
Tiltak |
Utrede og gjennomføre tiltak |
---|---|
Økt transformeringskapasitet |
3-4 år |
Ny stasjon |
4-7 år |
Ny kraftledning |
5-10 år |
Anleggsbidrag ved bygging av tiltak
Fra byggestart erstattes betaling for utredningskostnader med betaling av anleggsbidrag jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet §16-1. Nettselskapet skal fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunden for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden blir tilknyttet nettet, får økt kapasitet eller får bedre kvalitet.
Nettselskapet skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet kunden som utløste investeringen ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet.
Slik beregner vi kostnaden ved anleggsbidrag
Ved oppstart av utbyggingsprosjektet vil Statnett gi et uforpliktende anslag på anleggsbidragskostnader som ofte angis som intervall. Anslaget oppdateres løpende ved etterfølgende oppdateringer frem mot byggestart og vil ha gradvis redusert usikkerhet. Når Statnett har et tilstrekkelig modent kostnadsgrunnlag til å inngå anleggsbidragsavtale, omtales anslaget som et anleggsbidragsestimat. Det er anleggsbidragsestimatet som er utgangspunktet for avtalen og etterberegningen.
Vi vil etterberegne estimatet i tråd med regelverket, ved Statnetts avslutning av prosjektet. Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden. Kostnadsreduksjoner sammenlignet med estimatet vil komme kunden til gode i sin helhet. Dersom kunden ber om endringer som vil påvirke prosjektet i etterkant av at estimatet er gitt, bortfaller 15%-grensen. Kriteriene for etterberegning er forskriftsfestet.
Anleggsbidrag kan også være aktuelt for kunder som omfattes av definisjon for vanlig forbruk
Nye sluttkunder med samlet avtalt kapasitet på 1 MW eller mer som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i anleggsbidragspliktig tiltak i transmisjonsnettet, skal betale anleggsbidrag for nettiltaket.
Det innebærer at enkelte kunder som omfattes av kriteriet for vanlig forbruk og dermed ikke må avklare om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet, likevel skal betale anleggsbidrag i transmisjonsnettet. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet sluttkunden som utløste nettiltaket ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet.
Nettselskapet skal orientere nye sluttkunder om anleggsbidrag i transmisjonsnettet før det gis tilknytning. Nettselskapet orienterer Statnett dersom nettselskapet gir tilknytning eller økt kapasitet til nye sluttkunder i nettiltaket, slik at Statnett kan fakturere nettselskapet for anleggsbidrag fra disse sluttkundene.
Nettselskapet krever deretter inn anleggsbidrag for transmisjonsnettet på vegne av Statnett fra de aktuelle nye sluttkundene.