Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet.

Hvorfor er det behov for ledningen Balsfjord - Skaidi?

Statnett har søkt konsesjon for 420 kV-ledningen for å bedre forsyningssikkerheten i Nord-Norge, legge til rette for industrivekst og økt verdiskaping, samt produksjon av ny fornybar energi.

 

Det er helt nødvendig med regional forsterkning for å sikre en god strømforsyning nord for Ofoten i årene fremover. Ikke minst med tanke på industriutvikling knyttet til petroleum- og gruvevirksomhet. Det er viktig å forsterke ledningsnettet og samtidig knytte det opp mot sterkere nett sørover. Allerede i dag er det perioder der ledningsnettet drives med redusert sikkerhet. 

Hvor lang blir ledningen?

Fra Balsfjord til Skaidi er det 300 km, mens det frem til Skillemoen er 210 km og det er hit Statnett i første omgang har vedtatt oppstart av bygging.

Hvor mye vil ledningen koste?

Forbindelsen fra Balsfjord til Skaidi er kostnadsberegnet til 4-6 milliarder kroner. 

Hvilke kommuner blir berørt av ledningen?

Berørte kommuner på denne strekningen frem til Skaidi er totalt 7: Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta og Kvalsund.

Hvordan har befolkningen kunnet påvirke prosessen?

Det har tidligere vært en rekke muligheter til å påvirke prosessen.

  • Først gjennom offentlig kunngjøring av meldingen om planene og folkemøter.
  • Dernest ved tilsvarende prosess i forbindelse med innsending av konsesjonssøknaden og tilleggssøknaden. Hver berørte grunn- og rettighetshaver har fått tilsendt søknadene personlig.
  • Det har vært møter med offentlige myndigheter og folkevalgte både på meldings- og søknadstidspunkt.
  • Statnett har dessuten arrangert åpne kontordager og har også egne grunneierkontakter i distriktet.
  • Vi holder i tillegg på med en utvidet dialog med reindriften.

Hvordan blir grunneiere og andre rettighetshavere kompensert?

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet.
Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning. 

 

Beregne bruksverdi
Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker (jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 6).
Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jf. oreigningslovens § 22.

 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

  • Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
  • Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc.

Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.

 

Minnelige avtaler
I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

Kan reindriftsnæringen stanse linjeplanene?

Dersom ledningen er i strid med folkeretten kan planene måtte endres. Statnett har en utvidet dialog med reindriften for å finne løsninger som er akseptable for alle parter. Den utvidede dialogen innebærer at Statnett har møter med alle reinbeitedistriktene med tanke på å avklare eventuelle tilpasningsmuligheter og konkretisering av eventuelle avbøtende tiltak. 

Hvem skal betale for ledningen?

Det som inngår i sentralnettet vil hovedsakelig inngå i Statnetts inntektsramme og dermed betales av alle brukerne av nettet.

 

Den delen som går fra sentralnettet og direkte til en forbruker eller produsent, kan bli betalt i form av anleggsbidrag fra den som utøser tiltaket.

Når skal ledningen stå ferdig?

Statnett har vedtatt oppstart av kraftledning til Skillemoen pr nå, med plan om idriftsettelse Balsfjord - Skillemoen i 2021.

Hvordan bli leverandør?

Statnett benytter Sellihca som kvalifikasjonsordning. Sellihca er en EU-godkjent felles kvalifikasjons­ordning og leverandørregister for den nordiske energibransjen. Les mere her.

Kontakt med entreprenørene?

Entreprenør ledning Balsfjord - Reisadalen:

Rebaioli

Mr. Enrico Scanferlato
Mail: enrico.scanferlato@rebaioli.it
Tlf: +39 342 3362640 

Eng. Enrico Valecchie
Mail: enrico.valecchie@rebaioli.no
Tlf:  +39 334 3480443

Entreprenør ledning Reisadalen - Skillemoen:

ElTel Networks

Hans Normann
Mail: hans.normann@eltelnetworks.com
Tlr: +47 99 21 30 33

Janne Vehanen
Mail: janne.vehanen@eltelnetworks.com
Tlf: +358 40 311 3356