Tall og data fra kraftsystemet

Norden er et felles kraftmarked delt opp i ulike prisområder (f.eks. NO1). Kartet viser hvor mye effekt som flyter mellom de ulike prisområdene (elspotområder) akkurat nå.

Prisområdene er markedsområder for anmeldinger av kjøp og salg av kraft på børsen. Dette vil si at anmeldinger om kjøp og salg av kraft skal gjøres spesifikt for hvert elspotområde for hver time det kommende døgnet. Prisen blir altså ikke regulert av myndighetene, men er et resultat av den etterspørsel og det tilbud på kraft for dette markedsområdet som blir meldt inn til kraftbørsen.

Som en konsekvens av dette vil kraft- og markedssituasjonen i hvert område avgjøre hvilken retning kraften flyter mellom elspot-omådene. I områder med energiknapphet vil kraftprodusentene normalt sette en høyere pris på sine vannressurser enn produsenter i områder med bedre energibalanse. Høyere pris indikerer at produsentene ønsker å spare vannet til en senere anledning, ut fra en forventning om bedre priser i fremtiden.

Dette vil igjen føre til en lavere kraftproduksjon i områder med energiknapphet; ressursene spares til det er mest bruk for dem. I områder med positiv energibalanse vil det produseres mer enn forbruket innen eget område. Her vil prissignalet være motsatt; ressursene er billige og vil ikke ha større verdi i fremtiden.

Resultatet av markedsklareringen i denne situasjonen vil være høy produksjon til lav pris i overskuddsområdet, og lav produksjon til høy pris i underskuddsområdet. Den resulterende kraftflyten blir fra lavprisområdet til området med høyere pris, og altså fra overskuddsområdet til området med dårligst energibalanse.

Dette vil også resultere i at overføringskapasiteten i nettet utnyttes fullt ut når det er behov for det til å transportere kraft fra ett område til et annet. I områder med energiknapphet vil høyere priser dessuten bidra til å dempe forbruket. Slik skal inndeling i prisområder bidra til å redusere faren for lokalt eller regionalt kraftunderskudd.

Mer statistikk kan hentes fra Nord Pool AS, som er en nordisk børs for elektrisitet.

Nettdrift er en balansekunst. Strømmen produseres i det øyeblikket den forbrukes. Statnett har som oppgave å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk. Balansen ser vi på nettfrekvensen, som indikerer rotasjonshastigheten til aggregatene i det nordiske kraftsystemet. Ved 50 Hz er systemet i balanse. Akkurat som i en bilmotor vil en økt belastning føre til at turtallet synker. Dersom belastningen i kraftsystemet øker vil frekvensen synke, og Statnett må be produsentene om å øke sin produksjon. Normaldriftsbåndet i det nordiske kraftsystemet er definert til å være mellom 49,90 og 50,10 Hz, og perioder med drift utenfor dette båndet omtales som frekvensavvik.

Oversikten over produsert kraft hentes fra Scada-systemet til Statnett og baseres på produksjonsplaner fra kraftprodusentene samt målinger på grenseforbindelsene. Tallene for produksjon vil derfor fravike noe fra faktisk produksjon.

Tallene i tabellen viser produksjon i MW per kilde, og oppdateres automatisk per minutt.

Noe tidsforsinkelse og mindre avvik i våre data kan forekomme

Import og eksport viser netto utveksling totalt for Norge per time. Utvekslingen varierer fra time til time og fra årstid til årstid. Det vannkraftbaserte norske kraftsystemet er svært fleksibelt, ettersom produsentene har mulighet til å spare vann til de periodene de får best betalt for det. Prisene på elektrisitet varierer med etterspørselen over døgnet, med lav pris om natten og i helgene, og høyere pris på dagtid. Ved å stoppe vannkraftverkene om natten og heller bruke vannet i høyprisperiodene på dagen optimaliseres bruken av vannressursene.

Når vannkraftverkene stoppes importerer vi kraft til å dekke forbruket i Norge. Denne kraften kommer hovedsakelig fra termiske kraftverk og vindkraftverk på kontinentet. Disse kraftkildene er lite fleksible, og kan derfor tilby kraft til lave priser i lavlastperioder. Ved å veksle mellom eksport på dagtid og import på natten optimaliseres bruken av ressursene både i Norge og hos våre handelspartnere på kontinentet, og resultatet er samfunnsøkonomisk gevinst på begge sider av grensen. 

Alle målinger skjer per time. Ønsker du å se på lange tidsperioder kan det være hensiktsmessig å velge en annen tidsoppløsning. Man kan da bytte fra time til for eksempel uke eller måned. I tabellen til venstre vises da høyeste (eksport) og laveste (import) målepunkt for den aktuelle tidsperioden. I tillegg vises sum av henholdsvis eksport og import i perioden, samt netto utveksling.

Mindre avvik i våre data kan forekomme.

Strøm kan ikke lagres. Derfor må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Her kan du se hvordan produksjonen og forbruket av elektrisk kraft har vært i Norge, uke for uke, tilbake til 2001. 

Alle målinger skjer per time. Ønsker du å se på lange tidsperioder kan det være hensiktsmessig å velge en annen tidsoppløsning. Man kan da bytte fra time til for eksempel uke eller måned. I tabellen til venstre vises da maksimum-, minimum- og gjennomsnittsverdi for den aktuelle tidsoppløsningen. Sum angir totalverdien for tidsperioden, og vil derfor ikke endres selv om du endrer tidsoppløsning.

Statistikken er ikke korrigert for en feilmargin på én til to prosent. 

Produksjon er summen av kraft som de større produsentene leverer, pluss antatt kraftproduksjon i mikro- og minikraftverk. Forbruk er beregnet som produksjon pluss kraftimport, eventuelt minus eksport, på Statnetts forbindelser til Norden og Europa. Ta kontakt med dataforvalterne om du trenger å sammenstille datasett. 

Mindre avvik i våre data kan forekomme. 

Fyllingsgraden beskriver i prosent hvor mye vann som er i vassmagasinene til norske kraftverk. Grafen viser magasinfyllingen uke for uke i inneværende år. Modellen inneholder data tilbake til 1993, og viser også maksimum, minimum og median for magasinfyllingen i perioden fra 1993 til dagens dato. Ved å velge område kan du se statistikk per elspotområde.

Fyllingsgraden varierer med tilsig og nedtapping over året, med topp senhøstes og bunnnivå i april/mai. NVE har beregnet at om alle vassmagasinene hadde vært 100 % ville det tilsvare et lagret energipotensiale på 87 TWh.

Vassmagasinstatistikken er utarbeidet av NVE og blir publisert hver onsdag klokka 13. 

Statnetts vurdering av kraftsituasjonen i ulike områder i Norge denne sesongen. Vurderingen er basert på statistiske data om tilførsel av vann (tilsig) til magasinene i de ulike regionene, magasinfylling, forventet forbruk og importkapasitet. Statnett bruker en skala med fem trinn for å karakterisere kraftsituasjonen, fra normal (grønn) til rasjonering (svart). 

Nesten all elektrisitet produsert i Norge kommer fra vannkraftverk. Vannkraftverkenes muligheter til å produsere kraft, varierer i stor grad med nedbørsforholdene fra år til år. I år med mye nedbør kan det bli produsert langt mer enn det blir brukt i Norge, mens vi i tørre år er avhengige av import fra våre naboland.

Her finner du den siste rapporten på kraftsituasjonen levert av NVE