Kulturminner og kraftledninger

Foto: Juho Kanto

Når en ny kraftledning skal bygges, er man pålagt å kartlegge kulturminner langs traséen. Det gir verdifull informasjon om historien i regionen man skal bygge. Samtidig kan det oppstå et behov for å frigi kulturminnet for utbygging, da må kulturminnemyndighetene avgjøre.

 

Kulturminner

Lov om kartlegging er hjemlet i kulturminneloven (§9 Undersøkelsesplikt).

Alle kulturminner som stammer fra før år 1537 (over 500 år gamle) er automatisk fredet. Det samme er samiske kulturminner eldre enn 100 år.  I enkelte områder utgjør dette svært mange.

Fylkeskommunen og Sametinget utfører oftest undersøkelsene og kan gi anbefaling om dispensasjon etter kulturminneloven (§8) der det er konflikt mellom kulturminner og våre anlegg.

De fleste kulturminner som blir funnet merkes og registreres, både på stedet og elektronisk, for å hindre at de berøres i anleggsarbeidet. Enkelte ganger endres traséen for å ivareta et funn, og av og til må man søke om å få frigitt kulturminnet til utbygging.

 


Alle kulturminner som stammer fra før 1537 (over 500 år gamle) er automatisk fredet. Det samme er samiske kulturminner eldre enn 100 år. I enkelte områder utgjør dette svært mange.

Automatisk fredede kulturminner har et sterkere vern og Riksantikvaren behandler søknader om dispensasjon. Der det fattes vedtak om at kulturminnet kan gå tapt, innebærer det ofte et vilkår om utgraving og dokumentering først. Utgravingene utføres av de regionale museene før oppstart av anleggsarbeid. Da blir kulturminnet behørig registrert, tatt bilde av, tatt prøver av jordsmonn m.m. for å avdekke alder. Om Riksantikvaren ikke gir medhold i dispensasjon kan man anke til Klima- og miljødepartementet.


For kulturminner som ikke er automatisk vernet er det Fylkeskommunen som kan behandler dispensasjonssøknad.

 

Nyere krav til utredning

Kulturminneloven kom på begynnelsen av 1980-tallet, så anlegg bygget før den tid er ikke undersøkt for kulturminner. Når anleggene når sin tekniske levealder, og Statnett ønsker å bygge ny nytt, vil krav til kartlegging av kulturminner utløses. Slik får man historiske kunnskaper i området som allerede er tatt i bruk til nyere anlegg.

 

Ny 420 kV kraftledning inn til Finnmark


Under planlegging av ny kraftledning inn til Finnmark iverksatte Statnett kartlegging av både Samiske og Norske kulturminner. Statnett engasjerte Sametinget, Finnmark Fylkeskommune og Troms Fylkeskommune til å utføre arkeologiske undersøkelser (§9-undersøkelser) innenfor sine respektive ansvarsområder for å kartlegge hittil ukjente kulturminner i planområdet.

Under planlegging av ny kraftledning inn til Finnmark iverksatte Statnett kartlegging av både Samiske og Norske kulturminner. Foto Ruijan Kaiku

Sametinget utførte arkeologiske undersøkelser over tre år, fra 2010 – 2012, og for hele traséen fra Balsfjord til Hammerfest. De registrerte ca 1500 kulturminner langs den planlagte kraftledningstraséen, hvorav 26 av disse var tjæremiler.

Finnmark Fylkeskommune utførte arkeologiske undersøkelser for Alta, Kvalsund og Hammerfest i årene 2010 og 2011. De registrerte totalt ca 40 lokaliteter og 60 enkeltminner. Av disse ble det registrert tre tjæremiler (én overlappende med funn fra Sametinget). 

Troms Fylkeskommune utførte arkeologiske undersøkelser i 2010 og 2011 langs traseen i Troms: Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner. De registrerte totalt ca 380 kulturminner, hvorav én tjæremile.

  

Tjæremile

Ei tjæremile er en ingeniørkunst for å utvinne tjære av tyrirøtter fra furu. Den bygges opp over flere dager, og brenner i flere dager, med resultat at av tjære renner ut under bålet.
Tjære ble brukt til å impregnere båter, hus, fiskegarn mm.

Foto: Juho Kanto

 

Totalt er det registrert 29 tjæremiler og kun én av disse ble søkt frigitt for utbygging. Det var en tjæremile som lå midt på området hvor ny stasjon var planlagt. Søknad ble sendt til Finnmark Fylkeskommune som er myndighet for norske kulturminner som ikke er automatisk fredet. De krevde utgraving og dokumentasjon før frigivelse. I 2012 engasjerte Statnett derfor Finnmark Fylkeskommune til å forestå utgraving og dokumentasjon, samt at Tromsø museum ble engasjert til å føre rapport om tjæremilen.

Som følge av at Statnett fikk registrert så mye historisk info om tjæremilen, initierte vi et arbeid for å få laget en modell av tjæremilen til Alta Museum. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Kvenforeningen, Alta kommune og Alta museum. På kvenfolkets dag, 16.mars 2018 åpnet utstillingen "Fururøtter og Altas kvenske røtter". I filmen ser vi kunstneren Anna Richardson fra Mylta Design legge siste hånd på verket.

Ny kraftledning har bidratt til at ukjent historie blir registrert. Spesielt strekningen fra Balsfjord til Alta har vært lite utredet tidligere. Svært mange nye kulturminner er avdekket, men det er kun kulturminner som vil gå tapt som blir gravd ut, utredet og dokumentert fullstendig. I dette tilfellet gjelder det tjæremilen på Skillemoen.

Paradoksalt nok medførte tapet av kulturminnet til at man fikk informasjon om kvenenes historie i regionen som man tidligere ikke har hatt.


Til toppen