Planprosessen

For å bygge nye overføringsanlegg trenger Statnett å søke tillatelse, eller konsesjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler søknader etter energiloven.

Konsesjonsbehandlingen er omfattende, med offentlige høringer og møter med berørte interesser. Saksgangen er avhengig av konsekvenser av tiltaket. For store kraftledningsprosjekter stilles det krav om ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen, og for de større tiltakene kreves også konsekvensutredning knyttet opp mot konsesjonssøknaden.

 

 

Behov

Planleggingen av et nytt overføringsanlegg blir gjerne utløst av nye behov som kan oppstå, for eksempel på grunn av:

• At eksisterende overføringsanlegg er gamle og må oppgraderes eller byttes ut
• Økt produksjon av kraft som må føres ut av området
• Økt forbruk som stiller krav til bedre overføringskapasitet

 


Konseptvalg

Etter at Statnett har avdekket et behov for å bedre overføringskapasiteten i sentralnettet eller bedre forsyningssikkerheten i et område, starter arbeidet med å innhente informasjon og analysere ulike alternative løsninger for hvordan dette kan gjøres. En ny ledning? Fra hvor og til hvor? Økt transformatorkapasitet? Oppgraderinger av eksisterende anlegg? Osv. Dette kalles en konseptvalgutredning.


For de største prosjektene som omfatter nye ledningsanlegg vil denne utredningen sendes til ekstern kvalitetssikring. Når kvalitetssikringen er gjennomført, oversendes den samlede dokumentasjonen til Olje- og energidepartementet. Etter å ha gått gjennom materialet gir departementet adgang til å fremme melding.

 


Melding

For større tiltak med behov for nye ledningsanlegg, utarbeider Statnett en melding. Basert på konseptvalgutredningen, begynner Statnett arbeidet med å finne hvor nye traséer kan gå. Ofte har vi møter underveis med berørte parter. Resultatet av dette arbeidet er en melding hvor vi orienterer om prosjektet og de første skissene til hvor ledningtraseene kan tenkes å komme. Meldingen, som sendes til NVE, inneholder også et forslag til hvilke tema vi skal undersøke i en konsekvensutredning.

NVE har ansvar for at meldingen blir sendt ut på høring og at alle uttalelser blir samlet inn og vurdert. På bakgrunn av dette fastsetter NVE et utredningsprogram som beskriver hvilke alternativ og miljøtema som Statnett må utrede konsekvensene for før det kan søkes om tillatelse til å bygge og drive anlegget (konsesjon).

 


Konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Statnett lager konsesjonssøknad etter energiloven. Omfang og innhold i konsesjonssøknaden varierer med størrelsen på tiltaket.. For mindre tiltak starter planarbeidet direkte med en konsesjonssøknad uten å gå via melding. Statnett kan søke konsesjon på ett eller flere alternativer. Samtidig med søknad om konsesjon, søkes det også normalt om tillatelse til ekspropriasjon for nødvendige grunn og rettigheter iht Oreigningsloven.


For større tiltak inngår konsekvensutredning (KU) som en del av hele søknaden. Basert på utredningsprogrammet, fastsatt av NVE, sørger Statnett for å få utarbeidet ulike fagrapporter. For mange temaer setter Statnett ut dette arbeidet til eksterne eksperter.


Hensikten med konsekvensutredningen er todelt. For det første skal Statnett vurdere de ulike traséalternativene i meldingen opp mot hverandre, slik at vi kommer frem til det totalt sett beste alternativet. For det andre skal konsekvensutredningen gi NVE et godt grunnlag når de skal vurdere om prosjektet skal få konsesjon, hvilken løsning som gis konsesjon og hvilke krav som stilles til Statnett i den forbindelse.


Eksempler på fagtema i en konsekvensutredning:


• Landskap, kulturminner og kulturmiljø
• Friluftsliv og reiseliv
• Biologisk mangfold
• Landbruk
• Reindrift (i kommuner med reindrift)
• Arealbruk
• Bebyggelse
• Verneinteresser, inkludert verneområder og inngrepsfrie (INON) områder
• Elektromagnetisk felt og støy
• Verna vassdrag
• Fiskeressurser og havbruk (for sjøkabelanlegg)


Når søknad om konsesjon og tillatelse til ekspropriasjon er ferdig, sendes denne til NVE sammen med konsekvensutredninger. NVE legger konsesjonssøknad og konsekvensutredning til offentlig høring. Søknaden sendes blant annet til berørte grunn- og rettighetshavere. NVE vil også kunne avholde møter med lokale myndigheter og be Statnett om tilleggsutredninger.


For mindre tiltak vil NVE fatte et vedtak når de mener at tiltaket er tilstrekkelig opplyst, på bakgrunn av søknaden, innkomne merknader og egne vurderinger.


For større tiltak som krever konsekvensutredning, vil NVE ikke selv fatte vedtaket. I stedet fremmes det en innstilling til Olje- og energidepartementet. Departementet sender NVEs innstilling på høring, og forbereder saken for Kongen i statsråd hvor det fattes endelig vedtak.

 

Klagemuligheter

Dersom konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket gitt av NVE ikke blir påklaget, kan Statnett starte byggefasen. I tilfeller der NVEs vedtak blir påklaget, skal vedtaket og de innkomne klagene vurderes av Olje- og energidepartementet (OED). Dersom OED avviser klagene og godkjenner søknaden, er det et rettskraftig vedtak og bygging kan starte. OED kan også endre konsesjonsvedtak og konsesjonsvilkår innen byggingen kan starte.


For større tiltak hvor vedtaket er fattet av Kongen i statsråd, er vedtaket endelig og kan ikke påklages.

Konsesjonsprosessen er nærmere beskrevet i Meld. St. 14 (2011–2012):
"Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet" (se spesielt kap. 7):

 

 

Konsesjonsvilkår

Når energimyndigheten gir konsesjon, legger de ofte med en del betingelser for gjennomføringen av tiltaket. Dette dreier seg ofte om miljømessige ulemper og avbøtende tiltak, for eksempel fargesetting av master for at de skal gli bedre inn i landskapet. Dette må Statnett rette seg etter for å kunne bygge overføringsanlegget. Føringene kan også omfatte hvordan selve byggefasen gjennomføres.

I større prosjekter skal Statnett også lage en miljø-, transport- og anleggsplan før utbyggingen kan starte. Denne beskriver hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for bl.a. å kunne ivareta hensynet til påviste miljøverdier og berørte interesser, og tilfredsstille de vilkår og krav som er satt i konsesjonen og i lovverket.

 

Andre offentlige tillatelser

I tillegg til konsesjon fra energimyndigheten, kreves det ofte tillatelse og godkjenning etter flere andre lover. Hvilke tillatelser som er nødvendig varierer fra prosjekt til prosjekt.

 

Gå til siden for våre nettutviklingsprosjekter

Publisert - Sist oppdatert