Nyhetsbrev
Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV.
Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Et viktig tiltak på veien mot dette målet er å øke kapasiteten i ledningsnettet og på stasjonene ved å oppgradere fra dagens 300 kV til 420 kV . Denne spenningsoppgraderingen vil øke kapasiteten i ledningsnettet og gjennom det bidra til å bedre forsyningssikkerheten og sikre mellomlandsforbindelsene til Europa. Det legger også til rette for produksjon av mer fornybar energi som bidrar til at Norge og Europa når sine klimamål.
Totalt 209 master skal rives mellom Lysebotn i Rogaland og Tonstad i Agder. AF Decom er tildelt kontrakten på rivejobben. Kontrakten har en verdi på rundt 80 millioner kroner, og rivearbeidene star …
Det går fortsatt strøm i ledningen, og det vil det etter planen fortsette å gjøre ut 2021.
Det blir arbeidet med ledningen gjennom hele sommeren 2019.
Fylkesvei 500 mellom Lysebotn og Øygardstølen er midlertidig stengt etter at en kraftline falt ned på veien under arbeid.
Statnett har montert sin første designmast. Den er spesiallaget for stedet ved Øygardstølen, som mange kjenner som startpunktet for turen til Kjerag.
3. juni stadfestet Olje- og energidepartementet NVEs vedtak om å gi Statnett konsesjon til å bygge 420 kV kraftledning mellom Ertsmyra stasjon ved Tonstad og Lyse stasjon i Lysebotn.
Statnett søker Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) om konsesjon for å bygge en 420 kV ledning i et nytt traséalternativ mellom Ertsmyra – Lyse.
Styret i Statnett har i dag vedtatt oppstart av arbeid på deler av Vestre korridor. Vedtaket innebærer oppstart av arbeider på ny ledning mellom Kvinesdal og Ertsmyra og nye stasjonsanlegg i Kvines …
Fremdriftsplanen for deler av prosjektet Vestre Korridor blir forskjøvet med rundt et år. Årsaken er at konsesjonsbehandlingen på delstrekningen Ertsmyra-Lyse tar lenger tid enn Statnett tidligere …
NVE ga 18. desember Statnett konsesjon til oppgradering av kraftledningene på strekningene Ertsmyra-Lyse og Ertsmyra-Solhom. Statnett fikk også konsesjon til å bygge Lyse transformatorstasjon og ti …
Spenningsoppgradering innebærer at eksisterende linjer og stasjoner bygges om, som følge av det økende behovet for overføringskapasitet. En strategisk satsning for å øke overføringskapasitet er spenningsoppgradering av eksisterende 300 kV-forbindelser til 420 kV, med gjenbruk av eksisterende traséer. Spenningsoppgradering med økt overføringskapasitet skjer ved forsterkninger eller utskiftninger av eksisterende liner, master og stasjoner hvor eksisterende traseer i størst mulig grad anvendes. Dette gir små miljøkonsekvenser. Spenningsoppgraderingen innebærer en fornyelse av et nett som i hovedsak er bygd opp på 1960-tallet.
Eksisterende 300 kV-ledning mellom Tonstad og Lyse skal rives når nødvendige oppgraderinger er gjennomført fra Kristiansand til Sauda (Vestre korridor). Det betyr at det vil gå noen år fra den nye 420 kV-forbindelsen Tonstad (Ertsmyra)-Lyse står ferdig til 300 kV-ledningen Tonstad-Lyse kan rives.
Når ledningen og mastene er fjernet vil naturen ta traseen tilbake avhengig av tilveksthastighet. Man kan også plante inn trær for å få en raskere reetablering i den gamle ryddegaten.
En slik oppgradering legger til rette for:
Erfaringer de siste årene har vist en mer anstrengt drift på Sør-Vestlandet en tidligere antatt. Produksjonen er tidvis svært skjevt fordelt, med resultat at Kristiansand-Sauda (Vestre korridor) blir høyt belastet. Mye produksjon på Vestlandet med relativ lav reguleringsevne gir tidvis høy transitt gjennom Vestre korridor. Som et resultat av dette har Statnett de siste årene sett seg nødt til å redusere kapasiteten på utenlandskabler i perioder. Dette gjøres for å opprettholde tilfredsstillende driftssikkerhet i det norske og det nordiske system. Tonstad-Lyse er den mest begrensende ledningen i Vestre korridor.
Vestlandet og Sør-Vestlandet har blant Europas beste fornybarressurser i form av vind og småkraft. Det foreligger utbyggingsplaner i størrelsesorden 10-15 TWh. Mange av disse er lønnsomme per i dag. Elsertifikatordningen som vil trå i kraft fra nyttår vil øke lønnsomheten for disse. Statnetts vurdering er at småkraften på Sør- og Vestlandet er den samfunnsøkonomiske beste kraftproduksjonen Norge kan bygge ut.
En oppgradering av Vestre korridor er en forutsetting for ytterligere kabelforbindelser fra Sør-Norge. Statnett planlegger nye utenlandskabler fra Sør-Vestlandet i henholdsvis 2018 og 2021. Vestre korridor må være oppgradert før første kabel kommer i drift uavhengig om denne kommer i Kvilldal eller Tonstadområdet.
Spenningsoppgradering bidrar også til lavere nettap. Spenningsoppgradering er derfor en god løsning sett fra et miljøperspektiv. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968, og er rundt 50 kilometer lang. Statnett planlegger å fornye eksisterende nett slik at det blir en gjennomgående 420 kV-ledning på strekningen Kristiansand-Sauda. Endelig antall ledninger vil være lik dagens.
Statnett er opptatt av å få inn synspunkter fra lokalmiljøet, og ønsker at utbygginger skal skje så skånsomt som mulig i forhold til natur, miljø og friluftsinteresser.
Statnett er i kontinuerlig dialog med offentlige myndigheter, lokalpolitikere og grunneiere. Grunneiere får tilsendt informasjon om prosjektet direkte fra Statnett.
NVE vil legge konsesjonssøknaden ut til offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig med å be om tilleggsutredninger før det kan fattes vedtak.
Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.
Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. Flere tiår med forskning på elektromagnetiske felt har gitt sprikende resultater. Selv om nyere vitenskap kan tyde på at virkningene er beskjedne, antyder den også at det kan være en svak sammenheng mellom nærhet til kraftledninger og enkelte typer helseforstyrrelser. En slik helsevirkning kan være svak økning i leukemi hos barn som bor nær kraftledninger.
Befolkningsstudier er usikre, men for å være føre var er dette bakgrunnen for at Norge ved Statens Strålevern har innført et utredningsnivå på 0,4 mikrotesla for nybygg og nye høyspentanlegg.
Statnett følger varsomhetsstrategien som Statens Strålevern har lagt til grunn. For nye kraftledninger og ved ombygging av eksisterende kraftledninger, vil vi at magnetfeltet ikke skal overskride utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. Forskning har ikke påvist noen sammenheng mellom eksponering for magnetfelt og helsepåvirkning for nivåer under denne utredningsgrensen.
Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.
Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.
Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.
Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:
Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.
Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.
Ut i fra fremdriftsplanen vil bygging av ny ledning skje fra 2014-2016. Siden vi er avhengig av at hele strekningen fra Kristiansand og Sauda er ferdig spenningsoppgradert før riving gjennomføres, vil dette skje tidligst i 2019.