Reservekraftverk

Statnett eier to mobile reservekraftverk, de er lokalisert på Tjeldbergodden og på Nyhamna i Møre og Romsdal, og har siden 2009 vært en del av Statnett sin beredskap i tilfelle fare for rasjonering i Midt-Norge skal oppstå.

Det norske kraftsystemet er sårbart fordi produksjonen kan variere sterkt fra år til år som følge av variasjoner i været. Mens normal årsproduksjon i det norske vannkraftsystemet er ca 120 TWh, kan et ekstremt tørt år gi om lag 90 TWh. Dette medfører utfordringer for forsyningssikkerheten for elektrisk energi.

 

Statnett har, som systemansvarlig i det norske kraftsystemet, ansvaret for å sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid.

 

Midt-Norge er en region som ikke klarer å produsere nok energi i forhold til forbruk. I et normalår, det vil si i år hvor det kommer normalt med nedbør, har regionen et energiunderskudd på 8-9 Terrawatt timer. Underskuddet tilsvarer et forbruk på 20 000 KWh til 400.000 husstander.

 

På grunn av energisituasjonen er Midt-Norge avhengig av import av strøm fra andre landsdeler og fra Sverige. Dette gjør regionen mer sårbar i forhold til sikker forsyning av strøm.

 

I følge konsesjonsvilkårene kan reservekraftverkene kun startes opp i en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS). En SAKS-situasjon oppstår når faren for strømrasjonering er større enn 50 %, og for å kunne starte opp reservekraftverkene ved en SAKS-situasjon må Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) godkjenne oppstart av reservekraftverkene.

 

Å sørge for at alle har tilgang til strøm er Statnetts viktigste oppgave. Midt-Norges energisituasjon fører til at linjenettet belastes hardt og faren for at feil skal oppstå blir derfor større. På bakgrunn av denne situasjonen har Statnett søkt og fått dispensasjon fra konsesjonsvilkårene for bruk av reservekraftverkene, for å forhindre at strømkunder mister tilførsel av strøm.

 

Med dispensasjonen fra konsesjonsvilkårene kan Statnett selv ta avgjørelsen om å starte opp reservekraftverkene i løpet av noen timer hvis en feil skulle oppstå som medfører at større områder mister tilførselen av strøm. Dispensasjonen som er gitt fra energimyndighetene gjelder fra uke 1-20 frem til Ørskog-Sogndal er satt i drift.

 

 

Statnett har også søkt og fått dispensasjon fra konsesjonsvilkårene til å kunne starte reservekraftverket på Nyhamna for å kunne forsyne gassanlegget Ormen Lange med strøm, hvis 420 kV - kraftledningen mellom Viklandet og Fræna får en langvarig feil. Dagens forbruk til Ormen Lange vil da dekkes inn via reservekraftverket på Nyhamna sammen med Istad Netts 132 kV nett inn mot Fræna stasjon.

 Dispensasjonen gjelder frem til Ørskog-Sogndal er satt i drift.

 

Reservekraftverkene vil ikke startes på grunn av pris.

 

Fakta om reserverkraftverk

 

  • Kostnad: 2,1 mrd. NOK
  • Effekt: 150 MW for hvert reservekraftverk, til sammen 300 MW
  • Tid for oppstart ved full beredskap: Nyhamna ca. 4 timer. Tjeldbergodden ca. 48 timer
  • Tid for oppstart i følge konsesjonsvilkårene: ca. 2 uker


Utslipp: Gassturbinene er av samme typen for begge anleggene og utslippene er derfor like. Virkningsgraden i anleggene er ca. 36 prosent, mot 58-60 prosent i kombikraftverk med både gassturbin og dampturbin. Dette skyldes at anleggene skal være enklere å installere og være mer mobile enn kombikraftverk. På norsk sokkel er det i dag installert ca 3000 MW tilsvarende type gassturbiner på oljeplattformer.

 

Et enkelt reservekraftanlegg vil ved drift ha et CO2-utslipp på 2450 tonn per døgn (0,68 tonn/MWh), som gir et totalutslipp på 367 000 tonn ved en antatt maksimal SAKS periode på fem måneder. Til sammenligning er CO2-utslippet for et kullkraftverk 0,79 tonn/MWh.

 

Gassturbinene injiseres med store mengder vann og NOx utslippet reduseres dermed fra 175 ppm til 25 ppm, noe som tilsvarer ca 78 kg pr time og 281 tonn for drift i 5 måneder.

Publisert - Sist oppdatert