Kraftuttrykk

Balanseavregning

Er en sentral sammenstilling av planlagt forbruk, produksjon og bilateral handel, og virkelig forbruk og produksjon for alle selskap som handler med el-kraft i engrosmarkedet i Norge. Differansen som oppstår mellom planlagt og virkelig produksjon og forbruk, er regulerkraft. Avregningen gir kjøpere og selgere adgang til alle overføringsnett og tilrettelegger dermed for frihandel av kraft.

 

 

Balanseansvarlig

Kjøpere og selgere av kraft på de fysiske kraftmarkedene har ansvar for sin egen kraftbalanse. Det vil si at den balanseansvarlige bedriften har økonomisk ansvar for å bevare balansen mellom forbruk og produksjon når det brukes mer/mindre enn det de inngåtte kontraktene dekker.
Statnetts avregning (se over) avdekker denne ubalansen gjennom sine sammenstillinger, mens Statnetts landssentral sørger for overordnet kraftbalanse ved opp og nedregulering av produksjon/forbruk (regulerkraft, se under).

 

 

Balansekraft

Er avviket mellom planlagt og virkelig kraftutveksling mellom Norge og Sverige («Regulerkraft over grensen»).

 

 

Balansetjeneste

I Sverige benyttes begrepet balansetjeneste. Dette tilsvarer regulerkraftordningen i Norge, se regulerkraft nedenfor.

 

 

Bilaterale kontrakter

Kraftkontrakter som er inngått mellom to avtaleparter.

 

 

Distribusjonsnettet

Distribusjonsnett, eller fordelingsnett, er nett for fordeling av kraft helt frem til brukerne (høyspennings­nett opptil 22 kV, lavspenningsnett 230 og 400 V).

 

 

Dimensjonerende feil

Dimensjonerende feil er definert som det største produksjonsutfallet eller bortfall av import som systemet skal være dimensjonert for å tåle. Normalt er dimensjonerende utfall i Norge 1200 MW, mens det for hele Norden er 1360 MW. Når det er tatt hensyn til nettets selvregulering kreves det ca. 1000 MW reserver totalt i Norden (norsk andel er ca. 310–320 MW) for å unngå frekvens lavere enn 49,50 Hz ved dimensjonerende feil.

 

 

Fellesnett

Er felles nettordninger, for eksempel på regionalnetts­nivå. Eierne av ulike ledninger og stasjoner leier ut sine anlegg til et fellesnett. Fellesnettet har en felles operatør og felles priser ut til kundene for krafttransport.

 

 

Flaskehalser

Oppstår når overføringsnettet ikke er i stand til å overføre nok elektrisk kraft. Det vil si når ønsket forbruk i et område overstiger den mulige produksjon og import­kapasitet, og tilsvarende når ønsket produksjon i et område overstiger forbruk og eksportkapasitet. En flaskehals oppstår som en konsekvens av for liten tilgjengelig produksjonskapasitet i sammenheng med begrenset importmulighet, eller som konsekvens av produksjonsoverskudd i sammenheng med begren­set eksportmulighet.

 

 

Høyspenningsledning

Ledning med spenning på over 1 000 volt (1kV).

 

 

Inntektsramme

Er en ramme for tillatt inntekt på monopolvirksomhet. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en øvre grense for hvor store inntekter nettselskaper kan ha på sin monopolbaserte virksomhet.

 

 

Islast

Om vinteren legger det seg snø og is på ledningene. Dette kalles islast, og måles vanligvis i antall kilo is per meter ledning. På det norske hovednettet er de fleste ledningene dimensjonert for å tåle at det legger seg minst fire kilo is per meter, men på mange strekninger er ledningene dimensjonert for å tåle opp til 20-30 kilo is per meter.

 

 

Kraftbørs

Markedsplass for organisert omsetning av elektrisk kraft.
Nord Pool Spot er eid av de nordiske TSO´er (Systemansvarlig nettselskap) Statnett SF, Svenska Kraftnät, Fingrid Oyj, Energinet.dk og de baltiske TSO´ene Elering and Litgrid.

 

 

Kraftenheter

  • V = volt (spenning)
  • A = ampere (strøm)
  • W = watt (effekt)
  • kV = kilovolt (1 000 volt)
  • kW = kilowatt (1 000 watt)
  • kWh = kilowattime (energi)
  • MW = megawatt (1 000 kW)
  • MWh = megawattime (1 000 kWh)
  • GW = gigawatt (1 000 000 kW)
  • GWh = gigawattime (1 mill. kWh)
  • TW = terawatt (1 000 000 000 kW)
  • TWh = terawattime (1 mrd kWh)

 

kWh – En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på 1 000 watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt 25 000 kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter.

 

GWh – En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres, som har 1 700 innbyggere, blir det brukt om lag 33 GWh elektrisk energi i løpet av et år.

 

TWh – En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt ni TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt cirka 121,8 TWh i 2011.

 

MW – En megawatt er 1 000 kilowatt. Dette er et mål på effekt. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten 2 000 MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall åtte MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er 23 969 MW (målt 6. januar 2010).

 

 

Marginaltap

Er endringer i energitap i ledningsnettet som følge av endringer i produksjon og/eller forbruk.

 

 

Mer- og mindreinntekt

Er avvik fra nullresultat. Uttrykkene brukes i forbindelse med de tjenester som over tid skal gi et null­resultat, slik som sentralnettordningen og krafttransport i regionale fellesnett. Dersom ordningen ett år har høyere inntekter enn kostnader, skal denne merinn­tekten tilbakeføres til kundene i form av lavere priser senere år. På tilsvarende måte kan et negativt resultat (mindre­inntekt) hentes inn igjen over prisene senere år.

 

 

Nord Pool Spot AS (det nordiske kraftmarkedet)

Nord Pool Spot er Europas ledende kraftmarked, og er en nøytral markedsplass for kjøp og salg av kraft i det nordiske og baltiske markedet. Nord Pool Spot tilbyr to markeder til sine kunder. I Elspot markedet beregnes kraftprisen hver dag klokken 12 for alle områder Norden og Baltikum for hver time det kommende døgnet. I dette markedet beregnes også systemprisen for Norden som benyttes i det finansielle markedet. I intradagmarkedet, Elbas, handles kraft fortløpende inntil en time før levering. 370 kunder fra 20 land handlet 432 TWh kraft på Nord Pool Spot i 2012. Nord Pool Spot driver på konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat og har en markedsandel på 77 prosent.

 

 

Regionalnett

Er nett som har betydning for større områder – for eksempel deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med spenninger på 132 kV og 66 kV).

 

 

Regulerkraft

Benyttes til å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon. Aktører anmelder pris for å redusere eller øke produksjon og/eller forbruk.

 

 

Sentralnettet

Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste spenningene (420, 300 eller 132 kV) inngår i et system med felles avregning av transporttjenester. Dette er ledninger og stasjoner som har betydning for en hel region, flere regioner eller hele landet.

 

 

Systemansvar

Overordnet ansvar for koordinert planlegging og drift av det samlede kraftnettet. I Norge har Statnett system­ansvar.

 

 

TSO

(Transmission System Operator): Systemansvarlig nettselskap.

Publisert - Sist oppdatert