Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet:

Hvorfor skal Statnett spenningsoppgradere denne ledningen?

Ett av Statnetts viktigste oppdrag er å sørge for at alle har strøm. Mye av dagens ledningsnett er gammelt og det er behov for å styrke strømnettet for å møte fremtidens forbruk av strøm. Statnett har en plan for  å spenningsoppgradere en rekke 300 kV-ledninger i Norge for å styrke sentralnettet.

Å styrke nettet mellom Nedre Røssåga og Namsos er ett viktig ledd i å oppgradere dagens 300 kV-nett i regionen til 420 kV. Ved å styrke nettet legges det til rette for økt fornybar energiproduksjon i Nordland og vil gi fleksibilitet for fremtidig utvikling av forbruk og produksjon av strøm i regionen. Tiltaket vil også ivareta forsyningssikkerheten i regionen på lang sikt.

Hva er spenningsoppgradering?

Spenningsoppgradering er enkelt forklart å øke kapasiteten, altså øke mengden strøm som kan føres gjennom en ledning og transformatorstasjon. Dette gjøres enten ved å bygge om eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, eller ved å erstatte gamle ledninger med lav kapasitet, med nye. På denne måten kan kapasiteten på hver enkelt ledning økes, med svært begrenset båndlegging av nytt areal. Statnett ser på oppgradering som en teknisk god og miljøvennlig løsning ved at man fornyer nettet, øker kapasiteten og reduserer tapene med små inngrep i naturen.

Spenningsoppgradering ved å bygge om eksisterende kraftledninger er samfunnsøkonomisk gunstig, ved at man øker kapasiteten i kraftledningen med 80 %  for ca. 10-15 % av prisen for å bygge nytt.

Alternativet til oppgradering er å bygge nye kraftledninger i helt nye korridorer. I de tilfeller det synes riktig å erstatte eksisterende traseer med nye av hensyn til miljø eller samfunnsinteresser, kan det også vært aktuelt.

Hvordan planlegger Statnett å gjennomføre tiltaket?

Eksisterende kraftledning mellom Nedre Røssåga - Namsos og Namsskogan - Kolsvik er bygd med en dupleksledning, altså to liner per fase. For å øke spenningen på en kraftledning med dupleksliner forlenges isolatorkjedene i mastene med 3-4 isolatorskåler. Endringene i mastene vil være små.

I transformatorstasjonene i Nedre Røssåga og i Tunnsjødal vil det skje utvidelser. I Nedre Røssåga ber vi om å utvide eksisterende trensformatorstasjonstomt med 20 dekar. I Tunnsjødal søker Statnett om å utvide transformatorstasjonstomten med 18 dekar. I transformatorstasjonen i Trofors søkes det om å gjøre mindre midlertidige endringer.

 

På en 13 km lang strekning mellom Sandådalen og Nerfjellet i Namsskogan kommune planlegges det å bygge ny 420 kV-ledning parallelt med eksisterende 300 kV-ledning. Eksisterende 300 kV kraftledning vil bli revet mellom Sandådalen og Nerfjellet.

Hvilken fremdriftsplan legger Statnett opp til?

Ombyggingen av ledningen og stasjonene er planlagt gjennomført stegvis. 

Statkraft vil ha sitt nye aggregat i Nedre Røssåga klart fra våren 2016 i forbindelse med utbygging av ny energiproduksjon. Dette fordrer at Statnetts 420 kV-anlegg i Nedre Røssåga transformatorstasjon er klart samtidig. 

Statnett vil starte spenningsoppgradering på 300 kV kraftledningen mellom Namsos og Klæbu sommeren 2014. For å unngå innstallasjon av en autotransformator i Namsos, bør oppgraderingen mellom Namsos og Tunnsjødal ferdigstilles samtidig med Namsos-Klæbu, første kvartal 2017. Hvis Statnett kan unngå å innstallere en autotransformator vil dette gi besparelser på 30 mill. NOK.

Tids­punkt for omlegging til 420 kV driftsspenning vil bli koordinert med de andre spenningsoppgraderingsprosjektene i Midt-Norge.

Er de elektromagnetiske feltene fra kraftledningene helseskadelige?

Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.

Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.

Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

Vil de elektromagnetiske feltene bli høyere?

Strømstyrken, og derav magnetfeltet, vil variere gjennom året og gjennom døgnet. Imidlertid vil spenningshevingen føre til at strømmen går ned, og derav blir også magnetfeltet lavere, forutsatt at det overføres samme mengde energi. Spenningsoppgraderingen vil altså, isolert sett, føre til at magnetfeltet blir lavere. Imidlertid vil en spenningsoppgradering øke ledningens kapasitet. Hvis den økte kapasiteten utnyttes til å overføre mer energi, vil både strømstyrken og magnetfeltet øke, fremdeles med svingninger gjennom året og døgnet.

 

For dette prosjektet vil oppgradering til 420 kV og scenariet med økt overføringsbehov føre til at middels strømstyrke vil øke noe.  Statnett har gjennomført beregninger av magnetfelt, elektriske felt og støy som dokumenterer hvordan magnetfelt vil forholde seg for de forskjellige delstrekningene etter oppgradering. Fremtidig strøm i beregningene er basert på scenarier som er lagt til grunn i Statnetts Nettutviklingsplan 2013. Virkning fra parallelførte ledninger er også tatt med i beregningene.

 

Det er kun mellom Namsos og Tunnsjødal at det ligger boliger så nært ledningen at magnetfeltet nærmer seg utredningsgrensen. Disse er vist i kartskisser i konsesjonssøknaden. Utredningene viser at man må være ca. 75 meter fra senter av ledningen før magnetfeltet ligger under 0,4 µT (microtesla), mot 65 meter i dag. Om ledningen ikke blir oppgradert til 420 kV så vil magnetfeltet i fremtiden bli betydelig høyere enn det som er beregnet her. 

Hvordan kan jeg påvirke konsesjonsprosessen?

Statnett har nå sendt en konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor vi søker om å oppgradere eksisterende 300 kV kraftledning mellom Nedre Røssåga i Nordland til Namsos i Nord-Trøndelag.

 

NVE vil sende søknaden på offentlig høring. Under denne høringsperioden kan du som dirkete  eller indirekte berørt sende inn et høringssvar til NVE. For mer informasjon om høringsuttalelser, kontakt NVE.

 

Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsopplysninger fra Statnett før det fattes vedtak. NVE vil vurdere om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføring av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig og kan ikke påklages.

Har Statnett utarbeidet en fremdriftsplan?

Ombyggingen av ledningen og stasjonene er planlagt gjennomført stegvis. Tidspunkt for omlegging til 420 kV driftsspenning vil bli koordinert med resten av planene for spenningsoppgradering i Midt-Norge.

 

Statkraft vil ha sitt nye aggregat i Nedre Røssåga klart fra våren 2016. Dette fordrer at Statnetts 420 kV-anlegg i Nedre Røssåga transformatorstasjon er klart samtidig.  Statnett har derfor bedt NVE vurdere å fatte et raskest mulig delvedtak for Nedre Røssåga.

 

Statnett ønsker å unngå installasjon av autotransformator i Namsos. Dette vil medføre en besparelse på ca 30 mill. kr. Dette fordrer at strekningen fra Namsos til Tunnsjødal ferdigstilles samtidig som strekningen Klæbu – Namsos. Autotransformator for 420 til 300 kV felt må også være installert i Tunnsjødal samtidig. Statentt ber derfor om at NVE vurderer å fatte raskest mulig delvedtak også for disse tiltakene, slik at de er ferdig bygget første kvartal 2017.

Hvilke virkninger vil tiltaket ha for miljø og naturressurser?

Arealbehov

Oppgradering til 420 kV krever ikke utvidelse av areal i kraftledningstraseen.Ryddebeltet og byggeforbudssonen er ca. 38 meter mellom Namsos og Trofors og ca. 40 meter bred fra Trofors og Nedre Røssåga. For den nye planlagte ledningen mellom Nerfjellet og Sandådalen blir bredden ca. 40 meter. For ombygging av transformatorstasjonen i Nedre Røssåga søker Statnett på å utvide eksisterende stasjon med 20 dekar, i Tunnsjødal transformatorstasjon søkes det på å utvide stasjonen med 18 dekar.

 

Støy

300- og 420 kV kraftledninger avgir hørbar knitrende støy, kalt koronastøy. Støyen skyldes gnistutladninger på lineoverflaten. Den forekommer spesielt i fuktig vær, regn og snø, eller når det er frost på faselinene, og høres hvis en oppholder seg nær ledningen. I tørt vær er støyen knapt hørbar. Koronastøy øker med økende spenning og er større for små linetverrsnitt enn for store. Spenningsheving fra 300 kV til 420 kV vil derfor gi noe høyere støynivå i fuktig vær.

Statnett har som mål at støyen fra kraftledningene i fuktig vær ikke skal overskride 50 dB ved kanten av byggeforbudsbeltet. Dette er basert på internasjonale retningslinjer og krav som blant annet benyttes i Sverige og USA. Beregninger viser at støynivået ikke vil overskride 50 dB ved kanten av byggeforbudsbeltet etter oppgraderingen.

 

Visuelle virkninger

Eksisterende og ny ledningstrasé går i områder som brukes til friluftsliv, blant annet er det merkede stier og skiløyper som krysser traseen. Anleggsarbeidene knyttet til oppgraderingen anses som så minimale at friluftslivet knapt blir påvirket. Visuell endring etter at tiltaket er gjennom­ført vil knapt være synlige. 

Nybyggingen av 13 km ledning ved Namsskogan, samt senere riving av gammel simpleksledning, vil medføre en del anleggstransport. Området består av fjell, og det er ikke vei inn til området. Det meste av arbeidet vil gjøres med helikopter om sommeren eller tidlig høst,  koordinert med rein­drift og restriksjoner knyttet til eventuelt truede rovfuglarter. Ny ledning vil bygges ca. 30 meter øst for, og parallelt med eksisterende ledning. Da unngår en kryssing ved Nerfjellet. Men det må bygges ny kryssing i Sandådalen med flere høye master. Dette er enda ikke detaljprosjektert.  

De nye mastene mellom Nerfjellet og Sandådalen I Namsskogan vil bli noe kraftigere enn de gamle. Det vil bli tre strømførende liner i hver fase, mot dagens ene. Ledningen vil derfor gi et noe mer massivt uttrykk. Dette vurderes totalt sett å medføre små konsekvenser for landskapet.

 

Kulturminner

Langs ledningen og planlagt brukte veger er det registrert få automatisk fredede kulturminner i det nasjonale fornminneregisteret ”Askeladden”, forvaltet av Riksantikvaren. Ingen registrerte kulturminner er påvist innenfor ryddebeltet. 

Når detaljerte planer for arbeidene foreligger, vil behovet for undersøkelser av nye stasjonsområder, nye ledningstraseer, mastepunkt og transportveier bli endelig avklart med kulturminnemyndighetene. Eventuelle nye funn kan gjøre det nødvendig å benytte alternative transportveier.

 

Naturmangfold, dyre- og planteliv

Ledningen går gjennom indre deler av Nord-Trøndelag og Nordland som er leveområde for de fire store rovdyrene. Det er registrert ulv, bjørn, jerv og gaupe flere steder langs traseen. I anleggsfasen kan det bli en del forstyrrelser fra helikoptertransport og økt ferdsel på eksisterende veger.

Mellom Nerfjellet og Sandådalen blir det omfattende byggeaktivitet og transport. Det er her forstyrrelsene blir mest omfattende. Området skiller seg ikke spesielt ut med tanke på verdi for de store rovdyra. I anleggsfasen vil etablerte veger bli benyttet, og naturmiljøet vil bli svært lite påvirket. Riggområdene mellom Nerfjellet og Sandådalen vil gi et midlertidig beslag av arealer. 

Namdalen er et svært viktig område for elgjakt. Ledningen går også i områder med god bestand av skogsfugl. Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å unngå forstyrrelser i de viktigste områdene for vilt i sårbare perioder, slik som spillperioden om våren. Dette vil bli planlagt som en del av detaljplanleggingen av tiltaket.

 

Verneområder

Eksisterende ledning passerer gjennom Bjortjønnlimyrene naturreservat i Grane kommune, Nordland. Området har internasjonal status IUCN IA. Området ble fredet i 1983, og forvaltes i henhold til egen verneforskrift som angir formålet med fredningen "..å bevare et våtmarksområde med tilhørende plante- og dyreliv, spesielt av hensyn til de interessante myrtypene og et rikt og interessant fugleliv."

Kraftledningen Nedre Røssåga - Namsos har ett mastepunkt inne i selve naturreservatet og er allerede bygget om. 

 

Herringbotn naturreservat er et fredet våtmarksområde i Vefsn kommune. Reservatet ligger ved en vei som planlegges brukt for tilgang til trasé.  Reservater ble opprettet i 1983, og forvaltes etter en egen verneforskrift. Formålet med fredningen er å bevare et egenartet variert landskapsområde og et interessant våtmarksområde med tilhørende plante-, dyre- og fugleliv. 

Ledningen ligger 2 km øst for naturreservatet, og påvirker ikke verneverdiene. 

 

Eksisterende ledning Nedre Røssåga – Namsskogan passerer Børgefjell nasjonalpark, og er på det nærmeste ca. 300 meter fra grensa til verneområdet (mast 304-309). Oppgradering av mastene i dette området ble gjennomført i 2010, og området vil derfor ikke bli påvirket av nye tiltak.

 

Inngrepsfrie områder

Spenningsoppgraderingen vil gi ubetydelige endringer av inngrepsfrie områder. 

 

Reindrift

Ledningen ligger nesten i sin helhet i områder som er viktige for reindriften. Anleggsarbeidet blir til-rettelagt for å unngå konflikt med denne. Dette er diskutert med reindriftsforvaltningen på Snåsa og i Fauske. Tilpasning til reindriftens behov anses om uproblematisk. Reindriften foregår på ulike områder til forskjellige tider. De samme områdene brukes ikke nødvendigvis hvert år eller hele året. Forut for kommende års sesong vil dette kunne planlegges sammen med distriktene. Det vil bli opprettet kontakt med reindistriktene, og det er allerede avholdt et møte med Tjåehkere (Østre Namdal) reinbeitedistrikt.