Single Video uten deling

Tidlig lynvarsel viktig

- Det kan gjøre at vi unngår strømbrudd, eller at strømbruddet blir kortere. Vi får tid til å legge inn reservekapasitet i ledningsnettet, og kan sette mannskap i beredskap til å rykke ut, sier direktør Olav Stokke.

Lynregistreringen er et samarbeid mellom Statnett og Sintef. Den gir grunnlaget for lynkartene som viser nøyaktig hvor lynet har slått ned. De utarbeides på bakgrunn av informasjon om lynaktivitet som fanges opp av sensorer.


Lynregistreringen startet fordi kraftbransjen var utsatt for risiko ved arbeid på linjer og anlegg, og hadde en del materielle skader som følge av lynnedslag. Et automatisk registreringssystem kom på plass i 1979. Det er Statnett som eier og driver systemet, mens Sintef formidler dataene til brukerne.

 

I dag består det norske lynsystemet av 16 sensorer, hvorav 14 er plassert i Norge, én på Shetland og én i Danmark. I tillegg er det et samarbeid om datautveksling med andre europeiske land.

 

– Det fins tilsvarende systemer i alle nordiske land og i store deler av resten av Europa. Vårt system henger sammen i et nett med til sammen 38 sensorer, sier Stokke.

 

Til sammen er det 153 lynsensorer i drift i Europa i dag, fra Kanariøyene i sør til Vardø i nord.

 

Varsler ansatte

Når et lyn slår ned, sendes elektromagnetiske signaler ut i alle retninger. Signalene er radiobølger som sensorene registrerer. Dataene sendes til Statnett, som regner ut posisjon og tidspunkt for lynnedslaget.

Statnetts driftssentral får beskjed omtrent i samme øyeblikk som et lyn slår ned. De kan også følge med på tordenvær som er på vei, og dermed være føre var.

 

– En av de viktigste grunnene til overvåkingen er sikkerheten til våre ansatte. Vi bruker systemet til å varsle folk som er ute og jobber på linjene. Med én gang vi oppdager lynaktivitet, avslutter vi arbeidet, sier Stokke.

 

I tillegg tar Statnett vare på alle lyndata i et arkiv, for å kunne analysere hendelser i etterkant.

 

– Hvis en ledning slås ut, kan vi kryssjekke med registeret for å se om lynnedslag var årsaken, sier ingeniør Jørn Schaug-Pettersen i Statnetts avdeling for feilanalyse. At strømnettet blir slått ut av lyn skjer jevnlig. I følge Statnetts egen feilstatistikk, var det den fjerde hyppigste ikke-tekniske årsaken til strømbrudd i 2012.

 

– Normalt vil ikke folk flest merke annet enn et blink når et slikt brudd skjer. Total mørklegging på grunn av lynnedslag i sentralnettet er veldig sjeldent, sier Schaug-Pettersen.


Mer presist

Det er ikke bare Statnett som har interesse av et godt lynregister. Også teleoperatører, helikopterselskaper, meteorologer, kraftverk og forsikringsbransjen har stor nytte av både sanntidsoppdatering og analyser i etterkant av tordenvær. De siste årene har Statnett skiftet ut de gamle sensorene, og i høst settes en ny sentralenhet i drift.

 

– Allerede nå ser vi at det nye utstyret registrerer flere sky-til-bakke-lyn enn det gamle, og at presisjonen i registreringene blir bedre, sier forsker Frank Dahlslett i Sintef Energi.

 

Dahlslett sier at interessen rundt lynregistreringen har vært stor sommeren 2014, og at de vil vurdere ulike løsninger for å gjøre lyndata tilgjengelig for nordmenn flest.

Publisert - Sist oppdatert