Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål om Nettplan Stor-Oslo.

Hva er Nettplan Stor-Oslo?

Sentralnettet i og rundt Oslo er gammelt og må fornyes for å møte morgendagens krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og miljøløsninger. Statnett opprettet i 2010 Nettplan Stor-Oslo fordi vi ville ha en åpen prosess og tidlig dialog med omgivelsene i arbeidet med å utvikle en overordnet plan for hvordan hovedstrømnettet i fremtiden kan se ut.


I 2011 presenterte vi behovsanalysen hvor vi identifiserte behovet for å fornye nettet, og i november 2012 presenterte vi alternativanalysen hvor vi la frem ulike nettalternativer for å møte strømbehovet. Totalt mottok vi over 800 innspill fra politikere, næringsliv, organisasjoner, velforeninger og privatpersoner.


November 2013 presenterte vi konseptvalgutredningen med behov og overordnet konsept. Også her ble det gitt mulighet til å komme med innspill til Olje- og energidepartementet.

 

Februar 2015 presenterte vi den overordnede planen for hvordan fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo kan utvikles. Nå skal planen rulles ut. De om lag 30 tiltakene i planen skal utredes grundig før de konsesjonssøkes. I konsesjonsprosessen vil det på vanlig måte åpnes for at interessenter kan komme med høringssvar til myndighetene. Det er myndighetene som til slutt avgjør hva vi får lov til å bygge.

Hva er et sentralnett?

Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som motorveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland.

Statnett har ansvar for å utvikle og drifte kraftsystemet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har til energisektoren.

Hvorfor må dagens hovedstrømnett i Stor-Oslo fornyes?

Gammelt nett og økt strømforbruk krever et mer robust strømnett.

 

Sentralnettet i Stor-Oslo er stort sett bygd fra 1950- til 1980-tallet. Flere av anleggene er gamle og må fornyes. Dette må skje uavhengig av hvor mye strømforbruket øker. Levetiden for ledninger er om lag 70 år og for utstyr i transformatorstasjoner er levetiden rundt 40-50 år. En rekke anlegg nærmer seg denne levetiden. Når deler av nettet er så gammelt, øker sannsynligheten for feil og for at strømbrudd kan skje. Derfor må strømnettet fornyes for å sikre trygg forsyning av strøm til hovedstadsregionen i fremtiden.

 

Siden 1990 er det gjort få investeringer i sentralnettet i Stor-Oslo. Samtidig har strømforbruket økt med mer enn 30 prosent. Det har vært mulig fordi det var god kapasitet i det nettet som da var bygd. Nå har forbruket økt så mye at den ledige kapasiteten er i ferd med å bli brukt opp. Flere av kraftledningene inn til Oslo belastes nå opp mot sin grense i perioder. Kraftsystemet kan ikke takle en tilsvarende forbruksvekst fremover uten at nettet fornyes.

 

En moderne storby som Oslo er helt avhengig av sikker strømforsyning. Konsekvensene av et strømbrudd i Osloregionen vil være stort. Det bor mange mennesker her, mange har strøm som eneste oppvarmingskilde og trikk, t-bane og tog trenger strøm for å komme seg frem. I tillegg er mange sentrale samfunnsinstitusjoner lokalisert her. Derfor må vi få på plass et mer robust strømnett.

Hvor skal sentralnettet fornyes?

Byggingen av et nytt sentralnett i Stor-Oslo vil berøre 35 kommuner i Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland. Dette dreier seg i hovedsak om ombygging av eksisterende anlegg eller i eksisterende traseer. 

Må det bygges nye kraftledninger for å sikre strømforsyningen?

Modernisering vil gi både økt forsyningssikkerhet og færre kraftledninger.

 

For å forsyne en hovedstadsregion i vekst erstattes gamle anlegg med nye. De nye anleggene vil ha økt kapasitet og kunne transportere rundt 60 prosent mer strøm ved i all hovedsak å benytte eksisterende arealer. Oppgradering av nettet muliggjør økt forsyningssikkerhet samtidig som vi kan frigjøre arealer. Ved å modernisere dagens nett vil vi kunne transportere mer strøm med færre kraftledninger.

 

Når vi skal ruste opp sentralnettet i Stor-Oslo vil vi bygge nye "motorveier" av strøm inn til hovedstadsområdet. Da vil vi ikke lenger ha behov for alle de gamle veiene, og noen av disse kraftledningene vil kunne rives. Det vil gi mer arealer til byutvikling, færre master i marka og mindre strøm tapt på vei til forbruker. 

 

Et fremtidig strømnett vil legge til rette for mer klimavennlige løsninger, blant annet elektrifisering av transportsektoren og utfasing av oljekjeler.

Hvorfor skal sentralnettet oppgraderes når energieffektivisering er et mål?

Sentralnettet i og rundt Oslo er så gammelt at det må fornyes selv om strømforbruket ikke skulle øke.

 

Statnett har gjennomført analyser av energi- og effektbehovet i Oslo og Akershus fram mot 2050. Våre analyser rommer en stor grad av usikkerhet. Scenarioene for utviklingen i kraftbehovet mot 2050 spenner fra minus 13 prosent til pluss 60 prosent.

 

Den sterkeste faktoren er befolkningsvekst. I 2040 kan befolkningen i Oslo og Akershus ha vokst fra dagens 1,1 millioner til 1,6 millioner, ifølge SSB. Flere mennesker betyr større boligmasse, flere næringsbygg og mer aktivitet. Befolkningsprognosene rommer selvfølgelig en stor usikkerhet. Men enda større er usikkerheten omkring framtidens energiløsninger i bygg. Gjennom klimaforliket i Stortinget skal oljefyring fases ut, krav til energieffektivisering i bygg skal innskjerpes, og det legges til rette for flere elbiler. Et robust sentralnett er viktig for å redusere klimagassutslipp og luftforurensning.

 

Varmepumper og elbiler erstatter oljefyring og dieselbiler, men øker effektbehovet. Potensialet for energisparing er stort, men stor er også usikkerheten om hvor mye av dette som faktisk vil realiseres. Statnett må ta høyde for denne usikkerheten. Hovedstrømnettet i Stor-Oslo må fornyes, men akkurat i hvilken rekkefølge og hvor raskt det må skje er det forbruksutviklingen som vil bestemme.

Planlegger Statnett for at det ikke blir gevinster av energieffektivisering?

Sentralnettet må fornyes fordi mange av anleggene er gamle, men utviklingen i forbruket vil styre hvor raskt fornyelsen må skje. Derfor vil vi følge forbruksutviklingen tett fremover. I våre prognoser har vi lagt til grunn stor grad av energieffektivisering, blant annet gjennom at boliger bygges etter andre krav enn tidligere og at eldre boliger rehabiliteres og blir mer energieffektive. Dette bidrar til at forbruket vokser langsommere.  

 

Energieffektivisering vil dempe veksten i strømforbruket, men det er vanskelig å si hvor mye. Samtidig vil det være en rekke andre faktorer som drar strømforbruket opp, for eksempel der strøm skal erstatte bruk av oljefyr eller fossilt drivstoff i biler. Vi vil følge utviklingen av forbruket fremover, men sentralnettet i og rundt Oslo er så gammelt, at det må fornyes selv om strømforbruket ikke skulle øke.

Kan Nettplan Stor-Oslo resultere i bedre løsninger for omgivelsene enn dagens situasjon?

Modernisering av hovedstrømnettet vil gi økt forsyningssikkerhet og færre kraftledninger. Når vi skal fornye sentralnettet i Stor-Oslo, vil vi bygge nye motorveier av strøm inn til hovedstadsområdet. Da vil vi ikke lenger ha behov for alle de gamle veiene, som dagens ledninger kan sammenlignes med. Først når sentralnettet er oppgradert vil vi kunne rive rundt 300 kilometer med kraftledninger. Det vil gi mer arealer til byutvikling, færre master i marka og mindre strøm tapt på vei frem til forbruker.

 

Nytt mastedesign kan sette mindre visuelt preg på omgivelsene, og ta mindre plass enn dagens ledninger. Også kabel kan bli aktuelt for å frigjøre arealer eller redusere det visuelle inntrykket. Stortinget vedtok juni 2012 at sentralnettet på 300 og 420 kilovolt i hovedsak skal bygges som luftledninger. Unntakstilfeller er der luftledninger er teknisk vanskelig eller umulig, eller dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenlignet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen på om det blir aktuelt å bygge jordkabel på enkelte av forbindelsene vil vi få når myndighetene gir endelig konsesjon. 

Kan Statnett ta estetiske hensyn i utbyggingen?

Det er fremtidens krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og miljøløsninger som står i sentrum når utbyggingen planlegges, men vi vil jobbe for å få til gode estetiske løsninger også både for transformatorstasjoner og kraftledninger.

I de senere årene har Statnett jobbet med å utvikle og teste ut alternative mastetyper med andre estetiske og arealmessige egenskaper enn den standard mastetypen som vi vanligvis bruker når vi bygger nye kraftledninger. Flere av de nye mastetypene egner seg spesielt godt i bymessige strøk, og kan gi estetiske miljøvirkninger.

Er det tatt høyde for fremtidig kraftproduksjon i området vårt når alternativene er utredet?

Ja. Det er gjennomført en egen analyse som har sett på potensialet for ny kraftproduksjon. Formålet med analysen var å utarbeide et grunnlag for å vurdere om ny kraftproduksjon i regionen kan redusere behovet for oppgradering eller bygging av nytt nett i Stor-Oslo. Analysen viser at det er lite sannsynlig at ny produksjon eller lagringsteknologier kan redusere behovet for nett frem mot 2050.

Er det aktuelt med jordkabel i stedet for luftledning?

Jordkabel kan bli aktuelt for enkelte av tiltakene. Stortinget vedtok juni 2012 at sentralnettet på 300 og 420 kilovolt i hovedsak skal bygges som luftledninger. Unntakstilfeller er der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, eller dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenlignet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen på om det er aktuelt å bygge jordkabel på enkelte av forbindelsene vil vi få når myndighetene gir oss endelig konsesjon.

Når blir gamle ledninger revet?

Det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge. Først må vi bygge det nye nettet. Når det er på plass, kan de gamle fjernes. Nøyaktig når det kan skje, avhenger av når det nye nettet er ferdigstilt, som vil kunne skje tidligst i 2030.

Kan man rive mastene og la være å oppgradere nettet?

Nei, oppgraderingen av nettet er en forutsetning for at vi kan rive de gamle ledningene.

Hvem ga innspill på alternativanalysen?

Vi fikk mer enn 800 innspill til alternativanalysen. Det var fra kommuner, fylkesmannen i flere fylker, bydelsutvalg, natur-, miljø- og friluftsorganisasjoner, næringslivsaktører og andre organisasjoner, men også fra enkeltmennesker.

Har innspillene påvirket avgjørelsene dere nå er kommet frem til?

Totalt har samfunnsaktører gitt Nettplan Stor-Oslo innspill i tre runder. Disse har vi tatt med oss i utviklingen av den overordnede planen for hvordan fremtidens hovedstrømnett kan utvikles.

Alle tiltakene i vår overordnede plan må konsesjonssøkes. Berørte parter vil i den forbindelse på vanlig måte få mulighet til å komme med sine synspunkter til myndighetene, som til slutt vil avgjøre hva Statnett får lov til å bygge.

Elektromagnetiske felt

Statnett følger myndighetenes anbefalinger/retningslinjer og vil i de ulike prosjektene utrede i henhold til anbefalingene som er gitt av Statens strålevern.

For mer informasjon om elektromagnetiske felt og Statnetts policy for slike felt kan du lese her.

Hvordan kan vi påvirke utviklingen av Nettplan Stor-Oslo?

Nettplan Stor-Oslo går nå over fra å være et overordnet planprosjekt, til planlegging og gjennomføring av en rekke tiltak. Vår overordnede plan for sentralnettet er å gjennomføre rundt 30 ulike tiltak. Nettplan Stor-Oslo vil nå gå i gang med konsesjonsprosess for hvert enkelt tiltak. Det vil si at vi må utrede hvert tiltak i detalj og søke myndighetene om tillatelse til å få bygge. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er ansvarlig myndighet som behandler konsesjonssøknader. Prosessen skal ivareta at alle sider av saken blir belyst og at alle berørte får mulighet til å uttale seg. Først når vi har fått konsesjon, vet vi hva vi får bygge. 

Mer informasjon på våre prosjektsider. 

Når starter oppgraderingen og i hvilken rekkefølge skjer den?

Den første konsesjonssøknaden for de første tiltakene ble sendt våren 2015. Vi begynner i Oslo med Smestad stasjon og kabelforbindelsen Smestad-Sogn. Videre vil vi fortsette med å søke konsesjon for Sogn stasjon, Liåsen stasjon, kabelforbindelse Sogn-Ulven og Ulven stasjon. Deretter vil vi starte planleggingen av forbindelsene inn til Stor-Oslo vestfra og til slutt planlegge tiltakene nordfra. 

Hvor mye vil oppgraderingen av sentralnettet i Stor-Oslo koste?

Trinn 1 av Nettplan Stor-Oslo, som skal gjennomføres frem mot om lag 2023, er reinvesteringsprosjekter og tiltak som skal sikre økt kapasitet i deler av nettet. Trinn en har en forventet kostnad på 4-6 milliarder kroner. 

 

Trinn 2 og 3 vil være ferdig tidligst i 2030. Forventet kostnad for trinn 2 og 3 er 10-15 milliarder kroner.