Nok vann til vinterens strømproduksjon

Nå fylles vannmagasinene som skal sikre strømproduksjonen i vinter. Det er godt nytt for deg som bruker strømmen og for oss i Statnett som har ansvaret for kraftsystemet.

- At det skulle komme så mye nedbør er jo historisk, sier Ole Bengt Eliassen, som følger kraftsituasjonen ved Statnetts landssentral. Vi har akkurat sett bilder fra Hardangervidda der vannmassene skvulper over kanten i vannmagasinet.
- Jeg er glad for at vi hadde en god sommer, men vi som jobber med dette ble glade da vi så alt regnet også. Sett under ett ser det veldig bra ut for forsyningssikkerheten, selv om det er enkelte lokale områder der det fortsatt er langt mindre vann i magasinene enn vanlig.

 

Knusktørr sommer, plaskvåt høst

Mange av oss opplevde rekordvarme og tørke i sommer, og dette påvirket også det norske kraftsystemet. Regnet som vanligvis fyller opp lagrene til norske vannkraftverk uteble, og deler av snøen som til vanlig smelter og renner ned i vannmagasinene fordampet.

 

I slutten av juli var det et underskudd på vann i magasinene og i tilsigsområdene på nær 30 TWh, altså 30 milliarder kilowattimer. Det tilsvarer rundt 80 prosent av det norske husholdninger bruker av strøm i løpet av et år, eller en firedel av det totale strømforbruket i Norge.
Dette førte til mange nyhetssaker om at det kunne bli strømkrise når vinteren slår inn og nordmenn trenger mye strøm. Men så kom regnet.

 

- I midten av juli definerte vi situasjonen som såpass spesiell at vi fulgte situasjonen tett og så på mulige tiltak dersom det skulle bli nødvendig, men nå er vi over i en ny fase. Vi følger selvsagt alltid med, men nå er vi tilbake til det normale for oss som jobber med å overvåke kraftsituasjonen, slår Ole Bengt Eliassen fast.

 

Her kan du lese mer om det norske kraftsystemet

 

Også Norges største kraftprodusent har merket tørken og konsekvensene av den.

 

- Det var ekstremt tørt i sommer, og det var det veldig lenge, så det var fare for lavere vannstand i magasinene enn det som er normalt, forteller kraftverksjef Vidar Riber i Statkraft. Vi møter ham ved Sysendammen nær Vøringsfossen i Hordaland, og vannet som skvulper rundt målepinnen viser at det bare er en halvmeter igjen til hele magasinet er fullt. Ganske langt fra situasjonen tidligere i sommer, da man måtte flere meter ned i bassenget for å treffe vannskorpa.
- Men så begynte det å regne mye i august, og enda mer i september, og nå er situasjonen i dette området tilnærmet normal.

 

 

Et veldig spesielt år

Så hva skjedde egentlig høsten etter den rekordtørre sommeren? I Hordaland ble flere historiske nedbørsrekorder slått, og i Bergen har det ikke regnet like mye i august og september siden 1982. Resten av landet har også opplevd langt mer regn enn vanlig denne høsten. August var den nest våteste måneden noensinne, og september den fjerde våteste. Begge månedene kom det over 50% mer regn enn vanlig. Og det innebærer at underskuddet på vann til kraftproduksjon nå er bare 5 TWh, langt mindre enn for to måneder siden.

 

Se NVEs siste rapport om kraftsituasjonen

 

- Det er jo et veldig spesielt år. Det startet med at vi lå over normalen, så ble det en vinter med mindre snø og med kulde slik at det var mindre vann enn vanlig – og så forverret balansen seg betraktelig gjennom sommeren. Men så ble august og september veldig nedbørsrike og spesielle den andre veien, og vi fikk en voldsom økning i magasinene på kort tid, konstaterer Ole Bengt Eliassen.
- Normalt sett har vi et overskudd av kraft i Norge, men siden vi har et kraftsystem som er 96% vannkraftbasert vil det alltid være store svingninger. Slik sett er kraftsystemet vårt veldig avhengig av vær og vind. Vi har hele tiden vært trygge på at vi kan sikre strømforsyningen, men det er lettere når energisituasjonen ikke er så utfordrende som den var i sommer.

 

Les mer om arbeidet på Statnetts landssentral

email Få nyhetsvarsel på epost
Publisert - Sist oppdatert