Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet:

Hvorfor bygges Ørskog - Sogndal?

Statnett har bygd en ny 420 kV-linje mellom Ørskog i Møre og Romsdal og Fardal i Sogn og Fjordane for å sikre Midt-Norge en god strømforsyning og styrke nettet for å realisere ny småkraft og fornybar kraftproduksjon på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane.


Energiunderskudd på 7 TWh


Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har et energiunderskudd på ca. 7-8 TWh (terawatt timer) i et normalår. 7 TWh tilsvarer et årlig forbruk på 400.000 eneboliger med et gjennomsnittlig forbruk på 20.000 kWh per år. Når energiunderskuddet blir så stort, betyr det at det eksisterende nettet blir belastet hardere og faren for at en feil oppstår blir høyere.

 

Manglende kapasitet for ny kraftproduksjon


I Sogn og Fjordane og på Sunnmøre har ikke nettet lenger kapasitet til å ta inn ny kraftproduksjon. Det vil si at småkraftverk og ny fornybar energiproduksjon ikke vil bli realisert før man får bygget nye overføringslinjer. Bare i Sogn og Fjordane ligger det nå ca. 100 småkraftprosjekt på vent for behandling hos NVE. En ny ledning mellom Ørskog og Fardal er det tiltaket som er mest robust for å møte framtidige endringer av produksjon og forbruk i regionen.

Når kan linjen stå ferdig?

Ørskog-Sogndal ble satt i drift 6.desember 2016.

Hvilke planer er det i regionen for ny kraftproduksjon?

I Sogn og Fjordane er det 80 småkraftverk (1-10 MW), 12 mini- mikrokraftverk (< 1 MW) og 11 større kraftverk (> 10 MW) som har søknad inne hos Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE).

Når kan småkraft og annen fornybar kraftproduksjon knyttes til nettet?

Ørskog-Sogndal er satt i drift og småkraftaktører kan nå søke om påkobling gjennom sitt lokale nettselskap.

Hvordan blir grunneiere og andre rettighetshavere kompensert?

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes.

 

Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6.
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22.

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

  • Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
  • Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc. 


Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder. 

 

Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Har sjøkabel blitt utredet som alternativ?

Ja, i januar 2007 utførte Multiconsult AS en utredning på oppdrag for Statnett om bruk av sjø- og jordkabel generelt og spesielt på følgende strekninger:


Fardal-Ørskog, ut Hyenfjorden til Lote og mellom Leivdal – Ørskog
Fardal-Ørskog, ut Hyenfjorden til Lote og mellom Leivdal – Ørskog med mulig avslutning i Sætervika etter pålegg fra NVE. Statnett kunne ikke anbefale noen av disse kabelløsningene først og fremst på grunn av kostnadene. En likestrømskabel fra Ørskog til Fardal vil også gå utenom de sentrale deler av Sogn og Fjordane, og man vil ikke få den nytteeffekten som ny ledning vil gi i dette området da småkraft og vindkraft ikke vil få mulighet til å koble seg til nettet. 

 

Kabling mellom Hyen og Lote
Kabling mellom Hyen og Lote utelukker også en mulig fremtidig transformering ved Åskåra. Dersom kabelløsningen skulle legges fra Hyen til Åskåra, vil dette mer en fordoble kostnaden ved denne delen av prosjektet. 

 

Kablingsalternativ mellom Ørskog og Sætervika/Leivdal
Kablingsalternativene mellom Ørskog og Sætervika/Leivdal utelukker en mulig fremtidig transformering i Haugenområdet på Sunnmøre. Statnett ser imidlertid at en sjøkabelløsning på strekningen Ørskog – Sætervika vil ha store miljømessige fortrinn fremfor en luftledning. Men alle de utredete kabelløsningene gjør prosjekt ulønnsomt for kraftsystemet, selv om en også tar hensyn til ikke estimerte nytteeffekter i Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Statnett kan ikke anbefale en slik løsning ut i fra dagens retningslinjer for utbygging av sentralnettet.

 

 

Statnett overleverte i februar 2010 en rapport til Olje- og energidepartementet hvor Statnett utredet alternative løsninger mellom Ørskog og Ørsta hvor utredningsarbeider, helt eller delvis, ble satt bort til eksterne konsulenter. I denne rapporten utredet Statnett også en jord- sjøkabelløsning mellom Store Standal (Ørsta) og Ørskog. Denne rapporten dannet grunnlaget for tilleggssøknaden Statnett sendte i 2010 på bakgrunn av at Olje- og energidepartementet ba Statnett søke denne sjøkabeltraseen.