Videre kan det bli noen begrensninger inntil ledningsprosjektet Lyse-Fagrafjell i Rogaland er på plass i 2023/24, hovedsakelig ved vedlikehold og feil på Vestre korridor. Det kan også være begrensninger knyttet til hvor raskt kraftflyten over kablene samlet sett kan endres.
Alle mellomlandsforbindelsene mellom Norge og kontinentet er knyttet til det strømnettet på Sørvestlandet. Dette omfatter de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark, NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland og den nybygde NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland. Den siste er nå under testing, og vil bli tilgjengelig for aktørene i kraftmarkedet fra desember.
Begrensninger mens ledninger kobles ut
I byggeperioder vil det alltid være behov for å koble fra anlegg slik at de i perioder ikke er strømførende. Selv om kraften ofte kan "rutes" via andre ledninger, vil slike utkoblinger redusere overføringskapasiteten totalt sett.
-Vestre korridor er en omfattende og nødvendig oppgradering av ledningsnettet på Sørvestlandet. Neste år står hele oppgraderingen ferdig som planlagt, forteller konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – I forbindelse med ferdigstillelsen av de ulike delene, blir det behov for å koble fra enkeltstrekninger i perioder. Dette vil pågå mellom februar og oktober neste år, og i denne perioden blir det ekstra begrensninger på hvor mye kraft som kan overføres på sjøkablene mellom Norge og Danmark, Tyskland og Nederland.
Også etter at de nye ledningene er i drift, vil det være behov for utkoblinger i perioder for å vedlikeholde anleggene.
Behovet for Vestre korridor og Lyse-Fagrafjell har vært kjent
Vestre korridor er en viktig oppgradering av strømnettet mellom Kristiansand og Sauda til en gjennomgående forbindelse på 420 kV spenningsnivå. Oppgraderingen legger til rette for sikker drift av dagens nett, verdiskaping og innfasing av ny kraftproduksjon. I tillegg er Vestre korridor en forutsetning for tilknytning av nye mellomlandsforbindelser.
- For å kunne utnytte kablene fullt ut, har det vært nødvendig å bygge om ledningene mellom Kristiansand og Sauda. I tillegg vil ledningen Lyse-Fagrafjell bidra som en reserve, og dermed også være viktig for å utnytte kablene, sier Løvås. -Dette fortalte vi om i rapporter vi offentliggjorde. Vi var klar over behovet for å bygge ut strømnettet både i Norge og i Tyskland da vi bestemte oss for å bygge, men ønsket fortsatt å utvikle både ledninger og kabler samtidig i stedet for å vente.
Det er nå utarbeidet mer detaljerte arbeidsplaner for kommende år, og Statnett har gjort mer konkrete beregninger av hvilken kapasitet som forventes neste år. Basert på en kombinasjon av samfunnsøkonomiske vurderinger og fysikken i det norske kraftnettet, vil det være mest hensiktsmessig å redusere import på Skagerrakkablene mellom Norge og Danmark, mens det vil være mest effektivt å fordele begrensningene på eksport på NorNed-kabelen til Nederland og NordLink-kabelen til Tyskland.
-Begrensingene på norsk side vil være størst når det importeres eller eksporteres samtidig på alle forbindelsene, forklarer Løvås. -Det kan forekomme situasjoner der Norge f.eks. importerer fra Danmark og eksporterer til Nederland. Det vil gjøre nettsituasjonen på Sørvestlandet bedre.
Også begrensninger på tysk og dansk side
Begrensninger i andre land vil også påvirke kapasiteten på mellomlandsforbindelsene neste år. Også i Tyskland er det begrensninger på grunn av manglende kapasitet i det innenlandske nettet, og for 2021 har tyske myndigheter garantert en minstekapasitet på 11,7 prosent på de nettanleggene som er viktige for NordLink. Statnetts beregninger viser at begrensningene på norsk side medfører at 65-82 prosent av kapasiteten i gjennomsnitt blir tilgjengelig for eksport, mens over 97 prosent av importkapasiteten blir tilgjengelig.
For kablene til Danmark er det begrensninger som følge av en feil på en landkabel på dansk side. Denne gjør at det er ulik kapasitet på eksport og import, og det er nå lavere kapasitet på import til Norge enn på eksport. Importkapasiteten fra Danmark til Norge er nå 953 MW med dagens begrensninger. Gjennomsnittlig importkapasitet på grunn av begrensinger på norsk side neste år, er beregnet til 583-884 MW.
For både NordLink og Skagerrakforbindelsene vil det være den laveste av kapasiteten ut fra norske og hhv tyske og danske begrensninger som blir avgjørende for den faktiske handelskapasiteten fra time til time.
Utfordrende å endre overføringen over kablene raskt
I tillegg til de fysiske begrensningene på import- og eksportkapasitet mens ledningsnettet bygges ut, er det også en utfordring for kraftsystemet å endre for eksempel fra full import til full eksport på alle forbindelsene samtidig.
-Vi ser at med flere nye kabler på Sørvestlandet nå, kan det bli vanskelig å håndtere så store forandringer på kort tid. Vi er derfor i dialog med myndigheter og de andre systemoperatørene i Norden for å finne en løsning på dette, forklarer Løvås. - På litt lengre sikt vil det arbeidet vi gjør i Norden med automatisering og endringer i balanseringen av kraftsystemet redusere disse utfordringene.
Les markedsmelding om beregnet kapasitet for 2021 på NUCS.net