Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på de vanligste spørsmålene knyttet til prosjektet:

Hvorfor planlegger Statnett å bygge denne kraftledningen?

Prosjektet Namsos-Surna bidrar for det første til å realisere vindkraftutbyggingen i Trøndelag, for det andre forbedrer vi strømforsyningen i hele regionen, og ikke minst gir dette økt kapasitet i strømnettet mellom nord og sør i Norge.

Når vil Åfjord-Surna stå ferdig?

Vi vil bygge forbindelsen Snilldal (Snillfjord)- Surna (Trollheim) først, for å tilknytte vindkraften. Den vil etter planen stå ferdig i 2019, forutsatt at det blir behov for den.  Byggetiden vil være 3 år etter at alle konsesjoner er mottatt og vindkraftaktørene har fattet investeringsbeslutning. Strekningen Åfjord (Storheia)-Snilldal (Snillfjord) vil bygges noe senere.

Hva er estimert kostnad for prosjektet?

Prosjektet skal utføres i to byggetrinn. Første byggetrinn innebærer utbygging av delprosjektene Namsos-Åfjord og Surna-Snilldal. Samlet estimert kostnad for første byggetrinn er 3,4-3,7 milliarder kroner. Andre byggetrinn innebærer utbygging av siste delstrekning mellom Åfjord og Snilldal. Estimert kostnad for Åfjord-Snilldal er 1,9-2,7 milliarder kroner.

Hva er kapasiteten til ledningen (hvor mye energi kan den overføre?)

Ledningen bygges som 420 kV og åpner for opptil 1600-2000 MW ny kraftproduksjon i Midt-Norge og i Nordland.

Hvor lang blir den?

127 km lang luftledning pluss ca. 7 km sjøkabel med endepunkt i Trollheim.

Hvilke kommuner blir berørt?

Åfjord, Rissa, Agdenes, Snillfjord og Hemne kommuner i Sør-Trøndelag fylke samt Surnadal og Rindal kommuner i Møre- og Romsdal.

Hvem vil få erstatninger og hvordan blir det beregnet?

Berørte grunn- og rettighetshavere får erstatning ut fra endringer i bruksverdien på arealet som brukes. For enkelte eiendommer kan ledningen også medføre nærføringsulemper som gir grunnlag for erstatning.  Vi ønsker å komme fram til minnelige avtaler om rett til å bygge og drive ledningen.

Vil det bli vurdert kabel i stedet for luftledning?

Over Trondheimsfjorden legges kraftledningen som sjøkabel. Bruk av kabler på dette spenningsnivået er vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere. 

I de fleste prosjekter blir det nå vurdert alternativ med kabler på hele eller deler av strekningen. Hva som skal utredes nærmere, avgjør Norges- vassdrags og energidirektorat bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene som kommer inn når meldingen er på høring. 

Imidlertid tilsier myndighetenes retningslinjer at overføring av strøm på dette spenningsnivået skjer som luftledning i og med at kabelalternativene normalt blir svært kostbare  i tillegg til at jordkabelanlegg på dette spenningsnivået også er et inngrep i naturen: 

St.prp. nr. 19 (2000 – 2001):”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast. Ein bør vere merksam på at kabelarbeid for leidningar med høg spenning også er eit vesentleg naturinngrep.”

Hvordan vil dere ta vare på naturen?

Det er viktig for oss å legge til rette ledningen og byggingen av den slik at vi tar vare på natur og miljø. Dette vil vi blant annet gjøre ved å innhente informasjon fra berørte parter, få utredet konsekvenser for natur og miljø ved ulike løsninger og søke konsesjon på en eller flere løsninger der vi tar hensyn til miljø på linje med tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold.

 

Les mer om biologisk mangfold.

Er de elektromagnetiske feltene fra kraftledningene helseskadelige?

Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger.

 

Statens strålevern viser til at det ikke er dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for høyspentanlegg så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien som er 200 mikrotesla (µT). Dette gjelder for voksne og barn. I dagliglivet vil ingen bli eksponert for verdier i nærheten av grenseverdien.

 

Forskning er utført på celler, dyr og mennesker, da som befolkningsundersøkelser. Samlet har befolkningsundersøkelser vist at barn som vokser opp nær høyspentlinjer hvor magnetfeltet i snitt over året er rundt 0,4 µT eller mer kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Denne sammenhengen er ikke bekreftet med celle- og dyreforsøk, noe som er helt nødvendig for å kunne konkludere med at det er en sammenheng. Til tross for at det er usikkert hvorvidt sammenhengen mellom nærhet til høyspentanlegg og leukemi er reell, har myndighetene valgt å følge et varsomhetsprinsipp når det gjelder problemstillingen.

 

Det er ikke påvist at økt risiko for kreft hos voksne eller for andre kreftformer hos barn kan knyttes til det å bo nær høyspentanlegg, heller ikke andre former for helseskade.

 

Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

 

For mer informasjon gå inn på Statens strålevern sin side om strøm og helseeffekter

Hvordan blir grunneiere og andre rettighetshavere kompensert?

Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes. 

 

 Beregne bruksverdi

Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6. Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22. 

Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

  • Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
  • Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc. 


Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.  

 

Minnelige avtaler

I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.