Nettdrift er en balansekunst

Foto: Morten Brakestad

Kraftsystemet

Driften av kraftsystemet er en balansekunst, hvor man må sørge for umiddelbar balanse mellom forbruk og produksjon og hvor hendelser, flaskehalser og skiftende forhold holder de ansatte på Landssentralen hos Statnett i ånde 24 timer i døgnet, hele året.

– Strøm i stor skala kan ikke lagres, men må produseres i det øyeblikket den brukes. En viktig oppgave er derfor å passe på at kraftsystemet holder seg innenfor rammen av de fysiske lovene, slik at elektrisiteten kan komme frem, sier Idar Gimmestad, leder for Landssentralen til Statnett.

 

Landssentralen er bindeleddet mellom kraftmarkedet og kraftsystemet, og sørger for at helheten blir ivaretatt.

 

BALANSE er spillet hvor du har ansvaret for å bygge og balansere strømnettet. Les mer og last ned!


I regional- og sentralnettet finnes en stor mengde flaskehalser der driftssikkerheten kan bli utfordret. Landssentralen overvåker og håndterer mer enn 200 av dem til enhver tid.

 

– For å avlaste disse flaskehalsene foretar vi mellom 6 000 og 10 000 reguleringer i året. Det vil si at vi øker eller reduserer produksjonen på kraftverk innenfor et område for å redusere flyten i nettet. Vi har også avtaler med enkelte industriforbrukere om å redusere forbruket ved behov. Situasjonen varierer fra time til time og fra minutt til minutt, så dette er en oppgave som krever døgnkontinuerlig oppmerksomhet, sier Gimmestad.

Når flyten i kraftnettet er innenfor grensene, og balansen mellom produksjon og forbruk er perfekt, oppstår et øyeblikks magi.
– Idar Gimmestad, leder for Landssentralen

– Det er ingen automatikk som hindrer overbelastning i nettet. Den jobben må vi gjøre selv. Oppgaven er egentlig å sørge for at hele leveransekjeden frem til forbruker skal være sikker. Gjennom et godt apparat av såkalt systemvern har vi i realiteten økt kapasiteten i nettet betydelig, uten å bygge nye linjer. Dette har gitt enorm samfunnsøkonomisk gevinst, men også et mer komplekst system, påpeker Gimmestad.

 

– Eksport og import hjelper de systemansvarlige nettselskapene i alle landene med å sørge for tilstrekkelig kraftforsyning til enhver tid, og vi holder en løpende dialog med våre nordiske kolleger for å samordne oss på tvers av landegrensene, sier Gimmestad.

Idar Gimmestad leder Landssentralen til Statnett – bindeleddet mellom kraftmarkedet og kraftsystemet.

Nordisk samarbeid

Frekvensen er en indikator på ubalanse mellom produksjon og forbruk, og i Norden skal den være på 50 hertz. I det nordiske kraftsystemet er det et mål at balansen i nettet skal være så god at vi i mindre enn 10 000 minutter per år skal være utenfor det frekvensbåndet som definerer akseptable normalnivåer, som er 50,1 og 49,9 hertz.

 

– Det klarer vi nok ikke helt. Men hittil i år har vi hatt den beste frekvenskvaliteten siden 2009. Vi har brutt en trend, og det er viktig. Felles regulerkraftmarked i Norden er til stor hjelp i dette arbeidet. Det innebærer at ledige produksjonsressurser kan benyttes på tvers av landegrensene i Norden.I tillegg kjøper vi inn automatiske reserver fra produsentene hver dag, slik at noe av balanseringsjobben skjer automatisk.

 

– Når flyten i kraftnettet er innenfor grensene, og balansen mellom produksjon og forbruk er perfekt, oppstår et øyeblikks magi. Utfordringen er å få slike øyeblikk til å vare. Det er en kompleks oppgave, som fordrer enda bedre styringsverktøy rettet mot både forbruks- og produksjonssiden, forteller Gimmestad.


– Produksjonen endrer seg hele tiden, og det skjer ikke i takt med forbruket. Slik kraftsystemet utvikler seg, med mer uregulerbar kraftproduksjon og flere kabler mot utlandet, ser vi at det blir stadig viktigere å sørge for at det alltid finnes tilgjengelige reguleringsressurser. Den økte kompleksiteten øker også behovet for gode IT-verktøy som gir oss oversikt over alle endringer i kraftsystemet minutt for minutt, avslutter Idar Gimmestad.

 

Se hvordan ett enkelt strømutfall i Norge kan gi ringvirkninger og konsekvenser for hele Norden:

 


Til toppen