Behov for fleksibilitet

Det bygges ut stadig mer fornybar kraft i Europa, noe som gir oss energi med mindre CO2-utslipp enn når kraften produseres fra fossile kilder som kullkraft og gasskraft. Men ny fornybar kraftproduksjon må ligge der ressursene er, og kraftproduksjonen er ofte bestemt av værforholdene. Den er ikke fleksibel.

Det er dyrt og ofte vanskelig å regulere den fornybare produksjonen etter behovet: Vindkraft produseres for eksempel ikke når vinden ikke blåser, og solkraft ikke når sola ikke skinner. Også andre former for CO2-fri kraft er mindre fleksibel enn tradisjonell fossil kraft. En omlegging til kraftproduksjon med lavere utslipp av CO2 skaper derfor betydelige utfordringer for kraftsystemet. 

 

Fleksibel vannkraft

En løsning på behovet for fleksibel kraft er vannkraften vi har mye av i Norge. Vannkraftverk med magasiner har svært god reguleringsevne og kan derfor bidra til å gi nok kraft i tider der forbruket er høyt og annen produksjon lav. Samtidig finnes det sesonger der det er lite nedbør, kaldt og høyt forbruk i Norge. Da er det vi på norsk side som er avhengig av energifleksibilitet hos andre kraftprodusenter eller hos forbrukerne, og da er handel med utlandet et effektivt virkemiddel for å håndtere større svingninger mellom våte og tørre år. 

Norge trenger nye forbindelser

Nordisk kullkraft har vært viktig for å kompensere svingningene i tilsigene til vannkraftverkene. Med en mer ambisiøs klimapolitikk vil imidlertid andelen kullkraft gradvis gå ned. Da blir det behov for andre muligheter til å balansere tilgangen på energi i kraftsystemet. Den mest nærliggende løsningen er at Norge får sterkere forbindelser til land utenfor Norden, som Tyskland, Nederland og England. Det vil hjelpe de nye handelspartnerne med den kortsiktige balanseringen (dag/natt) samtidig som Norge får bedre mulighet til import i tørre år og eksport i våte år.

 

Nær- og fjernvarme

Et av områdene som kan bidra med mer forbruksfleksibilitet i fremtiden, er anlegg for nær- og fjernvarme. Oppvarmingen i slike systemer kan lett skifte mellom for eksempel biobrensel og elektrisitet. I perioder med svak tilgang på fornybar kraft kan man bruke biobrensel, mens man i perioder med stort overskudd av fornybar kraft kan bruke kraft til oppvarming. Dermed kan man sikre en god utnyttelse av kraften også i perioder med store tilsig og mye vind. Potensialet for denne typen fleksibilitet er størst i våre naboland, fordi man der har bygget ut mye fjernvarme.

Derfor planlegger Statnett sammen med våre partnere å bygge nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og Storbitannia.

 

Publisert - Sist oppdatert