Fugl og ledninger

Norge har et rikt fugleliv, og mange er bekymret for effekten kraftledninger kan ha på fugl.

Fuglene kan i hovedsak miste livet på to måter i møtet med en kraftledning:

  • Elektrokusjon (stømgjennomgang)
  • Kollisjon med liner.

 

Elektrokusjon og kollisjon er to høyst forskjellige fenomener, både med hensyn til hvilke fugler som rammes og hvordan slike ulykker forklares og ikke minst unngås. Det er primært ledninger på de lavere spenningsnivåer (10 og 22 kV) som krever flest liv. Her henger ledningene ikke så langt fra bakken, og avstanden mellom fasene er liten. På høyere spenninger (132 kV og mer) er avstanden til bakken større og faseavstanden større.  

  

 

Statnetts arbeid med fugl og kraftledninger

Kunnskapen om forholdet mellom kraftledninger og fugl er bygget opp over tid. Flere studier tyder på at det største problemet med hensyn til fuglekollisjoner og elektrokusjon er å finne på ledninger med lavere spenningsnivå enn det Statnett eier og driver. Årsaken til dette er for det første at det finnes langt flere kilometer med ledninger på lavere spenning. Videre er mindre ledninger ofte i trehøyde hvor fuglene flyr ut, mens de store ledningene som Statnett driver ofte er over tretoppene og dermed mer synlig. Med hensyn til strømgjennomgang er ledninger på lavere spenningsnivå også en større trussel siden de har kortere avstand mellom de strømførende komponenter enn det som er tilfellet på store ledninger.

 

Statnett har også undersøkt om ledningsbygging fører til at fugler forlater spill- og hekkeplasser nær ledningene. Det generelle bildet etter fire-fem års studier er at de fleste fugleparene fortsetter å hekke selv om det bygges nye kraftledninger i nærheten. Både havørn, vandrefalk og trane har for eksempel hatt reir tett inntil, noen til og med under, ledninger. Storlommen har derimot vist seg å forlate tradisjonelle hekkeplasser etter ledningsbygging til Aukra.

 

 

Hvordan unngå kollisjoner med våre ledninger?

Det er ingen tvil om at også ledninger med høye spenningsnivåer tar en del fugl - primært ved kollisjoner. Det viktigste forebyggende tiltaket er god traseplanlegging.

 

Statnett prøver gjennom god traseplanlegging å unngå nøkkelområder for kollisjonsutsatt fugl, samtidig som vi prøver å følge topografiske strukturer og vegetasjonsmønster. I tillegg er det viktig å plassere ledningene i tilknytning til for eksempel høydedrag som naturlig tvinger fuglene til å øke flyvehøyden, samt å gå parallelt med trekkveier og ledelinjer. Videre er det viktig å samle ledningene og holde linene i samme høyde.

 

Nedgraving av toppline har vist seg å være et effektivt tiltak, men av driftssikkerhetshensyn er dette ikke et tiltak vi ønsker å bruke for ofte. I stedet er det mulig å sette opp fugleavvisere (små spiraler) på topplinen, noe som gjør den mer synlig. Dette har dokumentert positiv effekt. 

 

 

Eksempler på tiltak

Fugleavvisere er noe Statnett har benyttet i flere år.  Vi har eksempelvis brukt ornitologer som undersøker frekvensen av kollisjonsdrept fugl under spenn, henholdsvis med og uten fugleavvisere.

 

I miljø og transportplaner kan det tas særlige hensyn til spesielle og utsatte fuglepopulasjoner.Eksempelvis ved å unngå byggeaktiviteter i hekkeperiodene. Vi har også her brukt ornitolog som spesielt fulgte opp og dokumenterte ørnen og hubroens atferd i byggeperioden. 

Publisert - Sist oppdatert