Derfor går teknologiutviklingen fortere og fortere

Verden har flere forskere enn noen gang. De har flere verktøy enn vi kunne drømme om for bare ti år siden. Hva gjør dette med samfunnet vårt og den grønne fremtiden?

- La oss starte med et eksempel alle kjenner, sier Jan Bråten, spesialrådgiver i Statnett. Han har skrevet en helt ny rapport om tempoet i teknologiutviklingen: hva skjer, og hvorfor?

Bilde av rapportens forside
- Det er nå 10 år siden iPhone ble lansert og allerede har 2,1 milliarder mennesker en smarttelefon. Teknologiene utvikles ikke bare raskere, de får også raskere stor utbredelse. Og noen teknologier, som smarttelefoner, er viktige plattformer for en masse ny innovasjon.


Last ned rapporten her

 

Flere innovatører med radikalt bedre verktøy

- Hvorfor går det fortere?


- Kina har nå flere forskere enn EU-landene til sammen og publiserer også flere forskningsresultater. Dette er et eksempel på at en større verdensøkonomi fører til at langt flere forskere og ingeniører jobber med å utvikle ny kunnskap og nye løsninger. Det skjer en kunnskapsrevolusjon globalt. Med større globale markeder er det også mer lønnsomt for bedrifter å utvikle ny teknologi. Det er anslått at 90 % av alle forskere som noen gang har levd lever nå, sier Bråten. 

 

I tillegg har forskerne mye bedre verktøy: 
- Bedre måleinstrumenter på en rekke områder gir ny informasjon og datamaskiner hjelper oss å analysere enorme datamengder og å teste ut nye løsninger. Datamaskiner er i ferd med å bli kreative. Og de gjør det naturligvis lettere å spre og hente informasjon. Det er vanskelig å komme på ett fag hvor ikke datamaskiner kan hjelpe oss til raskere resultater eller til å forske på områder som før var utilgjengelige.

 

Bærekraft blir megatrend

Vil du ha mer innsikt om utviklingen og konsekvenser av den? Statnett inviterer i samarbeid med ZERO, Enova og Norsk Klimastiftelse til frokostmøte med Jan Bråten og flere eksperter. Meld deg på her!


I den nye rapporten skriver spesialrådgiver Jan Bråten at bærekraft er i ferd med å bli en megatrend.

 

- Hva betyr det?


- Siden 1950 er befolkningen på jorden tredoblet mens produksjonen av varer og tjenester er tidoblet. Verden har aldri vært så rik og levealderen har aldri vært så høy. Mye går veldig bra. Ut dette århundret kan vi få en ny tidobling av produksjonen, det vil si 100 ganger så stor produksjon på 150 år. Denne veksten har mange gode sider, men den skaper også store utfordringer, mener Bråten:

 

  • Siden 1950 er halvparten av de tropiske skogene i verden fjernet
  • Det kan bli knapphet på en del viktige ressurser som f.eks. ferskvann
  • Arter dør ut 
  • Havet forsures og forurenses på andre måter
  • Veksten bidrar til global oppvarming

 

- Problemene forsterkes hvis ikke veksten får en annen retning. Det er ikke så enkelt å få til, men jeg peker i rapporten på en rekke faktorer som vil presse verdenssamfunnet til å ta mye mer hensyn både til klima og andre miljøforhold. Dette presset vil endre markeder og bidra til utvikling av ny teknologi for å løse utfordringene, sier Bråten.

 

 

- Ønsketenkning, vil noen kanskje si?


- Jeg påstår ikke at alt vil gå bra til slutt. Det jeg sier er at det finnes noen viktige drivkrefter som vil trekke oss i riktig retning. Det at problemene forsterkes og at vi forstår dem bedre enn før, er en drivkraft for endring. En lignende drivkraft er at mange av verdens storbyer opplever enorme forurensningsproblemer. Kina og India må for eksempel erstatte fossil energi i kraftproduksjon og elektrifisere veitransport for å løse sine forurensningsproblemer i storbyene. Da fremmer de samtidig globale klimaløsninger.

 

Fremtiden er elektrisk

- En annen viktig endringsfaktor er at suksess avler suksess. Verden opplever fantastisk forbedring for en rekke miljøvennlige energiteknologier. Teknologirevolusjonen åpner nye muligheter. Målrettet forskning og utbygging av nye løsninger har ført til at kostnadene har falt dramatisk. Solcellepaneler har blitt mer enn 99 % billigere fra 1979, vindkraft er nå 96 % billigere enn i 1980. I mange land er sol- og vindkraft nå billigere enn kullkraft. I Norge kan vindkraft i løpet av relativt få år bli lønnsomt uten subsidier. Batterier til elbiler ble 73 % billigere fra 2008 til 2015. Fortsetter prisfallet i dette tempoet vil elbiler med reell kjørelengde over 30-40 mil per lading bli billigere enn bensinbiler tidlig på 2020-tallet. Mye tyder på at det vil skje. Da har vi et gratis klimatiltak.


- I omstillingen av energisektoren vil elektrisitet spille en viktig rolle. Fremtiden er elektrisk og den er veldig spennende, sier Bråten.

email Få nyhetsvarsel på epost
Publisert - Sist oppdatert