Strømmen kan redde klimaet

Strøm kommer til å spille hovedrollen i kampen mot klimaendringene. Fossilfrie energibærere er en forutsetning for å lykkes, mener energiekspert Dag Christensen.

– Elektrisiteten vil spille en helt sentral rolle i omstillingen fordi den kan produseres fra mange forskjellige kilder og effektivt transporteres til sluttbruker i store mengder, sier Dag Christensen.

 

Han har arbeidet med energispørsmål i en mannsalder, blant annet i Hydro, Olje- og energidepartementet og Energi Norge.

 

Christensen er særlig opptatt av at vi som energiforbrukere bare bruker energibærere som er CO2-nøytrale, det vil si elektrisitet, fjernvarme, biodrivstoff, hydrogen eller lokale, fornybare energikilder som solenergi eller geotermisk energi (jordvarme).

 

– Elektrisiteten kommer til å være mer tilgjengelig enn andre CO2-nøytrale energibærere og kommer derfor til å utgjøre stammen i energisystemet. Derfor er det også så viktig at vi sikrer oss en trygg og stabil strømtilførsel, sier han.

 

Må kutte mye

For at verden skal klare å begrense temperaturstigningen til to grader ved slutten av dette århundret, må alle land kutte sine CO2-utslipp dramatisk. Det gjelder også Norge.

 

– Vi må ned i under to tonn CO2-ekvivalenter per innbygger per år i 2050. Det er et ambisiøst mål. I 2014 slapp hver nordmann ut i snitt ut cirka ti tonn CO2-ekvivalenter. 2050-målet tilsvarer den mengden den gjennomsnittlige inder slipper ut i dag, sier Dag Christensen.

 

– Uten et CO2-fritt energiforbruk møter vi ikke klimautfordringen, og uten CO2-frie energibærere blir ikke energiforbruket CO2-fritt, sier han.

                       

Han mener vi må gjennom en omfattende elektrifisering av både industri og transport dersom vi skal klare å fjerne de store mengdene CO2 fra energisystemet vårt.

Elektrisiteten kommer til å være mer tilgjengelig enn andre CO2-nøytrale energibærere og kommer derfor til å utgjøre stammen i energisystemet. Derfor er det også så viktig at vi sikrer oss en trygg og stabil strømtilførsel.
– Dag Christensen

Har mye fornybart

Norge har allerede en svært høy andel fornybar energi sammenlignet med andre land. Over 65 prosent av vårt samlede energiforbruk er basert på fornybare kilder. Vår rikelige tilgang til vannkraft, og det sterke kraftsystemet som er bygget opp for å distribuere denne kraften, er hovedårsaken til denne norske særstillingen.

 

– Likevel er vår store utfordring hvordan vi skal få til store kutt i CO2-utslippene særlig i transport og industri. Vi må sikre oss at norske forbrukere benytter CO2-nøytrale energibærere og at kraften produseres med fornybar energi, sier Christensen.

 

– Videre må de deler av industrien som har CO2-utslipp fra prosessene ta i bruk CO2-fangst og lagring. Arbeidet ved Test Center Mongstad for CO2-fangst og lagring er viktig for å få til dette, og virkemidler må utformes slik at prosjekter som CO2-fangst og lagring ved Norcem kan gjennomføres.

Christensen advarer mot å utsette klimatiltak som virkelig monner.

 

– Det er flere grunner til at det er lite lønnsomt å vente. Det øker kravene til reduksjoner fremover, og dessuten innebærer utsettelser tapte forretningsmuligheter for næringslivet, fordi vi kan komme for sent inn i utvikling og leveranser av produktene det grønne skiftet vil etterspørre.

 

– De landene som starter tidligst vil ligge godt an til å sikre seg fremtidige markedsandeler i den nye grønne økonomien. Tilsvarende vil de som venter for lenge få problemer med å posisjonere seg i de nye markedene.

Dag Christensen mener vi må gjennom en omfattende elektrifisering av transport for å kunne fjerne de store CO2-mengdene fra energisystemet vårt. Foto av elektrisk lastebil: Nikola Motor Company

Fangst, lagring og utfasing

Studier av hva som må gjøres internasjonalt og i Norge fram mot 2030 peker på utfasing av oljefyring, elektrifisering av petroleumsvirksomhet, overgang fra fossil energi til fornybare løsninger, elektrisitet i skip der dette er praktisk mulig og økt bruk av utslippsfrie energibærere i hele transportsektoren.

 

Christensen mener at vi innen 2030 må ha kommet i gang med fangst og lagring av CO2.

 

– Dessuten er en fullstendig avkarbonisering av personbiltransport innen 2030 i ferd med å bli offentlig politikk. Utviklingen av batteri- og hydrogenteknologi går nå så raskt at det trolig blir mulig at nær alle nye personbiler som selges om bare ti år blir utslippsfrie. Det vil i praksis si enten elektrisitet eller hydrogen.

Energibærer

En energibærer er energi omgjort til en form som kan transporteres og leveres til sluttbruker. Eksempler på energibærere er elektrisitet, hydrogen, fyringsolje, bensin, gass og varme. Flere av disse, som fyringsolje og bensin, er både energikilde og energibærer.


Til toppen