Slik skal Statnett spare to milliarder

Foto: Rolf Sæther, Newswire

Teknologi

Med disse tiltakene vil kostnadene ved å bygge ut strømnettet bli nesten to milliarder lavere.

I Statnett arbeider vi systematisk for å finne, utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Målet vårt er en kostnadseffektiv utbygging og drift av kraftnettet. Denne oversikten viser hva vi gjør innen forskning og teknologiutvikling.

Vi tar i bruk ny teknologi som ulike leverandører tilbyr, og vi forsker og utvikler selv.

 

Vi arbeider med disse tiltakene:

 

1. Bruke lettere stålmaster som barduneres utvendig der terrenget tillater det

På relativt flatt terreng kan vi bruke en lettere type stålmaster som blir bardunert utvendig. Dette gir billigere master fordi det brukes mindre stål, og derfor blir også fundamentene enklere og det blir færre helikopterturer. Vi anslår en besparelse på 25-30 % sammenlignet med våre ordinære selvbærende master.

2. Utvikle lettere strømmaster i aluminium eller kompositt

Komposittmast

Mange av våre kraftledninger blir bygget langt fra veier, slik at det er nødvendig å frakte materiell inn med helikopter. Lettere master gir færre helikopterturer. Dagens selvbærende bæremaster i stål veier i snitt 12 tonn, en utvendig bardunert stålmast ca. 7 tonn og en bæremast i glassfiberarmert kompositt vil kunne komme ned til under 5 tonn.

 

3. Bruke prefabrikkerte fundamenter slik at vi kan bygge master om vinteren når det er frost

På vinterstid kan kulden hindre herding av betongfundamenter. Med prefabrikkerte fundamenter forlenges byggesesongen og vi kan dermed gjennomføre prosjektet raskere. Dette bruker vi på Ofoten-Balsfjord og vi beregner at vi sparer nærmere 400 millioner.

Se film av prefabrikkerte mastefundament her

 

4. Bruke robot til å montere av flymarkører

Nye krav til å merke kraftledninger for flytrafikk gjør at Statnett må montere flymarkører på 600-700 luftspenn. Nye og lettere flymarkører som blir montert ved hjelp av en robot, gjør dette arbeidet mye mer effektivt.

 

Statnett bruker roboter til å montere flymarkører

5. Bruke droner i stedet for helikopter til noen byggeoppdrag og når vi overvåker kraftlinjene.

For en del oppdrag kan vi etter hvert bruke droner i stedet for helikopter, eller droner i stedet for at medarbeidere må klatre opp i masten. Dette blir både raskere og billigere.

6. Ta i bruk nye typer liner som kan overføre mer strøm

Høykapasitetliner har høyere kapasitet enn de linene vi vanligvis bruker og gir mindre overføringstap. I noen tilfeller vil vi med denne linetypen også kunne gå fra tre til to ledere per fase og gi besparelser på ca. 0,5 millioner kroner per km.
Høytemperaturliner tåler høyere temperaturer, og det kan overføres mer strøm. Dette kan være spesielt kostnadseffektivt på spenningsoppgraderinger, der vi kan bruke eksisterende master i stedet for å rive og bygge nytt.
På lengre sikt kan superledere bli aktuelt. Superledende materialer nedkjølt i flytende nitrogen kan på sikt gjøre det mulig å operere på et lavere spenningsnivå, noe som kan bli særlig aktuelt for urbane strøk.

7. Digitalisere anlegg i transformatorstasjoner slik at de kan håndtere store datamengder samtidig som de tar mindre plass

Dette er et viktig steg mot et mer digitalisert kraftsystem.

Kostnadseffektivisering på mange områder

Ved å ta i bruk nye metoder, materialer og ny teknologi beregner vi å spare nærmere to milliarder kroner innen 2025. Dette kommer i tillegg til de gevinstene vi får f.eks. gjennom vårt arbeid med å velge de konseptene som er mest lønnsomme for samfunnet, investere i rett prosjekt til rett tid, utvikle et leverandørmarked med tilstrekkelig konkurranse, utvikle kontraktmodeller og intern ekspertise i våre anskaffelser og et gjennomgående internt effektiviseringsprogram.


Til toppen