Reinsdyr

Norge har et helt spesielt ansvar for bevaring av villreinstammen, som er den eneste stammen i Europa.

Denne stammen var for 100 år siden truet på grunn av for høy beskatning. I dag teller den rundt 25 000 individer som er fordelt på mer enn 20 mer eller mindre separate stammer i Sør-Norge. I tillegg har vi en stor tamreinstamme som lever fra Hedmark i sør til Finnmark i nord og teller minst 180 000 dyr i alt.

 

Skriftlige kilder kan dokumentere reinsdyrhold i Norge helt tilbake til 900-tallet. Reinen flytter mellom sommer- og vinterbeite og er derfor avhengig av store områder. Inngrep i disse kan avskjære reinen fra viktige beiteområder og dermed begrense flokkens naturlige dynamikk. Dette kan føre til overbeite i de gjenværende områder, noe som igjen fører til nedgang i bestanden. Både villrein og tamrein har beite og ferdselsveier i deler av områder der det finnes eller planlegges kraftledninger.

 

 

Er kraftledninger en barriere? 

Statnett har siden 1997 vært med på å støtte flere forskningsprosjekt på rein. Til grunn for forskningen ligger tanken om at rein alltid vil utvise en antipredatoradferd. De vil spise mest mulig og best mulig mat, samtidig som de vil unngå å bli spist selv. Mennesker i terrenget oppfattes ofte som predator, men kan det samme sies om kraftledninger? I hvor stor grad har kraftgatene en barriere- og/eller unnvikelseseffekt på reinen?

 

GPS-merking har stått sentralt, siden det gir objektive, etterprøvbare og kontinuerlige data. Møkkregistrering og feltobservasjoner av arealbruk og adferd har også vært viktig. Hvilken metode man velger avhenger av studieområdet og inngrepstypen.

 

Statnett var fra 1997 til 2000 med på å støtte et forskningsprosjekt på rein og kraftledninger/vindmøller (REIN-Prosjektet). Resultatene viste blant annet at coronasstøy fra kraftledninger er hørbar for rein, men ikke nødvendigvis forstyrrende, og at direkte eksponering for kraftledninger har liten effekt på reinens lokale atferd. Dette ble avdekket i inngjerdingsforsøk med tamrein, en metode som også er benyttet senere både for kraftledninger og vindmøller. Disse forsøkene har ikke vist endring i atferd hos rein som er tett på de tekniske installasjonene i forhold til de som er langt unna.

 

Andre studier, som har sett på biomassen av lav som indikator for reinens utnyttelse av områdene, har i motsetning funnet at reinen unngår kryssing av ledningen og unnviker områder som er mindre enn fire kilometer fra ledningene. Disse studiene konkluderer med at kraftledningen er en barriere og begrenser reinens leveområde dramatisk. Andre studier som har brukt samme metode har ikke kunne bekrefte dette funnet (Villreinen 2009) og har påpekt at det er viktig å kontrollere resultatene for andre faktorer som for eksempel høyde over havet. Telling av reinsdyr fra fly er også en metode som har vært anvendt en del tidligere, men også her er det fremkommet svært forskjellige resultater.

 

En viktig ting å være oppmerksom på med hensyn til reinen, er at det er stor forskjell på varsomhet mellom tam- og villrein og mellom de ulike gruppene av tamrein og villrein. I tillegg er simle med kalv mye mer varsom enn bukkene. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilken gruppe man observerer.

 

 

Statnetts pågående prosjekter på rein

Tidligere forskning har lagt et godt grunnlag for vår kunnskap om kraftledninger og rein. Likevel er det fremdeles flere ubesvarte spørsmål. Ny teknologi, som for eksempel GPS-sendere, gir helt nye muligheter for å dokumentere reinens bevegelser i nærheten av kraftledninger. Statnett har vært involvert i flere prosjekter med GPS-merket rein. To av prosjektene er knyttet direkte til to utbyggingsprosjekter: villrein på Skåreheia-Holen i Setesdal og tamrein på Nea-Järpströmmen i Trøndelag. Her har vi GPS-merket flere simler, som er antatt å lede en større flokk, for å følge med på deres bevegelser. På denne måten kan vi se om reinen krysser ledningen eller eventuelt snur når den nærmer seg ledningen. I tillegg kan vi se om den passerer veldig fort forbi ledningen eller beveger seg i vanlig hastighet med beiting og hviling. Dette gir oss viktig kunnskap knyttet direkte til de respektive utbyggingsprosjektene, samtidig som det gir oss en generell kunnskap som vi kan bruke i andre prosjekter.

 

Det siste prosjektet Statnett pr dags dato er involvert i, er et GPS-merkeprosjekt på Fosen hvor vindkraft- og ledningsbyggingens påvirkning på reindriften skal undersøkes. Her er man kommet i gang i god tid slik at man får gode data om situasjonen før en eventuell utbygging starter. 

Publisert - Sist oppdatert