Fra 1 pære til 1000 watt - da strømmen kom til Oslo

De fleste av oss tar det som en selvfølge at det er strøm i stikkontakten. Hver dag bruker vi en rekke apparater og maskiner som trenger strøm. Vi er med andre ord avhengige av at strøm 86 400 sekunder i døgnet.

Strømnettets historie

13. desember 1892 ble den elektriske gatebelysningen i Kristiania tent for første gang.

1890: Første elektriske gatelys tennes

Hammerfest var den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. To år senere ble Christiania Elektricitetsværk etablert, og hovedstadens første elektriske gatelys ble tent samme år. Byens innbyggere tok imot elektrisiteten med begeistring, men kunne neppe forestille seg hvor betydningsfull den en gang skulle bli. Prisen til alminnelig forbruk ble i 1892 fastsatt til 75 øre per kilowattime, noe som var skyhøyt på denne tiden. For bedrifter som brukte strøm til industriell produksjon var prisen 25 øre per kilowattime. Til sammenlikning kostet strømmen i 2011 89,2 øre per kilowattime, noe som i 1892 ville tilsvart 2 øre. Kilde: Teknisk ukeblad

1891: Oslo bystyre vedtar dampkraftverk

Folkevandringen førte til at det var god tilgang til arbeidskraft i byene, og industrien tok i bruk maskiner som gjorde produksjonen mer effektiv. Dampmaskiner gjorde at man ikke lenger var avhengig av vannkraft for å bygge fabrikker, og industri vokste frem på steder med god tilgang på råstoffer eller i byer med havn.

Trikken var malt blå og fikk navnet "Blåtrikken".

1894: Oslos første elektiske trikk

I 1894 fikk Oslo sin første elektriske trikk. Selskapet Kristiania Elektriske Sporvei åpnet en rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno. Den hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser. Kilde: Sporveien

Se film om Hammeren Kraftstasjon her.

1900: Hammeren vannkraftverk

I 1900 ble Hammeren vannkraftverk satt i drift etter regulering av Skjærsjøen i Nordmarka. Dette var det første større kraftverket i Norge og ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveien, resten til alminnelig forsyning. Det ble sagt at kraftverket skulle forsyne hovedstadens kraftbehov for all fremtid. I dag dekker kraftverket forbruket til rundt 800 husstander. Kilde: Hafslund og E-CO Energi

Ola og Berte Erdals kraftverk i Vartdal. Foto: Statens nett

1901: Små vannkraftverk

Fra slutten av 1800-tallet vokste det frem mange lokale kraftverk som forsynte industri og husholdninger med elektrisitet i bygder og byer. Norges, og sannsynligvis verdens, eldste vannkraftverk ble bygd i tilknytning til gruvedriften i Senjens Nikkelverk. Nikkelverket ble drevet i Hamn på Senja, som var i drift fra 1872 til 1886. Kilde: Store norske leksikon

1903: Leveranser fra Kykkelsrud

Kristiania kommune var sterkt interessert i leveranser fra Kykkelsrud da de brukte mer strøm enn de kunne produsere selv. Kristiania kommune fikk et gunstig tilbud, men saken vakte stor debatt. Mange nølte med å investere i noe som ennå var lite kjent, på et tidspunkt da byens økonomi ikke var god. Bystyrets behandling av saken varte i ni timer og endte med at kjøpet ble forkastet. Kilde: Hafslund

Kinofilmfremviser – "Perfect" Produsert i 1904 av Dansk Kinematograf Fabrik.

1904: Norges første kino

Norges første kino, Kinematograf-Theateret, lå i Stortingsgaten 12 i Oslo og ble åpnet 1. november 1904. Filmen måtte sveives frem manuelt. Billettprisene var 25 øre for voksne og 15 øre for barn. Kilde: Filmweb og Teknisk museum

Den voldsomme utviklingen i elektrisitetsforbruk i hovedstaden førte også til en veldig økning i utbyggingen av forsyningslinjer. Bildet viser kabelarbeider i Østre Elvebakke i 1915.

1915: Utbredelse i voldsomt tempo

Fra 1900 til 1920 gikk elektrisitetens utbredelse i hovedstadsområdet i et forrykende tempo. Elektrisiteten, som tidligere hadde hatt en svært begrenset utbredelse i hovedstaden, begynte nå å vinne frem i en helt annen utstrekning. Mens kun et fåtall av byens innbyggere hadde elektrisitet ved århundreskiftet, hadde rundt 90 prosent elektrisitet i 1920. Nå brukte man heller ikke elektrisitet kun til belysning, men også til koking og oppvarming. Kilde: Hafslund

1922: Første distriktsoverføring

1922 kom den første ledningen fra en annen region til Oslo, ledningen kom fra Rjukan. I forbindelse med denne ledningen ble Smestad trafostasjon satt i drift. Nore kraftverk i Buskerud stod ferdig i 1928 og skulle forsyne store deler av Østlandet med kraft. I tilknytning til Nore ble det bygd to 132 kV kraftoverføringer, den ene til Oslo og den andre til Slagen ved Tønsberg i Vestfold. Nore-overføringene spilte en viktig rolle i utviklingen av samkjøringssystemet på Østlandet i mellomkrigsårene.

Bilde av NSBs aller første elektriske lokomotiv. Den hadde 940 hestekrefter og toppfart på 70 km/t. Foto: Norsk Jernbaneklubb

1922: Jernbanen elektrifiseres

Den første statsbanen som ble elektrifisert var Drammenbanen, på strekningen Oslo V-Brakerøya. Dette skjedde i 1922. Norsk Hydro hadde da drevet Rjukan-Tinnsbanen elektrisk siden 1911. På 1950- og 60-tallet pågikk det en storstilt elektrifisering av banenettet og i dag har alle strekninger med rutegående togtrafikk på Østlandet (med unntak av Røros- og Solørbanen) elektrisk drift. Kilde: Jernbaneverket

1925: Hallo hallo!

Den offisielle åpningen av de første radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet AS som hadde fått konsesjon av Handelsdepartementet for drift av en radiostasjon for et område på ca. 150 kilometer rundt Oslo. Det første som ble sagt på norsk radio var "Hallo hallo!" Kilde: NRK

1928: Skandinavias første tunnelbane

T-banens historie kan skrives tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet sin trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. Systemet kunne imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som Skandinavias første. Med denne tunnelen kom passasjerene på de vestlige banene raskt til byens sentrum. Kilde: Sporveien

Informasjonskampanjene gikk blant annet ut på å få folk over til elektriske komfyrer i stedet for vedkomfyr.

1930: Elektrisiteten inntar hjemmet

Utover 1930-tallet fikk stadig flere tilgang til elektrisk kraft. Selv om strøm raskt ble allemannseie i Oslo så både lysverkene og produsenter av elektriske artikler seg nødt til å holde store informasjonskampanjer for å få folk til å ta i bruk elektrisitet i stadig større grad, og på riktig måte. I starten ble elektrisitet i hjemmet brukt til belysning, og prisen ble beregnet per lampe. Etter hvert som elektrisiteten ble brukt til andre ting, som strykejern og elektriske komfyrer, ble det behov for en annen beregningsmåte. Da kom vippen, et apparat som sørget for å begrense forbruket ved å bryte strømmen når belastningen ble større enn avtalt. Kilde: Hafslund

Freia-uret har vært en del av bybildet på Karl Johan svært lenge. Foto: Nicola Romagna

1934: Neonlysreklame lyser opp Oslo

Det første neonlyset ble tent i Norge i 1926, men gjennombruddet kom ikke før på 1930-tallet. I 1934 fikk Tiedemands Tobakksfabrikk montert 500 neonrør langs gemiser og oppover kuppelen på Nationalteateret med reklame for sigarettmerket Medina den Milde. Dette økte den allerede eksisterende kritikken mot neonbelysning, som ble kalt vulgært og skrikende. Kritikerne mente at Tiedemands krenket en nasjonal kulturinstitusjon, men Nasjonalteateret valgte å selge reklameplass til Tiedmand fremfor å innskrenke driften. Kilde: Electric artwork

Holsledningen sto klar i 1949.

1946: Protester mot kraftledninger i Nordmarka

Da gaten for den såkalte Holsledningen ble ryddet gjennom Nordmarka i 1942-43 kom det kritikk fra flere hold. I 1946 mobiliserte Oslo og Omland Friluftsråd og hovedstadspressen nærmere 30 000 mennesker til demonstrasjon foran Rådhuset. Aftenposten omtalte saken under overskriften "Nordmarka må ikke ødelegges". Bystyret vedtok med to stemmers margin byggingen av Holsledningene, som sto klar i 1949. Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet

1950: Nye forbindelser til Gudbrandsdalen

For å unngå demonstrasjoner ved videre kraftutbygging, nedsatte Oslo Bystyre en Oslomarka-komité som skulle utarbeide en plan for "i størst mulig utstrekning å skåne friluftsarealene rundt Oslo". I 1950 la komiteen fram sin innstilling. Oslo skulle få kraft fra fem forskjellige deler av landet; Telemark, Numedal, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Østfold. Alle kraftgatene ville berøre ulike deler av marka, noe annet var en umulighet. Oslomarka-komiteens forslag var derfor for det første å velge en mastetype som virket "minst mulig avstikkende i terrenget". Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet

1950: Revolusjonerende nyvinninger

På 50-tallet får mange husmødrene to nyvinninger innen renhold: støvsugeren og vaskemaskinen. Det var nesten noe magisk over dem begge. Med støvsugeren forsvant støv og skitt som ved et trylleslag, og vaskemaskinen gjorde klesvasken til en fest, i alle fall ifølge reklamen: ”… og tenk så morsomt det blir å vaske!” heter det i reklamen for Evalet vaskemaskin. Tidligere måtte de stå i kalde vaskekjellere og legge alt tøyet i bløt dagen før vaskedagen. Elektrisiteten gjorde nå hverdagen mye enklere for veldig mange.

Foto: Teknisk museum

1953: Nusse og Emma

Norges første datamaskin, Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk eller Nusse, så dagens lys i 1953. Maskinen besto av 1000 radiorør, og operatøren kommuniserte med maskinen via hullbånd. Poenget med Nusse var å etablere kunnskap om datamaskiner i Norge, og en av de første anvendelsene var et dataspill. Mot slutten av 50-tallet forsto folk at datamaskiner hadde potensial både til vitenskapelige beregninger og effektivisering i næringslivet, og i april 1958 ankom datamaskinen Emma til Flesland flyplass direkte fra Paris. Emma var en ny IBM-maskin som skulle dekke behovet for avansert databehandling og regnekraft i halve landet i overskuelig fremtid. I mai kunne Bergenspressen fortelle om «de rent mirakuløse regneoperasjoner med hastigheter som måles i brøkdeler av millisekunder» som den nye supermaskinen kunne utføre. Maskinen ble plassert på Geofysisk institutt og utføre oppgaver for både vitenskapsfolk, skattevesenet, regnskapsbransjen og forsikringsselskaper. Kilde: Teknisk ukeblad

Se Kong Olav åpne fjernsynet her

1960: Kong Olav åpner fjernsynet

I 1960 var den offisielle åpninga av fjernsynet i Norge. Olav V stod for tale og offisiell åpning. I løpet av 60-tallet skulle fjernsynet gjøre sin entré i norske stuer, men det var ikke før på 1970-tallet at fjernsynet ble allemannseie. Kilde: NRK

Kong Olav overrekkes blomster på Bergkrystallen stasjon under åpningen av T-banen. Bilde: Tunnelbanearkivet /fotograf: P. A. Røstad-Foto

1966: Minste by med full metro

22. mai 1966 kl. 13.00 klipper Kong Olav snora og erklærer t-banen for åpnet. Oslo fikk nå t-bane, vognhall og verksted på Ryen. Lambertseterbanen omlegges til t-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen åpnes til Grorud. Oslo blir med dette den minste byen i verden som får full metro. Kilde:Sporveien

Opprop i riksaviser mot kraftutbygginga

1970: Aurlandsvassdraget

I 1969 ga Stortinget klarsignal til den enorme utbyggingen i Aurland, som skulle vare langt inn på 1980-tallet. Striden om Aurlandsdalen fra 1969 og utover var den første store nasjonale konfrontasjonen mellom naturvernere og utbygginginsteresser. KILDE: NRKs fylkesleksikon

1980: Kort eller kontant?

Magnetstripen på bankkortene ble tatt i bruk i 1980-årene og bankene ble enige om innholdet i magnetstripen og standardisering av kundens personlige identifikasjonsnummer, den såkalte PIN-koden. Ved utløpet av 1982 hadde spare- og forretningsbankene omkring 300 minibanker som kundene kunne benytte. Utviklingen av minibanker ga grunnlaget for neste skritt i utviklingen som var betaling av bensin med kort. Deretter kom butikkterminalene som gjorde at kunden kunne betale sine varekjøp med kort. Kilde: Agderkultur

IBMs modell nummer 5150.

1981: Personal Computer blir et kjent begrep

12. august 1981 lanserte IBM den den første PCen, modell 5150, men hadde ikke tro på at den ville gi selskapet de store inntektene. Ekspertene spådde en snarlig død, noe som kan sies å ha blitt motbevist. Kilde: IBM

Foto: Statnett

1987: 420kV-ledning Frogner-Follo

Frem mot 1990 ble sentralnettet i Osloområdet forsterket og ferdigstilt med 420kV-ledning mellom Frogner og Follo. De siste ledningene i Oslo-området ble bygd kraftige for å få høy kapasitet i fremtida.

1990: BankAxept

BankAxept etableres som det nasjonale systemet for betaling med bankkort på begynnelsen av 90-tallet. Dette gjorde bruken av bankkort enda enklere.

1991: Energiloven deler kraft og nett

Første januar 1991 trådte den nye energiloven i kraft. Norge var det første landet i verden som gjennomførte fullt ut en deregulering av kraftmarkedet. Energiloven har som formål å sikre at produksjon, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. Loven tilrettelegger for konkurranse innenfor produksjon og omsetning av elektrisitet. Utbygging og drift av nett er et naturlig monopol, og kontrollen med nettselskapenes inntekter er hjemlet i energiloven.

Med Kewet kunne man parkere både på kryss og tvers.

1991: Elbilen kommer

Elbiler har lang forhistorie i Norge. Allerede i 1921 var det minst 179 elbiler her i landet. På grunn av den svake motoren dalte interessen raskt. Den moderne elbilhistorien i Norge startet i 1991. Da startet produksjonen av merket Buddy - små elektriske biler som var beregnet på bykjøring. I 2011 tok salget av elbiler for alvor av i Norge, i forbindelse med lansering av en rekke andre merker. Dette året ble blant annet salget av Nissan Leaf satt igang, den første elbilen i full sedanstørrelse. I april 2015 ble elbil nummer 50 000 registrert i Norge, og året etter hadde antallet biler steget til 80 000.

1991: The world wide web

I begynnelsen av 1990-årene ble Internett åpnet for kommersiell bruk, og i 1991 ble World Wide Web lansert. I 1995 lå antallet brukere på ca. 30 millioner på verdensbasis. I år 2000 hadde dette økt til 250 millioner og innen utgangen av 2015 var det estimert at 3,2 milliarder mennesker verden over brukte Internett. Kilde: International Telecommunication Union

1996: Nettbank

I 1996 satset Sparebanken Hedmark på nettbank og ble med det Europas første. Løsningen ble kritisert av media i starten, da de mente sikkerheten var langt fra bra nok. Siden starten på 90-tallet har det blitt lagt mye arbeid i ordninger som gir både kunden og banken maksimal beskyttelse mot misbruk som engangspassord og krypterte forbindelser mellom kunde og bank. I dag kan man bruke nettbanken til alle mulige banktjenester, alt fra betale regninger til å søke om boliglån.

Nokia 9210 2000-modell, en av de første smarttelefonene.

1997: Smarttelefonene introduseres

Mot slutten av 1990-tallet ble smarttelefonen introdusert. Nå skulle telefonen brukes til mer enn å ringe med.

1999: Flatere og bredere TV-er

Plasma-TV-en kom på markedet i 1999, men teknologien hadde vært kjent siden 1964. De første plasmaskjermene var ikke annet enn små punkter med lys som ble startet som laboratorieeksperimenter. Disse skjermene hadde bedre bilde, og de gamle rør-TV-ene ble byttet ut.

2000: Fjernvarme

Fjernvarme er et sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med varme og varmt tappevann. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. Fjernvarme er en fleksibel plattform. Uansett hvilken energikilde det blir mest overskudd av eller mest miljøvennlig å bruke i fremtiden, vil alle klare å varme opp vann.

2001: iPod lanseres

I 2001 lanserte Apple iPod. Design, kvalitet og enkelthet var grunnleggende, og spilleren ble starten på den enkle tilgangen vi i dag har til musikk. Mp3-spillere har endret måten vi hører på musikk, det meste musikk finnes digitalt og vi kjøper færre og færre CD-plater.

2004: Mediene blir sosiale

I januar 2004 begynner Mark Zuckerberg å skrive kode til en ny nettside han senere kaller The Facebook. Dette ble starten på en helt ny måte å bruke Internett på, og i dag har Facebook rundt 1,6 milliarder aktive brukere over hele verden. I 2006 kom mikrobloggtjenesten Twitter, og bildedelingstjenestene Instagram og Snapchat ble lansert i henholdsvis 2010 og 2011. I tillegg til disse fire finnes det hundrevis av forskjellige kanaler som alle går inn i segmentet sosiale medier. Disse har fullstendig endret hvordan vi leser nyheter, har kontakt med venner og holder oss oppdatert på verden, og har blitt en svært viktig møteplass for mange. Dette har også gjort oss mer avhengige av å være online "hele tiden", og av alltid å ha strøm på telefon eller nettbrett.

2005: YouTube

Den aller første filmen som ble lastet opp på YouTube 23 april 2005 og het Me at the zoo . Denne ble lastet opp av Youtubes grunnlegger Jawed Karim. Siden har i dag over 1 milliard brukere, og hver dag ser folk på flere hundre millioner filmklipp.

2006: T-baneringen

I 2006 sto t-baneringen ferdig, sammen med ny stasjon på Sinsen. Ringen går fra Sognsvannsbanen ved Ullevål stadion i en bue til Carl Bernes plass på Grorudbanen. Tre nye stasjoner, Nydalen, Storo og Sinsen, ble åpnet mellom 2003 og 2006. I 2006 stengte Kolsåsbanen, og hele strekningen åpnet ble gjenåpnet i 2014. I 2015 var det 94 millioner reiser med t-banen, og det er bred politisk enighet om videre utbygging av nettet.

2007: iPhone

I 2007 ble den første iPhone lansert og med det startet revolusjonen for det vi i dag kjenner som smarttelefoner. Nå fikk vi en helt annen måte å bruke datamaskiner på, vi gikk rundt med den i lomma. Med utviklingen av apper kan vi nå gjøre telefonen om til det vi vil den skal være, og skillet mellom jobb og hjemme er blitt utvisket. Nå har vi tilgang til Internett 24/7, og vi er alltid tilgjengelige. Se Steve Jobs lanserer iPhone for første gang her .

2010: TEK10

I 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. TEK10 slår fast at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Det er for eksempel ikke lov til å installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel, og TEK10 gir nærmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme.

2010: TV-ene blir smarte

Mot slutten av 2000-tallet begynte salget av såkalte smart-TV-er å ta av. Smart-TV er en TV med integrert Internett, en fusjon mellom TV og datamaskin. Med en Smart-TV får du blant annet tilgang til Internett og streamingtjenester som Netflix og HBO. Den kan også inneholde andre elementer som tidligere var eksterne, som blueray-spiller eller spillkonsoll. Smart-TV-ene er med på å radikalt endre måten vi ser på TV. Det er ikke lenger nødvendig å forholde seg til sendetidspunkter, man kan se omtrent hva man vil når man vil.

2011: Hurtigladestasjoner

Etableringen av hurtigladere er et viktig virkemiddel for å styre bilparken mot en større elbilandel. Hurtigladere gjøre det mulig for elbilister å lade bilen sin i løpet av 20-30 minutter. Det blir bygd stadig flere hurtigladerstasjoner, og flere er planlagt.

2011: Velferdsteknologi - løsninger på morgendagens utfordringer

Eldrebølgen slår til om få år, og fra 2020 vil det bli krevende å opprettholde og utvikle velferdstjenestene. For at eldre skal kunne bo lengre hjemme og beholde sosiale nettverk, kan teknologiske løsninger som sensorer, sporing via GPS og varslingssystemer være nyttige hjelpemidler. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Kilde: SINTEF

Foto: German Medeot

2012: Mil etter mil etter mil

Med økt popularitet har også elbilene utviklet seg til å bli mer enn en bybil. Det er kommet en rekke modeller på markedet som har nok rekkevidde til at man kan dra på langtur. En Tesla Model S, som vist på bildet, har for eksempel en rekkevidde på rundt 50 mil.

2015: Elbil blir Norges mest kjøpte småbil

I 2015 var årets mest solgte bil elektrisk. Det ble registrert 8 943 eksemplarer av Volkswagen e-Golf dette året, mens Tesla Model S kom på andre plass blant elbilene med 4 039 registrerte eksemplarer. Tesla Model S var den femte mest solgte bilen totalt. I tillegg ble det registrert 18 711 nye personbiler med hybriddrift, hvorav 7 964 var ladbare. Kilde: Teknisk ukeblad

Foto: NCE Maritime CleanTech

2017: El-båtene kan bli den nye trikken

Allerede sommeren 2017 kan det komme el-båt mellom Aker Brygge, Hurum og Nesodden. Det er politisk interesse for å få båtene i produksjon, og både Buskerud og Akershus fylkeskommune og de tre kommunene Hurum, Nesodden og Oslo har sagt de ønsker å være med på dette. Fartøyet som planlegges har installert batteri som blir ladet fra strømnettet på land. Det bygges i aluminium, som er et energieffektivt og bærekraftig materiale med lave vedlikeholdskostnader. Båtene vil være energieffektive og hurtiggående, med nullutslipps energi, beregnet for 100 til 200 passasjerer. Når båtene er på vannet vil det trolig bli Ruter som skal ha ansvar for driften. Kilde: Aftenposten

Foto: Brian Cantoni

2019: AMS

Innen 2019 skal alle norske husstander ha fått installert en ny automatisk strømmåler. Måleren skal lese av strømforbruket hver time og gi husholdningene mer nøyaktig informasjon om eget forbruk, mens informasjonen skal lagres i en nasjonal database.

Foto: Grønn Bil

2020: Hybridbiler og el-biler

Prosjektet Grønn Bil, som eies av Energi Norge, har som mål at det i 2020 skal være minst 200 000 ladbare biler på norske veier. Per mars 2016 var det registrert 76 666 elbiler i Norge. Kilde: NRK

2020: Passivhusstandard fra 2020

I klimameldingen som ble lagt frem i 2012, står det at "regjeringen vil skjerpe kravene til byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenergihus i 2020". Passivhus er miljøvennlige hus som er bygd for et langt lavere energiforbruk enn vanlige hus. Et passivhus trenger halvparten av energibehovet til en bolig bygd i 2010, og det er svært mange fordeler knyttet til denne typen hus. Oslos første passivhus ble bygget i 2009 og blir stadig vanligere.

Slik ser Mazda for seg fremtidens elbil.

2050: Elektriske kjøretøy

En andel på 50 prosent ladbare biler vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på 36 prosent sammenlignet med en bilpark med kun effektive fossilbiler. Elektrifisering vil være en vesentlig del av løsningen for personbiler fram mot 2020, men de ladbare bilene vil gi en langt viktigere effekt etter 2020 og til slutt bidra til nullutslipp fra transport i 2050. Det er begrenset hvor effektive bensin/dieselbiler kan bli, slik at det vil bli nødvendig å fase inn ny teknologi og nye energibærere for å oppnå nullutslipp fra veitransporten.

1890
13. desember 1892 ble den elektriske gatebelysningen i Kristiania tent for første gang.

1890: Første elektriske gatelys tennes

Hammerfest var den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. To år senere ble Christiania Elektricitetsværk etablert, og hovedstadens første elektriske gatelys ble tent samme år. Byens innbyggere tok imot elektrisiteten med begeistring, men kunne neppe forestille seg hvor betydningsfull den en gang skulle bli. Prisen til alminnelig forbruk ble i 1892 fastsatt til 75 øre per kilowattime, noe som var skyhøyt på denne tiden. For bedrifter som brukte strøm til industriell produksjon var prisen 25 øre per kilowattime. Til sammenlikning kostet strømmen i 2011 89,2 øre per kilowattime, noe som i 1892 ville tilsvart 2 øre. Kilde: Teknisk ukeblad

1891

1891: Oslo bystyre vedtar dampkraftverk

Folkevandringen førte til at det var god tilgang til arbeidskraft i byene, og industrien tok i bruk maskiner som gjorde produksjonen mer effektiv. Dampmaskiner gjorde at man ikke lenger var avhengig av vannkraft for å bygge fabrikker, og industri vokste frem på steder med god tilgang på råstoffer eller i byer med havn.

1894
Trikken var malt blå og fikk navnet "Blåtrikken".

1894: Oslos første elektiske trikk

I 1894 fikk Oslo sin første elektriske trikk. Selskapet Kristiania Elektriske Sporvei åpnet en rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno. Den hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser. Kilde: Sporveien

1900
Se film om Hammeren Kraftstasjon her.

1900: Hammeren vannkraftverk

I 1900 ble Hammeren vannkraftverk satt i drift etter regulering av Skjærsjøen i Nordmarka. Dette var det første større kraftverket i Norge og ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveien, resten til alminnelig forsyning. Det ble sagt at kraftverket skulle forsyne hovedstadens kraftbehov for all fremtid. I dag dekker kraftverket forbruket til rundt 800 husstander. Kilde: Hafslund og E-CO Energi

1901
Ola og Berte Erdals kraftverk i Vartdal. Foto: Statens nett

1901: Små vannkraftverk

Fra slutten av 1800-tallet vokste det frem mange lokale kraftverk som forsynte industri og husholdninger med elektrisitet i bygder og byer. Norges, og sannsynligvis verdens, eldste vannkraftverk ble bygd i tilknytning til gruvedriften i Senjens Nikkelverk. Nikkelverket ble drevet i Hamn på Senja, som var i drift fra 1872 til 1886. Kilde: Store norske leksikon

1903

1903: Leveranser fra Kykkelsrud

Kristiania kommune var sterkt interessert i leveranser fra Kykkelsrud da de brukte mer strøm enn de kunne produsere selv. Kristiania kommune fikk et gunstig tilbud, men saken vakte stor debatt. Mange nølte med å investere i noe som ennå var lite kjent, på et tidspunkt da byens økonomi ikke var god. Bystyrets behandling av saken varte i ni timer og endte med at kjøpet ble forkastet. Kilde: Hafslund

1904
Kinofilmfremviser – "Perfect" Produsert i 1904 av Dansk Kinematograf Fabrik.

1904: Norges første kino

Norges første kino, Kinematograf-Theateret, lå i Stortingsgaten 12 i Oslo og ble åpnet 1. november 1904. Filmen måtte sveives frem manuelt. Billettprisene var 25 øre for voksne og 15 øre for barn. Kilde: Filmweb og Teknisk museum

1915
Den voldsomme utviklingen i elektrisitetsforbruk i hovedstaden førte også til en veldig økning i utbyggingen av forsyningslinjer. Bildet viser kabelarbeider i Østre Elvebakke i 1915.

1915: Utbredelse i voldsomt tempo

Fra 1900 til 1920 gikk elektrisitetens utbredelse i hovedstadsområdet i et forrykende tempo. Elektrisiteten, som tidligere hadde hatt en svært begrenset utbredelse i hovedstaden, begynte nå å vinne frem i en helt annen utstrekning. Mens kun et fåtall av byens innbyggere hadde elektrisitet ved århundreskiftet, hadde rundt 90 prosent elektrisitet i 1920. Nå brukte man heller ikke elektrisitet kun til belysning, men også til koking og oppvarming. Kilde: Hafslund

1922

1922: Første distriktsoverføring

1922 kom den første ledningen fra en annen region til Oslo, ledningen kom fra Rjukan. I forbindelse med denne ledningen ble Smestad trafostasjon satt i drift. Nore kraftverk i Buskerud stod ferdig i 1928 og skulle forsyne store deler av Østlandet med kraft. I tilknytning til Nore ble det bygd to 132 kV kraftoverføringer, den ene til Oslo og den andre til Slagen ved Tønsberg i Vestfold. Nore-overføringene spilte en viktig rolle i utviklingen av samkjøringssystemet på Østlandet i mellomkrigsårene.

1922
Bilde av NSBs aller første elektriske lokomotiv. Den hadde 940 hestekrefter og toppfart på 70 km/t. Foto: Norsk Jernbaneklubb

1922: Jernbanen elektrifiseres

Den første statsbanen som ble elektrifisert var Drammenbanen, på strekningen Oslo V-Brakerøya. Dette skjedde i 1922. Norsk Hydro hadde da drevet Rjukan-Tinnsbanen elektrisk siden 1911. På 1950- og 60-tallet pågikk det en storstilt elektrifisering av banenettet og i dag har alle strekninger med rutegående togtrafikk på Østlandet (med unntak av Røros- og Solørbanen) elektrisk drift. Kilde: Jernbaneverket

1925

1925: Hallo hallo!

Den offisielle åpningen av de første radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet AS som hadde fått konsesjon av Handelsdepartementet for drift av en radiostasjon for et område på ca. 150 kilometer rundt Oslo. Det første som ble sagt på norsk radio var "Hallo hallo!" Kilde: NRK

1928

1928: Skandinavias første tunnelbane

T-banens historie kan skrives tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet sin trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. Systemet kunne imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som Skandinavias første. Med denne tunnelen kom passasjerene på de vestlige banene raskt til byens sentrum. Kilde: Sporveien

1930
Informasjonskampanjene gikk blant annet ut på å få folk over til elektriske komfyrer i stedet for vedkomfyr.

1930: Elektrisiteten inntar hjemmet

Utover 1930-tallet fikk stadig flere tilgang til elektrisk kraft. Selv om strøm raskt ble allemannseie i Oslo så både lysverkene og produsenter av elektriske artikler seg nødt til å holde store informasjonskampanjer for å få folk til å ta i bruk elektrisitet i stadig større grad, og på riktig måte. I starten ble elektrisitet i hjemmet brukt til belysning, og prisen ble beregnet per lampe. Etter hvert som elektrisiteten ble brukt til andre ting, som strykejern og elektriske komfyrer, ble det behov for en annen beregningsmåte. Da kom vippen, et apparat som sørget for å begrense forbruket ved å bryte strømmen når belastningen ble større enn avtalt. Kilde: Hafslund

1934
Freia-uret har vært en del av bybildet på Karl Johan svært lenge. Foto: Nicola Romagna

1934: Neonlysreklame lyser opp Oslo

Det første neonlyset ble tent i Norge i 1926, men gjennombruddet kom ikke før på 1930-tallet. I 1934 fikk Tiedemands Tobakksfabrikk montert 500 neonrør langs gemiser og oppover kuppelen på Nationalteateret med reklame for sigarettmerket Medina den Milde. Dette økte den allerede eksisterende kritikken mot neonbelysning, som ble kalt vulgært og skrikende. Kritikerne mente at Tiedemands krenket en nasjonal kulturinstitusjon, men Nasjonalteateret valgte å selge reklameplass til Tiedmand fremfor å innskrenke driften. Kilde: Electric artwork

1946
Holsledningen sto klar i 1949.

1946: Protester mot kraftledninger i Nordmarka

Da gaten for den såkalte Holsledningen ble ryddet gjennom Nordmarka i 1942-43 kom det kritikk fra flere hold. I 1946 mobiliserte Oslo og Omland Friluftsråd og hovedstadspressen nærmere 30 000 mennesker til demonstrasjon foran Rådhuset. Aftenposten omtalte saken under overskriften "Nordmarka må ikke ødelegges". Bystyret vedtok med to stemmers margin byggingen av Holsledningene, som sto klar i 1949. Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet

1950

1950: Nye forbindelser til Gudbrandsdalen

For å unngå demonstrasjoner ved videre kraftutbygging, nedsatte Oslo Bystyre en Oslomarka-komité som skulle utarbeide en plan for "i størst mulig utstrekning å skåne friluftsarealene rundt Oslo". I 1950 la komiteen fram sin innstilling. Oslo skulle få kraft fra fem forskjellige deler av landet; Telemark, Numedal, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Østfold. Alle kraftgatene ville berøre ulike deler av marka, noe annet var en umulighet. Oslomarka-komiteens forslag var derfor for det første å velge en mastetype som virket "minst mulig avstikkende i terrenget". Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet

1950

1950: Revolusjonerende nyvinninger

På 50-tallet får mange husmødrene to nyvinninger innen renhold: støvsugeren og vaskemaskinen. Det var nesten noe magisk over dem begge. Med støvsugeren forsvant støv og skitt som ved et trylleslag, og vaskemaskinen gjorde klesvasken til en fest, i alle fall ifølge reklamen: ”… og tenk så morsomt det blir å vaske!” heter det i reklamen for Evalet vaskemaskin. Tidligere måtte de stå i kalde vaskekjellere og legge alt tøyet i bløt dagen før vaskedagen. Elektrisiteten gjorde nå hverdagen mye enklere for veldig mange.

1953
Foto: Teknisk museum

1953: Nusse og Emma

Norges første datamaskin, Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk eller Nusse, så dagens lys i 1953. Maskinen besto av 1000 radiorør, og operatøren kommuniserte med maskinen via hullbånd. Poenget med Nusse var å etablere kunnskap om datamaskiner i Norge, og en av de første anvendelsene var et dataspill. Mot slutten av 50-tallet forsto folk at datamaskiner hadde potensial både til vitenskapelige beregninger og effektivisering i næringslivet, og i april 1958 ankom datamaskinen Emma til Flesland flyplass direkte fra Paris. Emma var en ny IBM-maskin som skulle dekke behovet for avansert databehandling og regnekraft i halve landet i overskuelig fremtid. I mai kunne Bergenspressen fortelle om «de rent mirakuløse regneoperasjoner med hastigheter som måles i brøkdeler av millisekunder» som den nye supermaskinen kunne utføre. Maskinen ble plassert på Geofysisk institutt og utføre oppgaver for både vitenskapsfolk, skattevesenet, regnskapsbransjen og forsikringsselskaper. Kilde: Teknisk ukeblad

1960
Se Kong Olav åpne fjernsynet her

1960: Kong Olav åpner fjernsynet

I 1960 var den offisielle åpninga av fjernsynet i Norge. Olav V stod for tale og offisiell åpning. I løpet av 60-tallet skulle fjernsynet gjøre sin entré i norske stuer, men det var ikke før på 1970-tallet at fjernsynet ble allemannseie. Kilde: NRK

1966
Kong Olav overrekkes blomster på Bergkrystallen stasjon under åpningen av T-banen. Bilde: Tunnelbanearkivet /fotograf: P. A. Røstad-Foto

1966: Minste by med full metro

22. mai 1966 kl. 13.00 klipper Kong Olav snora og erklærer t-banen for åpnet. Oslo fikk nå t-bane, vognhall og verksted på Ryen. Lambertseterbanen omlegges til t-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen åpnes til Grorud. Oslo blir med dette den minste byen i verden som får full metro. Kilde:Sporveien

1970
Opprop i riksaviser mot kraftutbygginga

1970: Aurlandsvassdraget

I 1969 ga Stortinget klarsignal til den enorme utbyggingen i Aurland, som skulle vare langt inn på 1980-tallet. Striden om Aurlandsdalen fra 1969 og utover var den første store nasjonale konfrontasjonen mellom naturvernere og utbygginginsteresser. KILDE: NRKs fylkesleksikon

1980

1980: Kort eller kontant?

Magnetstripen på bankkortene ble tatt i bruk i 1980-årene og bankene ble enige om innholdet i magnetstripen og standardisering av kundens personlige identifikasjonsnummer, den såkalte PIN-koden. Ved utløpet av 1982 hadde spare- og forretningsbankene omkring 300 minibanker som kundene kunne benytte. Utviklingen av minibanker ga grunnlaget for neste skritt i utviklingen som var betaling av bensin med kort. Deretter kom butikkterminalene som gjorde at kunden kunne betale sine varekjøp med kort. Kilde: Agderkultur

1981
IBMs modell nummer 5150.

1981: Personal Computer blir et kjent begrep

12. august 1981 lanserte IBM den den første PCen, modell 5150, men hadde ikke tro på at den ville gi selskapet de store inntektene. Ekspertene spådde en snarlig død, noe som kan sies å ha blitt motbevist. Kilde: IBM

1987
Foto: Statnett

1987: 420kV-ledning Frogner-Follo

Frem mot 1990 ble sentralnettet i Osloområdet forsterket og ferdigstilt med 420kV-ledning mellom Frogner og Follo. De siste ledningene i Oslo-området ble bygd kraftige for å få høy kapasitet i fremtida.

1990

1990: BankAxept

BankAxept etableres som det nasjonale systemet for betaling med bankkort på begynnelsen av 90-tallet. Dette gjorde bruken av bankkort enda enklere.

1991

1991: Energiloven deler kraft og nett

Første januar 1991 trådte den nye energiloven i kraft. Norge var det første landet i verden som gjennomførte fullt ut en deregulering av kraftmarkedet. Energiloven har som formål å sikre at produksjon, overføring, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. Loven tilrettelegger for konkurranse innenfor produksjon og omsetning av elektrisitet. Utbygging og drift av nett er et naturlig monopol, og kontrollen med nettselskapenes inntekter er hjemlet i energiloven.

1991
Med Kewet kunne man parkere både på kryss og tvers.

1991: Elbilen kommer

Elbiler har lang forhistorie i Norge. Allerede i 1921 var det minst 179 elbiler her i landet. På grunn av den svake motoren dalte interessen raskt. Den moderne elbilhistorien i Norge startet i 1991. Da startet produksjonen av merket Buddy - små elektriske biler som var beregnet på bykjøring. I 2011 tok salget av elbiler for alvor av i Norge, i forbindelse med lansering av en rekke andre merker. Dette året ble blant annet salget av Nissan Leaf satt igang, den første elbilen i full sedanstørrelse. I april 2015 ble elbil nummer 50 000 registrert i Norge, og året etter hadde antallet biler steget til 80 000.

1991

1991: The world wide web

I begynnelsen av 1990-årene ble Internett åpnet for kommersiell bruk, og i 1991 ble World Wide Web lansert. I 1995 lå antallet brukere på ca. 30 millioner på verdensbasis. I år 2000 hadde dette økt til 250 millioner og innen utgangen av 2015 var det estimert at 3,2 milliarder mennesker verden over brukte Internett. Kilde: International Telecommunication Union

1996

1996: Nettbank

I 1996 satset Sparebanken Hedmark på nettbank og ble med det Europas første. Løsningen ble kritisert av media i starten, da de mente sikkerheten var langt fra bra nok. Siden starten på 90-tallet har det blitt lagt mye arbeid i ordninger som gir både kunden og banken maksimal beskyttelse mot misbruk som engangspassord og krypterte forbindelser mellom kunde og bank. I dag kan man bruke nettbanken til alle mulige banktjenester, alt fra betale regninger til å søke om boliglån.

1997
Nokia 9210 2000-modell, en av de første smarttelefonene.

1997: Smarttelefonene introduseres

Mot slutten av 1990-tallet ble smarttelefonen introdusert. Nå skulle telefonen brukes til mer enn å ringe med.

1999

1999: Flatere og bredere TV-er

Plasma-TV-en kom på markedet i 1999, men teknologien hadde vært kjent siden 1964. De første plasmaskjermene var ikke annet enn små punkter med lys som ble startet som laboratorieeksperimenter. Disse skjermene hadde bedre bilde, og de gamle rør-TV-ene ble byttet ut.

2000

2000: Fjernvarme

Fjernvarme er et sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med varme og varmt tappevann. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. Fjernvarme er en fleksibel plattform. Uansett hvilken energikilde det blir mest overskudd av eller mest miljøvennlig å bruke i fremtiden, vil alle klare å varme opp vann.

2001

2001: iPod lanseres

I 2001 lanserte Apple iPod. Design, kvalitet og enkelthet var grunnleggende, og spilleren ble starten på den enkle tilgangen vi i dag har til musikk. Mp3-spillere har endret måten vi hører på musikk, det meste musikk finnes digitalt og vi kjøper færre og færre CD-plater.

2004

2004: Mediene blir sosiale

I januar 2004 begynner Mark Zuckerberg å skrive kode til en ny nettside han senere kaller The Facebook. Dette ble starten på en helt ny måte å bruke Internett på, og i dag har Facebook rundt 1,6 milliarder aktive brukere over hele verden. I 2006 kom mikrobloggtjenesten Twitter, og bildedelingstjenestene Instagram og Snapchat ble lansert i henholdsvis 2010 og 2011. I tillegg til disse fire finnes det hundrevis av forskjellige kanaler som alle går inn i segmentet sosiale medier. Disse har fullstendig endret hvordan vi leser nyheter, har kontakt med venner og holder oss oppdatert på verden, og har blitt en svært viktig møteplass for mange. Dette har også gjort oss mer avhengige av å være online "hele tiden", og av alltid å ha strøm på telefon eller nettbrett.

2005

2005: YouTube

Den aller første filmen som ble lastet opp på YouTube 23 april 2005 og het Me at the zoo . Denne ble lastet opp av Youtubes grunnlegger Jawed Karim. Siden har i dag over 1 milliard brukere, og hver dag ser folk på flere hundre millioner filmklipp.

2006

2006: T-baneringen

I 2006 sto t-baneringen ferdig, sammen med ny stasjon på Sinsen. Ringen går fra Sognsvannsbanen ved Ullevål stadion i en bue til Carl Bernes plass på Grorudbanen. Tre nye stasjoner, Nydalen, Storo og Sinsen, ble åpnet mellom 2003 og 2006. I 2006 stengte Kolsåsbanen, og hele strekningen åpnet ble gjenåpnet i 2014. I 2015 var det 94 millioner reiser med t-banen, og det er bred politisk enighet om videre utbygging av nettet.

2007

2007: iPhone

I 2007 ble den første iPhone lansert og med det startet revolusjonen for det vi i dag kjenner som smarttelefoner. Nå fikk vi en helt annen måte å bruke datamaskiner på, vi gikk rundt med den i lomma. Med utviklingen av apper kan vi nå gjøre telefonen om til det vi vil den skal være, og skillet mellom jobb og hjemme er blitt utvisket. Nå har vi tilgang til Internett 24/7, og vi er alltid tilgjengelige. Se Steve Jobs lanserer iPhone for første gang her .

2010

2010: TEK10

I 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. TEK10 slår fast at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Det er for eksempel ikke lov til å installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel, og TEK10 gir nærmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme.

2010

2010: TV-ene blir smarte

Mot slutten av 2000-tallet begynte salget av såkalte smart-TV-er å ta av. Smart-TV er en TV med integrert Internett, en fusjon mellom TV og datamaskin. Med en Smart-TV får du blant annet tilgang til Internett og streamingtjenester som Netflix og HBO. Den kan også inneholde andre elementer som tidligere var eksterne, som blueray-spiller eller spillkonsoll. Smart-TV-ene er med på å radikalt endre måten vi ser på TV. Det er ikke lenger nødvendig å forholde seg til sendetidspunkter, man kan se omtrent hva man vil når man vil.

2011

2011: Hurtigladestasjoner

Etableringen av hurtigladere er et viktig virkemiddel for å styre bilparken mot en større elbilandel. Hurtigladere gjøre det mulig for elbilister å lade bilen sin i løpet av 20-30 minutter. Det blir bygd stadig flere hurtigladerstasjoner, og flere er planlagt.

2011

2011: Velferdsteknologi - løsninger på morgendagens utfordringer

Eldrebølgen slår til om få år, og fra 2020 vil det bli krevende å opprettholde og utvikle velferdstjenestene. For at eldre skal kunne bo lengre hjemme og beholde sosiale nettverk, kan teknologiske løsninger som sensorer, sporing via GPS og varslingssystemer være nyttige hjelpemidler. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Kilde: SINTEF

2012
Foto: German Medeot

2012: Mil etter mil etter mil

Med økt popularitet har også elbilene utviklet seg til å bli mer enn en bybil. Det er kommet en rekke modeller på markedet som har nok rekkevidde til at man kan dra på langtur. En Tesla Model S, som vist på bildet, har for eksempel en rekkevidde på rundt 50 mil.

2015

2015: Elbil blir Norges mest kjøpte småbil

I 2015 var årets mest solgte bil elektrisk. Det ble registrert 8 943 eksemplarer av Volkswagen e-Golf dette året, mens Tesla Model S kom på andre plass blant elbilene med 4 039 registrerte eksemplarer. Tesla Model S var den femte mest solgte bilen totalt. I tillegg ble det registrert 18 711 nye personbiler med hybriddrift, hvorav 7 964 var ladbare. Kilde: Teknisk ukeblad

2017
Foto: NCE Maritime CleanTech

2017: El-båtene kan bli den nye trikken

Allerede sommeren 2017 kan det komme el-båt mellom Aker Brygge, Hurum og Nesodden. Det er politisk interesse for å få båtene i produksjon, og både Buskerud og Akershus fylkeskommune og de tre kommunene Hurum, Nesodden og Oslo har sagt de ønsker å være med på dette. Fartøyet som planlegges har installert batteri som blir ladet fra strømnettet på land. Det bygges i aluminium, som er et energieffektivt og bærekraftig materiale med lave vedlikeholdskostnader. Båtene vil være energieffektive og hurtiggående, med nullutslipps energi, beregnet for 100 til 200 passasjerer. Når båtene er på vannet vil det trolig bli Ruter som skal ha ansvar for driften. Kilde: Aftenposten

2019
Foto: Brian Cantoni

2019: AMS

Innen 2019 skal alle norske husstander ha fått installert en ny automatisk strømmåler. Måleren skal lese av strømforbruket hver time og gi husholdningene mer nøyaktig informasjon om eget forbruk, mens informasjonen skal lagres i en nasjonal database.

2020
Foto: Grønn Bil

2020: Hybridbiler og el-biler

Prosjektet Grønn Bil, som eies av Energi Norge, har som mål at det i 2020 skal være minst 200 000 ladbare biler på norske veier. Per mars 2016 var det registrert 76 666 elbiler i Norge. Kilde: NRK

2020

2020: Passivhusstandard fra 2020

I klimameldingen som ble lagt frem i 2012, står det at "regjeringen vil skjerpe kravene til byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenergihus i 2020". Passivhus er miljøvennlige hus som er bygd for et langt lavere energiforbruk enn vanlige hus. Et passivhus trenger halvparten av energibehovet til en bolig bygd i 2010, og det er svært mange fordeler knyttet til denne typen hus. Oslos første passivhus ble bygget i 2009 og blir stadig vanligere.

2050
Slik ser Mazda for seg fremtidens elbil.

2050: Elektriske kjøretøy

En andel på 50 prosent ladbare biler vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på 36 prosent sammenlignet med en bilpark med kun effektive fossilbiler. Elektrifisering vil være en vesentlig del av løsningen for personbiler fram mot 2020, men de ladbare bilene vil gi en langt viktigere effekt etter 2020 og til slutt bidra til nullutslipp fra transport i 2050. Det er begrenset hvor effektive bensin/dieselbiler kan bli, slik at det vil bli nødvendig å fase inn ny teknologi og nye energibærere for å oppnå nullutslipp fra veitransporten.


Til toppen