På denne siden gis en introduksjon til hva reserver er og noen forskjeller og likheter mellom de ulike reservetypene. Mer informasjon om hver enkelt reserve kan finnes på den tilhørende produktsiden.

Hva er reserver og hvorfor har vi de?

At kraftsystemet alltid må holdes i balanse betyr at frekvensen i systemet skal holdes tilnærmet lik 50 Hz. Reserver, eller fleksibilitetstjenester, består av produksjon eller forbruk av kraft som aktiveres når frekvensen avviker fra dette. Dersom frekvensen synker kan produksjonen økes eller forbruket reduseres, og dersom frekvensen øker kan produksjonen reduseres eller forbruket økes. Dette illustreres i figuren over.

For å kunne levere reserver må den aktuelle produsenten eller forbrukeren godkjennes av Statnett. Denne godkjenningen gjøres basert på en rekke krav for den aktuelle reservetypen. Det foregår for tiden et arbeid med å oppdatere de tekniske kravene til flere av reservene, og mer informasjon om dette kan finnes på de tilhørende produktsidene.

Hvilke typer reserver finnes?

I Norge brukes fire forskjellige typer reserver som har ulike formål og egenskaper for å sammen skape en jevn balansering.

  1. Primær
  2. Sekundær
  3. Tertiærreserver
  4. Raske frekvensreserver. 

Ved en endring i frekvensen er det de raske frekvensreservene (Fast Frequency Reserves – FFR) de første som reagerer, gitt at mengden rotasjonsenergi/inertia (Inerti betyr treghet. Uttrykk som brukes i fysikk for å beskrive et legemes tendens til å enten forbli i ro eller fortsette i en gitt bane og hastighet så lenge det ikke påvirkes av ytre faktorer) i systemet er under et visst nivå. Mengden rotasjonsenergi i systemet er et mål på hvor godt systemet motsetter seg endringer. Formålet med FFR er å bremse frekvensendringen. 

Deretter trer primærreservene (Frequency Containment Reserves – FCR) inn for å stanse frekvensendringen og stabilisere frekvensen på et nytt nivå. Sekundærreservene (automatic Frequency Restoration Reserves - aFRR) skal så bringe frekvensen tilbake til normalbåndet, før tertiærreservene (manual Frequency Restoration Reserves – mFRR) opprettholder balansen inntil en ny balanse nås i kraftmarkedet.

Bildet viser tidslinje med aktiveringstid og relativ effektrespons for de ulike reservene
Illustrasjon av tidslinje med aktiveringstid og relativ effektrespons for de ulike reservene.

Hva er Statnett sin rolle?

Statnett er systemansvarlig i Norge. Det innebærer at Statnett har det overordnede ansvaret for å koordinere driften av kraftsystemet. Å sikre balanse i kraftsystemet og at systemet har nødvendige systembærende egenskaper er to viktige oppgaver som følger av dette ansvaret. Reservemarkedene er viktige verktøy for å sikre balansen i systemet.

Norge er i et felles synkronområde med Finland, Sverige og Sjælland i Danmark. Det betyr at kraftsystemet i hele dette området har samme frekvens. Dersom det oppstår en ubalanse ett sted vil det påvirke frekvensen i hele synkrområdet. Fordelingen av hvor mange reserver Statnett må kjøpe avtales derfor i en felles nordisk avtale. Avtalen bestemmer hvor mye Statnett må kjøpe inn og tilsvarer etterspørselen i de ulike reservemarkedene i Norge. Det stilles også krav til den geografiske plasseringen av reservene. Statnett må altså sikre at det er nok tilgjengelige reserver til å alltid kunne holde kraftsystemet i balanse, og at reservene er geografisk fordelt på en måte som ikke skaper utfordringer for driften.