Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet:

Hvordan blir grunneiere og andre rettighetshavere kompensert for de ulempene som oppstår ved denne kraftledningen?

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes.

 

Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6.

 

Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22.

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

  • Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
  • Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.
    Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

 

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

I hvilken grad berører kraftlinjen områder med inngrepsfrie områder?

Inngrepsfrie områder defineres ut fra hvor langt det er til et teknisk inngrep (vei, kraftledning, hus etc.), og i kartene over inngrepsfrie områder, såkalte INON-kart, skilles det mellom områder som er fra tre km til fem km fra nærmeste inngrep.

 

Kraftledningen mellom Sima og Samnanger er planlagt slik at den i svært liten grad kommer i konflikt med inngrepsfrie områder; i stor grad går den nærme veier, oppdemte vann, andre ledninger etc. Den fører ikke til noen reduksjon av inngrepsfrie områder i kategorien mer enn 5 km til nærmeste inngrep. Reduksjonen av områder med tre - fem km til tekniske inngrep er liten (0,56 km2).

Vil byggingen av kraftledningen få negative følger for dyre- og fugleliv?

Et hvert inngrep har konsekvenser for dyre- og fugleliv. Gjennom konsesjonsprosessen blir dette kartlagt, slik at ledningen kan planlegges med så små konsekvenser som mulig. Eksempler på tiltak kan være tilpassing av traséen, merking av liner for å unngå kollisjon og å ta vekk topplinen på enkelte strekninger. I etterkant av konsekvensutredningen har Statnett utført ornitologiske undersøkelser både i 2009 og 2010 for å kunne ta nødvendige hensyn i forbindelse med anleggsarbeidet.

Hvilke planer er det i regionen for ny kraftproduksjon?

Det er planer om småkraftverk og vindkraftverk. Dette er produksjon som ikke kan reguleres etter forbruk, men som produserer strøm når det er vann i elvene eller når det blåser. På sommertid er det allerede nå perioder med så mye produksjon at nettet ikke klarer å føre overskuddet ut av området.

Er det bare Bergen som vil nyte godt av denne kraftledningen?

Sima – Samnanger vil sikre hele området mellom Fardal og Sauda en tilfredsstillende forsyningssikkerhet, både om vinteren og ved vedlikehold i sommerhalvåret. Dette legger til rette for en videre utvikling av området, tilflytting av mennesker og bedrifter. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av Hordaland i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.

Er mastene som bygges i Hardanger spesielt store og høye?

Mastene som bygges her er de samme som benyttes andre steder i landet. Vi har allerede rundt 30.000 slike master i Norge. Nedenfor finnes en komplett oversikt over mastehøydene på de drøyt 270 mastene som nå er under bygging i Hardanger. (Høyden er oppgitt fra bakkenivå opp til kablene – i tillegg kommer et ”spir” på mastene på mellom 2 og 4 meter).


15m: 1stk mast, 16m: 11 stk, 17m: 13 stk, 18m: 9 stk, 19m: 7 stk,
20m: 18 stk, 21m: 11 stk, 22m: 18 stk, 23m: 26 stk, 24m: 14 stk,
25m: 23 stk, 25m: 16 stk, 27m: 20 stk, 28m: 17 stk, 29m: 18 stk
30m: 15 stk, 31m: 8 stk, 32m: 8 stk, 33m: 7 stk, 34m: 5 stk, 35m: 3 stk
36m: 4 stk, 37m: 2 stk, 38m:1 stk


Inkludert spir, vil det da være maksimalt sju master på over 40 meter. De fleste mastene vil være på mellom 25 og 30 meter.

Hvem utredet sjøkabelalternativet?

Olje- og energidepartementet opprettet fire utvalg for å få en uavhengig gjennomgang av sjøkabelalternativet i Hardanger. De fire utvalgene var som følger:

 

Utvalg 1: Tekniske, økonomiske, miljømessige og andre relevante forhold knyttet til en sjøkabelløsning

  • Leder: Professor emeritus Roland Eriksson ved Kungliga tekniska   
      høgskolan i Stockholm (KTH).
  • Øvrige medlemmer: Inga Bruteig (Forskningssjef NINA), Kari Sletten (Forsker NGU), Vigeir Bunæs (Operasjonsleder, Install It)


Utvalg 2: Virkninger for kraftsystemet ved kabling

  • Leder: Professor Göran Andersson, Direktør for EEH-Power Systems Laboratory i Zürich.
  • Øvrige medlemmer: Arne Torstein Holen (professor NTNU), Professor Liisa Haarla (Aalto-universitetets tekniska högskola, Esbo, Finland)


Utvalg 3: Konsekvensene av at en eventuell sjøkabel vil ta lenger tid enn en luftledning

  • Leder: Professor Fridrik Baldursson ved School of Business, University of Reykjavik.
  • Øvrige medlemmer: Olvar Bergland (1. amanuensis, UMB), Cathrine Hagem (Forsker (dr.polit), SSB)


Utvalg 4: Samfunnsøkonomiske virkninger av sjøkabelalternativet

  • Leder: Professor Arild Hervik ved avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag ved Høyskolen i Molde.
  • Øvrige medlemmer: Ann Lisbet Brathaug (seksjonssjef, SSB), Kåre Petter Hagen (professor NHH)

 

Regjeringen inviterer også Hardangerrådet og andre berørte kommuner til dialog underveis i denne prosessen. Alle utvalgene har hatt egne kontaktmøter med de berørte kommunene. Kommunene ble også invitert til å diskutere den endelige utformingen av den vedtatte traseen.

 

De 4 utredningene kan du lese på OED sine nettsider. Departementet avholdt høringsmøte for alle de involverte lokale og regionale instanser 10.februar 2011.

Hvorfor søkte dere ikke om å legge sjøkabel?

Stortinget har gitt Statnett i oppgave å sørge for at alle får strøm til enhver tid til en overkommelig sentralnettleie. Det innebærer blant annet at Statnetts utbygginger skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, utredningene viser at sjøkabel lå utenfor våre rammer,og søkte derfor ikke på dette. Derfor søkte Statnett konsesjon på luftledning som er en løsning som ligger innenfor myndighetenes retningslinjer.

Har dere utredet sjøkabel som alternativ?

Sjøkabel har blitt utredet og vurdert tidligere. Det er gjort tre vurderinger av sjøkabel:

  • mars 2006: MultiConsults rapport finner du her
  • januar 2007: Tilleggsutredning for 420 kV ledning Sima-Samnanger finner du her
  • september 2009: Oppdatert teknisk/økonomisk gjennomgang finner du her

Hvorfor trengs det flere ledninger til Bergen?

Strømforsyningen inn til deler av Hordaland med Bergen er svært sårbar. Gjennom kalde og tørrevintre, slik som den vi hadde sist vinter, tilfredsstiller ikke strømforsyningen til dette området de standardene som det er vanlig å legge til grunn i vestlige land. Det går i dag bare to ledninger inn mot området; en fra Sunnhordaland og en fra Sogn. Når det er tørt og kaldt brukes det mer strøm i området enn det blir produsert der. Og det brukes så mye mer at ingen av de to ledningene som frakter kraft inn dit, kan greie transporten alene. Dersom det skulle bli en feil på en av ledningene – eller på anlegg som er viktige for disse ledningene, må forbrukere kobles fra for å unngå overbelastninger og enda mer omfattende og langvarige strømbrudd. Om lag 35 000 husstander vil bli koblet ut.

 

Vinteren 2010 var det til sammen to måneder (58 døgn) hvor strømforsyningen var svært sårbar. Statistisk sett var det da 50 % sannsynlighet for slik forbruksutkobling. Det mener Statnett, som har ansvaret for å sikre at alle har sikker tilgang til strøm, er en uholdbar situasjon.

 

Sima-Samnanger-ledningen vil gi høy overføringskapasitet, bli fleksibel mot fremtidige forbruksendringer og gi rom for vedlikehold og senere ombygging av eksisterende ledninger. Ledningen vil også gi økt kapasitet ut av regionen i sommerhalvåret, slik at det blir mulig å realisere planer om ny fornybar produksjon.