Lovverk

I Stortingsproposisjon nr 100 (1990-1991) la regjeringen frem forslag om opprettelse av statens kraftproduserende foretak Stakraft SF og statens sentralnettsforetak Statnett SF etter ny lov om statsforetak.

Viktig dokument:

Innst.S.nr.83 (2001-2002): Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om gjennomgang av Statnett SFs organisering og oppgaver.

 

 

Vedr. omorganisering av forvaltningsbedriften Statkraft til statsforetakene Statnett SF og Statkraft SF

Om Stortingsproposisjon nr. 100 (1990-1991): Regjeringen la i denne proposisjonen frem forslag om opprettelse av statens kraftproduksjonsforetak Statkraft SF og statens sentralnettsforetak Statnett SF etter ny lov om statsforetak.

 

Omorganiseringen skjedde med grunnlag i energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Energiloven la det rettslige grunnlaget for en effektivisering av kraftmarkedet og en mer fleksibel bruk av kraft.

Statnett ble stiftet 20. desember 1991, etter stortingsvedtak 8. november samme år. Foretakets virksomhet startet 1. januar 1992.

 

Statnett SF eies av staten ved Olje- og energidepartementet, og olje- og energiministeren er foretaksmøte (generalforsamling) i Statnett SF.

 

 

Viktige dokumenter:

Ot.prp. nr. 32 (1990-1991)
St.prp. nr. 100 (1990-1991)
Innst. S. nr. 28 (1991-1992)
Forhandlinger i Stortinget av 8.11.91

 

 

Statsforetaksloven

Om statsforetaksloven: Loven tok sikte på å etterkomme et behov for blant annet større forretningsmessig handlefrihet i statseide selskaper og forvaltningsbedrifter som driver næringsvirksomhet som ledd i en overordnet sektorpolitisk målsetting.

 

Til grunn for loven legges det blant annet at foretaket skal være eget rettssubjekt og at statens eieransvar forvaltes av et foresatt departement. Staten skal være eneeier av foretaket og har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Siste paragraf ble imidlertid endret ved lov 20. desember 2002. I den nye Statsforetaksloven heter det:

 

"Staten hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Staten plikter ikke å gjøre innskudd i foretaket eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen." (Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 88 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

 

Videre er Statsforetak ikke undergitt Stortingets bevilgningsmyndighet. Loven bygger på at det fastsettes en klar myndighetsfordeling mellom staten som eier av foretaket og foretakets ledelse.

 

 

Viktige dokumenter:

Lov om Statsforetak av 30.8.91 nr. 71
NOU 1991:8
Ot.prp. nr. 32 (1990-1991)
Innst. O. nr. 67 (1990-1991)

 

 

Energiloven

Om Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (Energiloven): Loven danner det rettslige grunnlaget for en effektivisering av kraftmarkedet og en mer fleksibel bruk av kraft. Lovreglene legger til rette for at organiseringen innen energiforsyningen sikrer en samfunnsøkonomisk riktig tilpasning i produksjon og forbruk. Lovreglene skal kunne nyttes for å fremme energiøkonomisering.

Omsetningen av kraft var tidligere vært lite fleksibel og har resultert i store prisforskjeller. Etableringen av et marked skulle både styrke og supplere den ordinære planleggingen.

 

 

Viktige dokumenter:

Energiloven av 29.6.90 nr. 50

 

NOU 1985:9 Energilovgivningen
Forskrift til energiloven av 7.12.90 nr. 959
 

Ot.prp. nr. 43 (1989-1990)
Ot.prp. nr. 60 (1992-1993) Om beredskap

 

Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) Endringer i Energiloven

 

 

Systemansvaret

Statnett SF er av myndighetene pålagt det overordnede ansvaret for driftskoordineringen. Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet og konsesjon for å utøve systemansvaret definerer nærmere Statnetts ansvar.

 

 

Viktige dokumenter:

Forskrift om systemansvar (NVE, mai 2002)

 

 

Utenlandshandel med elektrisk kraft

Om Stortingsproposisjon nr. 81 (1991-1992) - Omorganisering av utenlandshandelen med elektrisk kraft: Utenlandshandelen med kraft skal bidra til en rasjonell utnytting av de norske vannkraftressursene innenfor de miljømessige rammer som fastsettes i konsesjonsbehandlingen.

 

Ved en endring i energiloven med virkning fra 01.07.2013 slås det fast at kun den systemansvarlige kan eie og drive utenlandsforbindelser.

 

 

Viktige dokumenter:

St.meld. nr 9 (2000-2001) Kraftutvekslinga mellom Noreg og Danmark

Innst. S. Nr 93 (2000-2001) Kraftutveksling Danmark

Prop 113 L

 

 

Skattlegging av kraftforetak

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. (§ 18-8. Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven § 18-2 fjerde ledd, § 18-3 tredje ledd b og sjette ledd a, § 18-4 annet ledd og § 18-5 sjette ledd)

Ot.prp. nr. 23 (1995-1996)
Ot.prp. nr. 47 (1999-2000)

 

 

Elektromagnetiske felt og helse

Elektromagnetiske felt og helse
Forslag til en forvaltningsstrategi: NOU 1995:20

 

 

Energi- og kraftbalansen

Energi- og kraftbalansen mot 2020
NOU 1998:11

 

 

Om energipolitikken

Om energipolitikken
St. meld. nr. 29 (1998-1999)

 

 

Inntektsregulering

Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester
(OED, 11 mars 1999 nr 301)

Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer
(OED, 11 mars 1999 nr 302)



Nettmeldingen

St.meld. 14 (2011-2012), "Vi bygger Norge – om utbygging av strømnett» blir også kalt Nettmeldingen. Meldingen støtter utvikling av sentralnettet og går inn for mer effektive beslutningsprosesser for nye nettprosjekter. 

 

Etter regjeringens vurdering er konsekvensene av å bygge for lite nett større enn konsekvensene ved å overinvestere. Samtidig pekes det på at selv om planlegging og konsesjonsbehandling av kraftledninger fortsatt skal være omfattende og grundige prosesser, må tidsbruken reduseres.

Meldingen foreslo en del endringer i beslutningsprosessen. Blant annet ønsket regjeringen en tidlig politisk involvering og å heve vedtaksmyndigheten til Kongen i statsråd. NVE er fortsatt den sentrale energimyndigheten i konsesjonsbehandlingen, i tillegg skal en ekstern tredjepart gå gjennom et prosjekt før det sendes til myndighetene for konsesjonsbehandling. Regjeringen påpeker i meldingen behovet for at nettselskapene involverer interessenter og berørte tidlig, slik at de får muligheten til å være med under hele prosessen.

I meldingen skrives det også at det er positivt om nettselskapene finner løsninger som øker overføringskapasiteten uten vesentlige nye inngrep, slik som spenningsoppgraderinger kan gi. I tillegg fremhever meldingen at kraftutveksling er viktig for norsk forsyningssikkerhet og bidrar til en god utnyttelse og å ta vare på verdiene i den norske vannkraften.

 

Du kan lese Nettmeldingen på Regjeringen.no

 

Publisert - Sist oppdatert