Ledning eller kabel?

Miljøkonsekvensene og de estetiske ulempene vil ofte være mindre ved valg av kabel istedenfor luftledning, avhengig av spenningsnivå, topografi og vegetasjon. Det er imidlertid andre begrensninger som hindrer Statnett i å benytte denne løsningen.

De viktigste grunnene til at luftledning i de fleste tilfeller velges, er disse:

 

  • Kabling er langt dyrere enn tilsvarende luftledning.
  • Det tar lengre tid å utbedre skade på en kabel
  • Teknologien har ikke kommet langt nok til at kabel fullt ut kan erstatte luftledning i sentralnettet.

 


Kostnad

Høy kostnad er det viktigste argumentet når man vurderer kabel opp mot luftledning. Med utgangspunkt i den høyeste spenningen vi har i Norge, 420 kV, vil hver kilometer med jordkabel bli ca 5 til 10 ganger dyrere enn luftledning. Dersom vi legger til grunn at hver kilometer med 420 kV luftledning koster i snitt 4 millioner NOK, blir merkostnaden ved å bruke jordkabel fort veldig stor.

 

Merkostnaden blir betydelig mindre for ledninger med mindre spenning. Merkostnadene for en jordkabel på 22 kV, som er en del av distribusjonsnettet som går ut til forbrukere, vil forholdet være ca 2 til 3 ganger dyrere. Dette er også grunnen til at store deler av distribusjonsnettet (1 til 22 kV) i dag legges som kabel.

 

 

Teknologi

Med den teknologien som finnes i dag, er det mulig å bygge overføringsanlegg både som sjøkabel og kabel på land. Statnett har allerede flere likestrøms (DC) sjøkabler som knytter Norge til Danmark og Nederland. I tillegg er deler av sentralnettet lagt som vekselstrøms (AC) kabel. Det finnes for øvrig en del tekniske begrensninger som hindrer bruken av denne teknologien. Dette gjelder særlig for kabling på land med stor overføringskapasitet (420 kV).

 

 

Driftssikkerhet

En luftledning belastes fysisk av vær og vind. Derfor oppstår det oftere feil på luftledninger enn kabelanlegg. Dette betyr ikke at kabelanlegg er fritatt for feil. Mens klimatiske forhold og lynnedslag er de hyppigste årsakene til skader på luftledninger, er graveskader og trålutstyr de vanligste årsakene til skader på henholdsvis jord- og sjøkabler. Når skaden først oppstår på en kabel, tar det lengre tid å utbedre disse enn på en luftledning.På grunn av behov for tilgang til kabelen ved en eventuell driftsfeil, vil en kabeltrasé være et synlig inngrep og kan være like skjemmende som en ledningstrasé. 

 

 

Elektromagnetiske felt (EMF)

Spenning og overføring av strøm gjennom en leder fører til henholdsvis et elektrisk felt og et magnetisk felt, omtalt som elektromagnetisk felt (EMF). Det elektriske feltet er lett å skjerme og er derfor sjelden et problem nær høyspentledninger. Magnetfeltet er ikke lett å skjerme. Det er forsket mye på sammenhengen mellom magnetfelt og mulige helseskader. Stor eksponering over lang tid vil være skadelig og man har laget en grenseverdi for publikum på 100 μT. Noe forskning har indikert at tilfellene av leukemi blant barn under 4 år bosatt i nærheten av en høyspentledning kan være marginalt større. På grunn av usikkerhetene rundt dette har Statens strålevern innført en utredningsgrense på 0,4 μT ved planlegging av nye boliger og ved planlegging av nye kraftledninger nær bestående bygninger, barnehager og skoler.

 

Magnetfeltet bestemmes av strømstyrken gjennom ledningen. Rett under en 420 kV luftledning med normal strømoverføring er feltet ca 12 μT for så å gradvis avta ut til ca 70 til 80 meter fra ledningen (0,4 μT). Rette over en 420 kV jordkabel er magnetfeltet 45 til 55 μT, men feltet avtar mye raskere til siden for kabelen (0,4 μT ved ca 30 til 40 meter).

 

Les mer om elektromagnetiske felt og helse.

 

Publisert - Sist oppdatert