Ofte stilte spørsmål

Her finner du en oversikt over typiske spørsmål rundt prosjektet samt våre svar 

Hvorfor trenger vi ny strømlinje i Sør-Rogaland?

Sør-Rogaland er en region i kraftig vekst. Antallet innbyggere har økt fra ca 220.000 i 1980 til 333.000 i 2011. Det er ventet at vi vil være 100.000 flere om ti år. Vi nærmer oss grensen for å kunne opprettholde en sikker strømforsyning til alle. Utbygging av ny linje må til for å løse de utfordringene regionen står overfor både på kort og lang sikt. En slik utbygging vil skape et mer robust strømnett og gi bedre forsyningssikkerhet i Sør-Rogaland.

Hvorfor trenger vi strømlinjer?

Det produseres ikke strøm i de befolkningstette områdene i Sør-Rogaland, og derfor må strømmen transporteres fra områder hvor det produseres vannkraft. En forsterkning av nettet vil samtidig legge til rette for økt produksjon av fornybar energi og enklere oppgradering av dagens nett.

Hvorfor er strømforsyningen inn til området sårbar?

Det er i dag to hovedlinjer som forsyner Sør-Rogaland med strøm. En linje fra Tonstad til Sandnes, og en linje fra Åna-Sira til Sandnes, begge disse er på 300 kV og leverer 700 MW. Videre fra Sandnes til Stavanger er det i utgangspunktet også to linjer, men de er hengt opp på felles master. Når det er kaldt brukes det så mye strøm i regionen at ingen av de to ledningene som frakter strøm kan greie transporten alene. Dersom det skulle oppstå en feil på en av ledningene, eller på anlegg som er viktige for disse ledningene, vil strømkunder bli koblet ut for å unngå overbelastninger og enda mer omfattende og langvarige strømbrudd.

Hvorfor er vi så opptatt av den kaldeste dagen?

Strømnettet må være dimensjonert slik at det kan håndtere den høyeste belastningen i nettet. Denne belastningen varierer betydelig både gjennom året og gjennom døgnet. Høyest belastning er det på kalde dager på vinteren. Hvis ikke nettet er bygget for den timen i året med aller høyest forbruk, kan det føre til strømbrudd på de kaldeste dagene.

Må det bygges ny linje for å sikre strømforsyningen?

På kalde vinterdager med høyt forbruk er flere av ledningene til regionen nå belastet helt opp mot sin kapasitetsgrense. I dag er forsyningssikkerheten for strøm ikke i henhold til nasjonale krav. Selv om vi bygger energieffektive hus og utbedrer eksisterende bygninger slik at de bruker mindre strøm, så vil forbruket av strøm likevel øke på grunn av ventet vekst i befolkning og næringsliv. Utbygging av fjernvarme- og gassnett har dempet veksten i strømforbruket, men er ikke nok til å dekke hele behovet. Skal vi unngå at store områder blir mørklagt ved brudd i en av hovedlinjene, så må vi bygge ny hovedlinje til regionen.

Hvorfor skal sentralnettet oppgraderes når folk oppfordres til å spare strøm?

Moderne bygningsmasse og videre satsing på fjernvarme vil bremse veksten i strømforbruket, men siden forsyningssikkerheten allerede i dag er for dårlig er ikke dette nok. Sør-Rogaland er i tillegg den regionen hvor befolkningen øker raskest i Norge. Det betyr at forbruket fortsetter å øke selv om hver innbygger bruker mindre strøm. Etter 1980 har forbruket av strøm økt med rundt 70 prosent uten tilsvarende investeringer for å øke kapasiteten i strømnettet. Situasjonen i dag er allerede anstrengt og nettet ikke bygget for å kunne håndtere forbruket til de 100.000 nye innbyggerne som ventes i regionen fram til 2025.

Hva kan skje dersom det oppstår feil på en av de to store ledningene inn til Stavanger-regionen?

Dersom det blir feil på en av hovedlinjene, så er det i dag ikke nok reservekapasitet til å opprettholde strømforsyningen til alle. For å unngå en total forsyningskollaps og mørklegging av hele regionen er det etablert et såkalt systemvern. Systemvernet er slik at strømforsyningen til Klepp, Time, Hå kommuner og noen deler av Sandnes kobles ut automatisk for å unngå for høy belastning på nettet i slike situasjoner. Flere tusen husstander vil bli koblet ut i slike tilfeller. I en slik situasjon er det aktuelt å bruke sonevis utkobling som innebærer at områder blir uten strøm i flere timer om gangen. Hvor lenge folk vil være uten strøm i en slik situasjon er avhengig av hvilken feil som oppstår. I enkelte tilfeller er det mulig å koble inn reserve i løpet av en time eller to, i andre tilfeller kan det bli behov for sonevis utkobling gjennom lange perioder til feilen er reparert.

Hva slags strømlinjer er det i Lysefjorden i dag?

I dag er det tre linjer fra Lysebotn og ut over Lysefjorden. I tillegg er det en kobling fra Flørli over Lysefjorden og inn på linjene. Alle linjene er på 132 kV.

Hvorfor blir elektrisitet viktigere i tiden fremover?

Klimautfordringene gjør det nødvendig å erstatte fossil energi med utslippsfrie energiløsninger, og i stor grad med fornybar elektrisitet. Det betyr at selv om vi skal bruke minst mulig energi, skal vi i framtiden bruke mer strøm. Et eksempel er transportsektoren, der elektriske biler og ladbare hybridbiler vil erstatte bensin- og dieselbiler. Elektriske biler er fire ganger mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler, men de kan utfordre strømnettet hvis mange biler blir ladet samtidig.

Hvor mye strøm brukes det i Sør-Rogaland?

Forbruket av strøm varierer gjennom døgnet og året. På grunn av befolkningsøkningen har belastningen i strømnettet økt med ca 70 prosent siden 1980. 24. januar 2013 hadde regionen sitt hittil høyeste forbruk på 1264 megawatt (MW  ). Dersom en går ti år tilbake i tid lå det høyeste forbruket omkring 1000 MW. Det er ventet at forbruket av strøm i regionen vil øke ytterligere fram mot 2025 som følge av veksten i regionen.

Hvor mye koster ny linje?

Kostnadene for konsesjonssøkt alternativ er estimert til 2,3 milliarder kroner, mens alternativ 5.0 er estimert til 2,45 milliarder. Disse alternative løsningene kombinerer luftlinje med sjøkabel over Gandsfjorden og kabel i tunnel fra Gandsfjorden og til Stølaheia transformatorstasjon i Stavanger. Lyse Sentralnett har også utredet en løsning med luftlinje til Jørpeland og sjøkabel derfra til Stavanger, kalt alternativ 1.0. Dette alternativet har en estimert kostnad på 4,8 milliarder 

Hvordan skal ny linje finansieres?

Investeringer til ny linje blir finansiert gjennom nettleien som alle strømkunder i landet betaler.

Hvordan blir grunneiere kompensert for de ulempene som oppstår?

Grunneiere blir ved utbygging kompensert etter fastsatte satser. Erstatningen vil tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres.

Hvis Statnett og grunneier ikke blir enige om erstatningen blir denne fastsatt av skjønnsretten. 

Hvor høye vil strømmastene være?

Mastene tilpasses terrenget, så høyden vil variere fra 20 til nærmere 50 meter. Dette er omtrent tilsvarende de mastene som står i regionen i dag. Mastene som bærer dagens hovedlinje mellom Sandnes og Stavanger er mellom 35 og 60 meter høye. Til sammenligning er de nye vindmøllene på Nord-Jæren om lag 125 meter høye.

Hvordan vil Lyse og Statnett ta hensyn til naturen?

Lyse og Statnett er opptatt av å påføre miljøet og omgivelsene minst mulig skade. Derfor utarbeides det miljø, transport og anleggsplaner som analyserer alle mulige konsekvenser av arbeidet i anlegg og driftsfasen. 

Hvordan skal jeg komme med innspill?

Konsesjonssøknaden er sendt og høringen av denne er avsluttet. Vi kommer med en tilleggssøknad i løpet av høsten som også vil bli sendt på høring av NVE. Utarbeidelsen av MTA-planer er også dialogbasert og vil gi mulighet til å komme med innspill til konsekvenser i anleggsfasen.  

Som prinsipp ønsker Lyse og Statnett  dialog med berørte parter og meningsbærere. Vi oppfordrer interessenter som har spørsmål eller synspunkt om å kontakte oss. Kontaktinformasjon finnes under "Kontakt".

Hvorfor har det ikke blitt bygget ny linje tidligere?

Det har blitt foreslått å bygge en ekstra forbindelse flere ganger siden 1985. Siden 2002 har Lyse bygget ut gass- og fjernvarme for å dekke regionens økende behov for energi. I dag ser vi at dette ikke dekker behovet og heller ikke gir den nødvendige sikkerheten til strømforsyningen.

Vil en ny linje brukes til å forsyne norsk sokkel med strøm?

I 2011 ble det gjort flere store oljefunn utenfor kysten av Rogaland. Funnene bidrar til vekst og utvikling i Sør-Rogaland. Spørsmålet om elektrifisering av denne utbyggingen er ikke endelig avklart, men foreløpige planer peker på Nord-Rogaland som et aktuelt område  for elektrifisering.