Geit på jobb for Statnett

Geiter på jobb for Statnett

Foto: Statnett

Klima

I to år har Statnett forsket på om geiter kan gjøre jobben motorsaga har gjort under strømledningene våre.

Åpning av gjengrodde landskap

Menyen til geitene kan bestå av en stor del trær, der over halvparten av fôropptaket består av løv, bark, einer, kjerr og lyng. Den er kjent for å være svært hard med skogen, og er nettopp derfor svært godt egnet til åpne gjengrodde landskap.


Trær under og i nærheten av kraftledninger må jevnlig hogges for å unngå overslag av strøm fra kraftledningene eller at de faller over ledningen og vi får strømbrudd. Dette gjøres vanligvis ved jevnlig manuell hogst, men nå undersøker Statnett om geiter kan gjøre jobben vel så effektivt!


Kraftledningene våre går over lange strekninger, og hogst må begrenses til ryddebeltet under og ved siden av ledningen. For å sikre et tilstrekkelig beitetrykk, må geitene oppholde seg på samme område over tid før de kan flyttes til neste område. Tradisjonelt har man brukt gjerder til dette, men nå kan ny GPS-teknologi gjøre jobben ved et tastetrykk.

Geiter på jobb for Statnett. Foto: Statnett

Elektronisk trådløse gjerder

Nofence er et elektronisk trådløst gjerdesystem som sier ifra med en pipelyd når dyret nærmer seg en usynlige grense, og gir til slutt et lite elektrisk støt hvis dyret ikke snur. Selskapet bak teknologien er norsk, og systemet består av en solcelledrevet klave med GPS-teknologi og et digitalt kart. Går dyra over den opptegnede nofencegrensa og inn i varslingsfeltet vibrerer klaven og begynner å pipe som varsel om strømstøt. Geitene lærer fort hva signalene fra klaven betyr og snur for å unngå strømstøtet. Slik holder geitene seg innenfor grensa på det opptegnede beitet.

Statnett gjennomførte i 2016 og 2017 et innledende beiteprosjekt med Nofencegeiter for å undersøke om dette kan være en egnet metode for å forhindre gjengroing under strømledningene våre. Konklusjonen var at teknologien var godt egnet for formålet, da geitene lett lot seg flytte langs traséen og holdt seg der de skulle være. Mattilsynet godkjente høsten 2017 kommersiell bruk av Nofence-teknologien, noe som har åpnet for en videreføring av prosjektet for å se hvor kostnadseffektivt geitene rydder sammenlignet med manuell hogst.

Forklaring av hvordan Nofence, elektronisk trådløst gjerdesystem, fungerer.

Flere geiter ansettes de neste årene

Prosjektet er planlagt over tre beitesesonger, fra 2018 – 2020. Her vil geitene flyttes langs ulike traséer i områder ved Isfjorden, der Statnett har flere kraftledninger gjennom variert terreng. Det er gjennomført prøvehogst ved noen flater, slik at vi kan sammenligne effekten av beiting på delvis gjengrodde områder med effekten når de får gå løs på ferske hogstflater. Vegetasjon og tilvekst registreres ved faste målepunkter, og det tas fotodokumentasjon gjennom hele prosjektet. Målet er å få noen gode indikatorer på hvor, når og under hvilke forhold geiter kan egne seg som linjeryddere:

  • Hvor mange beitesesonger trengs for å få en langtidseffekt
  • Optimalt antall geiter, beitetid per område og størrelse på beiteområde
  • Behov for tilrettelegging av nye beiteområder (leskur, vanntilgang, sørge for at geitene har det bra på jobb)
I to år har Statnett forsket på om geiter kan gjøre jobben motorsaga har gjort under strømledningene våre. Foto: Statnett

Nybrottsarbeid

Når et område begynner å bli beitet ned, ser vi at geitene trekker mer ut mot randsonene av beiteområdet. Geitene lærer seg til at de kan beite 5-10 sekunder i varslingssonen før de går tilbake igjen til beiteområdet, noe som medfører en prosentvis økning i lydsignal når tilgangen på mat i beiteområdet minker. Programvaren gir oss oversikt over antall signal fra klaven geitene utløser, og dette kan potensielt være en god indikator på når beiteområdet bør flyttes. Denne måten å drive kraftlinjerydding på har ikke vært systematisk undersøkt tidligere, og prosjektet vil evalueres når erfaringene fra årets beitesesong foreligger.

Vi har per i dag 25 geiter ute i arbeid, og i 2019 og 2020 vil antall tilgjengelige dyr være mellom 50 og 100. Foto: Statnett


Prøveflatene der det er utført nyrydding av skog ligger både i og utenfor beiteområdene. Vi kan da sammenligne beiteffekt mellom nyryddede og mer gjengrodde områder, og samtidig sammenligne gjenvekst i nyryddede områder med og uten beiting. Dersom stammeskudd beites ned betydelig raskere enn etablerte trær og kratt er dette en klar indikasjon på at beiteffekten er bedre i traseer hvor det nylig er utført flatehogst. Dette vil i så fall være en viktig faktor for planlegging av oppstartstidspunkt for fremtidige beiteprosjekt. 


Til toppen