Veileder til enkeltparagrafene

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (Lovdata) Lenke til ekstern side

 

Klikk på en paragraf for å lese systemansvarliges merknad.

 

 

(Tidligere utgaver av veilederen finner du her)

Fos § 1. Formål

   Lovdata - fos § 1 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 2. Virkeområde

   Lovdata - fos § 2 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 3. Definisjoner

   Lovdata - fos § 3 

 

Forkortelser og øvrige aktuelle definisjoner
BFK Belastningsfrakobling
EDI Elektronisk datautveksling.
Elbas Intraday-marked.
FASIT Feil og avbrudd i kraftsystemet. Et standardisert registrerings- og rapporteringssystem for feil og avbrudd i kraftsystemet.
FDR Frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve, også kalt FCR-D.
FEF Forskrift om elektriske forsyningsanlegg. FOR-2005-12-20 -1626. HJEMMEL: LOV-1929-05-24-4-§2, FOR-2003-09-01-1161
FIKS Funksjonskrav i kraftsystemet, veileder.
FNR Frekvensstyrt normaldriftsreserve, også kalt FCR-N.
Fos Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. FOR 2002-05-07 nr 448. SIST-ENDRET: FOR-2012-12-07-1159 fra 2013-01-01. HJEMMEL: FOR-1990-12-07-959-§9-1, LOV-1990-06-29-50-§10-6
FRR Frequency Restoration Reserves - sekundærreserve, LFC (MW).
HR Hurtig reserve. Aktiv effekt som kan aktiveres i løpet av 15 min.
KBO Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon.
LFC Load Frequency Control.
R Regulerstyrke. Aggregatets evne til å endre aktiv effekt som følge av frekvensendring.
RK Regulerkraft.
RKM Regulerkraftmarked.
RKOM Regulerkraftopsjonsmarked.
Roterende reserve Aktiv effektreserve i roterende aggregat regnet fra settpunkt v/50,0 Hz.
SAKS Svært anstrengte kraftsituasjoner.
Tilgjengelig effekt Maksimal effekt som kan holdes kontinuerlig i en time.
Tiltakshaver Den som har fått konsesjon for å bygge anlegg som skal tilknyttes distribusjonsnettet omtales som tiltakshaver.
Utilgjengelig effekt Differanse mellom installert og tilgjengelig effekt.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 4. Prinsipper for utøvelsen av systemansvaret

   Lovdata - fos § 4 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 5. Flaskehalser og elspotområder

   Lovdata - fos § 5 

 

Vedtak etter § 5 er i alle ledd definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen. 

 

Systemansvarliges merknad

Informasjon om elspotområder gis som aktørinformasjon gjennom Nord Pool.

 

Informasjon om flaskehalser i nettet beskrives i rapporter fra Landssentralen. Slike rapporter er tilgjengelig på Statnetts internettsider.

 

 

Første ledd

Systemansvarlig har følgende virkemidler tilgjengelig for håndtering av flaskehalser i regional- og sentralnettet:

  • Opprettelse av elspotområder
  • Benytte regulerkraftmarkedet (spesialregulering)
  • Benytte produksjonstilpasning
  • Forandre koblingsbildet
  • Benytte systemvern

 

Noen av disse virkemidlene vil bli omtalt i påfølgende avsnitt.

 

Systemansvarlig håndterer ikke flaskehalser i distribusjonsnett.

 

 

Annet ledd

Elspotområdene fastsettes etter vurdering av hvor i nettet det forventes store overføringsbegrensninger over en lengre periode. På grunn av stor impedans på forbindelsene mellom Sør-Norge og Midt-Norge, i forhold til impedansen mot det svenske kraftsystemet, deles landet alltid i minst to områder med skille mellom områdene i Østerdalen/Gudbrandsdalen/Sogn. Endring av balansen i Sør-Norge vil i liten grad påvirke kraftflyten i nettet nord for Dovre og omvendt.

 

Områders utstrekning fastsettes og avgrenses ut fra bl.a. følgende forhold:

  • Grensesnitt i nett hvor det forventes flaskehals eller hvor ønsket utvekslet effekt ventes å bli vesentlig forskjellig fra fysisk kapasitet.
  • Normale oppdelinger i distribusjons-, regional- eller sentralnettet.
  • Impedansforhold der nettet ikke er oppdelt.
  • Mulighet for hensiktsmessig avregningsmåling i grensesnittet mellom områdene.

 

Det kan oppstå behov for å opprette nytt elspotområde, for eksempel ved utfall eller revisjon av en viktig overføringslinje. Dersom dette skjer vil systemansvarlig vurdere bl.a. følgende forhold:

  • Hvor lenge skal linjen være ute.
  • Hvilke spesialreguleringskostnader vil systemansvarlig påta seg dersom det ikke opprettes eget elspotområde. Dersom systemansvarlig vurderer at spesialreguleringskostnadene for en periode vil overstige ca. 20 millioner kroner, vil det vurderes å opprette et eget elspotområde.

 

 

Tredje ledd

Systemansvarlig kan fastsette separate elspotområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område. Dette blir vurdert som et av de første aktuelle tiltak når prognoser viser at det kan bli vanskelig å forsyne forbruket i området med de produksjonsressurser som finnes der. Følgende kriterier legges til grunn for denne type opprettelse av elspotområde:

  • Elspotområde skal i størst mulig grad gjenspeile et naturlig avgrenset nettområde og flaskehalsene i forbindelse med dette området.
  • Elspotområde skal inneholde både produksjon og forbruk samt ha størrelse/utstrekning som ivaretar konkurranseforholdet i området.
  • Det skal være mulig å sette kapasitetsgrenser i forhold til den reelle kraftflyt.

 

 

Fjerde ledd

Opp- eller nedreguleringsbud fra regulerkraftmarkedet (regulerkraftlisten) som benyttes utenom prisrekkefølge defineres som spesialreguleringer. Normalt vil bud som blir benyttet for å håndtere ubalanser i systemet bli ordinære reguleringer. Bud brukt for å avlaste flaskehalser internt i elspotområder, håndtere feilsituasjoner, håndtere spenningsproblemer eller håndtere andre spesielle årsaker blir spesialreguleringer.

 

Merkostnaden ved spesialregulering beregner systemansvarlig som differansen mellom kostnaden ved budet betegnet spesialregulering ("pay-as-bid"), og gjeldende regulerkraftpris.

 

Systemansvarlig benytter også andre virkemidler, ikke bare spesialregulering, for å avlaste flaskehalser som ikke er hensiktsmessige å håndtere med opprettelse av elspotområder. Disse virkemidlene er listet opp under systemansvarliges merknader til første ledd.

 

 

Femte ledd

Systemansvarlig vil informere om endring i inndeling av elspotområder så tidlig som mulig. Dersom et elspotområde opprettes eller fjernes er varslingstiden minimum 4 uker. Ved mindre justeringer av områdeinndelingen kan varslingstiden være kortere. NVE varsles før informasjonen blir tilgjengelig for øvrige aktører.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl. 12.00.




Fos § 6. Handelsgrenser

   Lovdata - fos § 6 

 

Vedtak etter § 6 er i begge ledd definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen. 

 

Systemansvarliges merknad

Systemansvarlig etterstreber å gi høyest mulig kapasitet til markedet, forutsatt at kriterier for driftssikkerheten i kraftsystemet overholdes.

 

 

Første ledd

For informasjon om hvordan systemansvarlig fastsetter handelsgrenser for Elspot og Elbas, se dokumentet ”Principles for determining the transfer capacities in the Nordic power market”  på Nord Pool Spot sin hjemmeside.

 

 

Annet ledd

Systemansvarlig gir informasjon om bindende kapasitet for handelsgrenser til Elspot for kommende døgn, samt ukeprognoser, på Nord Pool Spot sin hjemmeside www.nordpoolspot.com

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl. 12.00.




Fos § 7. Overføringsgrenser

   Lovdata - fos § 7 

 

Vedtak etter § 7 andre ledd er definert som systemkritisk

Ansvar i Statnett: Driftsplanlegging og Systemfunksjonalitet.

 

Systemansvarliges merknad


Første ledd

Konsesjonær i regional- og sentralnettet skal utarbeide oversikt over egne anleggsdelers maksimale overføringsgrenser, og skriftlig rapportere dette til systemansvarlig.  Oversikten inkluderer komponentenes overlastbarhet, se utdypende beskrivelse under 2.ledd, og komponentenes temperaturavhengighet fra -30 til 30 grader Celsius.

 

Systemansvarlig plikter å gjøre en reell vurdering av de overføringsgrenser som meldes inn. Dersom systemansvarlig mener at innrapporterte maksimale overføringsgrenser er satt for lave, skal systemansvarlig skriftlig rapportere dette til NVE. Den samme rapporteringsplikten gjelder også for alle endepunktskomponenter som er begrensende for overføringen.

 

Disse maksimale overføringsgrensene skal godkjennes i ved­tak etter § 7 første ledd. Alle endringer eller feil i over­sikten skal fortløpende meldes til systemansvarlig. Endringer innebærer nye overføringsgrenser, og må godkjennes i vedtak.

 

 

Annet ledd

Statnetts driftspolicy

Hovedprinsippene er følgende:

  • Med intakt nett tillater Statnetts driftspolicy at enkeltutfall i sentralnettet (linje, transformator eller generator) maksimalt berører 200 MW forbruk og med varighet maksimalt 1 time.
  • I perioder med planlagt vedlikehold tillates høyere risikoeksponering, maksimalt 500 MW med varighet opptil 2 timer.

 

Etter avbrudd skal nettet driftes slik at det er liten risiko for nytt avbrudd i samme punkt inntil avklaring har funnet sted og korrektive tiltak er utført

 

I flere områder vil det ikke være mulig å overholde driftspolicyen i alle timer med dagens nett. Driftspolicyen er ikke et absolutt krav, men skal etterstrebes.

 

 

Beregning av overføringskapasitet

Ved fastsettelse av overføringskapasitet i snitt som har betydning for drift av det nordiske kraft­systemet, benyttes 3-fase kortslutning på ledning eller samleskinne som ”dimensjoner­ende enkeltutfall”. Det skal tilstrebes å overholde driftspolicyen også ved ”dimensjoner­ende enkelt­utfall”. I analyser må det derfor kontrolleres at nettet oppfyller nødvendige krav til dynamisk stabilitet, spenningsforløp og termiske grenser for anleggsdeler. For å holde høy overføring i nettet aksepteres det at feil kan gi lokale utfall, kortvarig termisk overlast eller kortvarig for lav spenning. Forutsetning for slike overfør­ingsgrenser er at det finnes tiltak som relativt raskt bringer nettet tilbake til normal driftsspenning. Dersom slike tiltak ikke finnes, legges grense­verdiene ved stasjonære forhold til grunn for overføringskapasiteten i snitt.

 

Med maksimal overføringskapasitet for anleggsdeler etter utfall benyttes verdier som kom­ponenter normalt tåler i inntil 15 minutter (forventet tid for å regulere overføringen i kraft­systemet).

 

Med disse forutsetninger tillates også bruk av systemvern som en del av primærvern for dimensjonerende feil. I hovedsnittene benyttes automatisk produksjons- eller last­fra­kobling som styres av ledningsutfall eller måling av strøm og spenning. Maksimal produk­sjons­frakobling (PFK) er satt til 1200 MW, som er dimensjonerende utfall for Norge. Normal praksis er at overføringen i nettet reduseres under spesielle værforhold eller ved arbeid i stasjoner. Dette overvåkes daglig av Statnetts driftssentraler.

 

 

Tredje ledd

Systemansvarlig har ansvar for at driftsmessige overføringsgrenser i regional- og sentralnett overholdes. I praksis dekker dette i hovedsak kraftsystemet fra og med 33 kV og høyere, uavhengig av eierskap. Driftsgrenser i distribusjonsnett og at disse overholdes, er ikke en systemansvarsoppgave.

 

Ansvaret utøves ved at systemansvarlig overvåker flyt og driftskoblinger i nettet opp mot angitte grenser. Systemansvarlig skal så langt som mulig bruke bud i regulerkraftmarkedet uavhengig av prisrekkefølge, og dekke kostnaden ved dette ("spesialregulering"). Hvis det finnes relevante reguleringsressurser, men ikke RK-bud, har systemansvarlig i tilfelle driftsforstyrrelser rett til å beordre regulering til elspot-områdepris. I områder med ingen eller sterkt begrenset utvekslingskapasitet over lengre tidsrom vil systemansvarlig også kunne benytte produksjonstilpasningen etter gitte kriterier som beskrevet under § 8, åttende ledd. 

 

Dersom regulering er utilstrekkelig, umulig, og/eller i lengden urimelig kostnadskrevende, kan N-1 kriteriet fravikes ved normal drift. Alternativet er da å dele nettet slik at konsekvensene av feil begrenses mens anleggsdelers stasjonære overføringsgrenser overholdes. Hvis overføringsgrenser på enkeltkomponenter fortsatt ikke kan overholdes (ved underskudd) ber systemansvarlig om utkobling av fleksibelt forbruk med redusert tariff.

 

Et siste alternativ for å overholde overføringsgrenser er tvangsmessig utkobling av forbruk, regulert gjennom § 13.

 

 

Fjerde og femte ledd

Systemansvarlig har systemer og rutiner for å kunne rapportere oversikter og avvik.

 

 

Gjeldende fra 12.03.2015




Fos § 8. Anmelding, planlegging av produksjon og effektregulering

   Lovdata - fos § 8 

 

Vedtak etter § 8 er i alle ledd definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen. 

 

Systemansvarliges merknad

Systemansvarlig etterstreber såvel i planfase som under operativ drift kraftsystemets løpende balanse mellom produksjon og forbruk. Kraftsystemet skal planlegges i balanse. Med dette mener systemansvarlig at konsesjonær skal handle seg i balanse i Elspot.

 

Systemansvarlig har i planfasen og under operativ drift ulike tiltak for å gripe inn i aktuell produksjon eller forbruk, for operativt å opprettholde balansen og dermed også stabil frekvens ved 50 Hz.

 

Dagens markedsløsning gir balanse på timesnivå, men det kan likevel bli store 
ubalanser innenfor timene. Spesielt i perioder med store endringer i totalt forbruk 
(inkludert utveksling mot utlandet) kan dette medføre problemer for kraftsystemet. 
Det er da behov for å sikre balansen bedre også innenfor timen.

 

 

 

Første og annet ledd

Ved å opprette bruker på Balanseweb kan aktører få informasjon om sine ubalanser. Systemansvarlig følger med på konsesjonærers ubalanse etter følgende rutiner:

  • Systemansvarlig har sammen med avregningsansvarlig etablert rutiner for å overvåke konsesjonærers handelsmønster og ubalanse.
  • Ut fra konsesjonærers mulighet for å planlegge seg i balanse gjøres det en vurdering av om resulterende ubalanse er for stor.
  • Ved for stor ubalanse kontaktes konsesjonæren, som gis mulighet til å utbedre forholdet.
  • Dersom forholdet ikke utbedres og konsesjonæren ikke evner å gi tilfredsstillende forklaring på ubalansen, gis skriftlig varsel med kopi til NVE.

 

 

 

Tredje ledd

Ved innrapportering av produksjonsplaner (for stasjon/stasjonsgruppe) er det nettoverdier som skal rapporteres. Med nettoproduksjon menes brutto produksjon i et kraftverk, referert til generatorklemme eller tilsvarende, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator. Kravet til innrapportering av nettoverdier gjelder også for RK-bud.

For ytterligere informasjon se Forskrift om kraftomsetning og nettjenester og elektrisk energi, § 3-4.

 

   Bestemmelsen om måling av netto produksjon trer i kraft mandag 6. juni 2016. 

 

For mer informasjon om innsending av produksjonsplaner per aggregat, se § 23 første ledd.

 

Endring av produksjonsplaner nærmere driftstimen enn 45 minutter godkjennes normalt ikke. Unntaksvis kan endringer godkjennes i tilfeller med vesentlige feil i innrapporterte planer.

 

Påklaging av registrerte produksjonsplaner hos Landssentralen gjøres ved å sende e-post til Landssentralen, adresse landssentralen@statnett.no. Normalt skal dette gjøres påfølgende dag. Siste frist er kl. 15:00 mandag for passert uke.

 

 

Relevante definisjoner

er aggregatets settpunkt (MW)
Pn  er aggregatets merkeverdi (MW).  Pn = Sn x cos φ
Sn  er syneffekt, aggregatets ytelse (MVA)
Pmin  er aggregatets minimumsproduksjon (MW)
Pmaks  er aggregatets maksimalt tilgjengelige aktive effekt (MW). Pmaks ≤ Pn
er aggregatets regulerstyrke (MW/Hz)
δp  er statikk i prosent
FNR  er normaldriftsreserve (MW), samme som FCR-N
FDR  er driftsforstyrrelsesreserve (MW), samme som FCR-D
FRR  er sekundærreserve, LFC (MW), "Frequency Restoration Reserves", samme som FRR-A
FRRopp  er reservekapasitet kjøpt separat for oppregulering
FRRned  er reservekapasitet kjøpt separat for nedregulering
RKopp  er anmeldt regulerkraft på oppregulering (MW)
RKned  er anmeldt regulerkraft på nedregulering (MW)
cos φ Effektfaktor i henhold til aggregatets merkeskilt

 

 

Alle definisjoner er oppgitt som bruttoverdier. Dette gjelder også alle formler. Ved innrapportering av systemdata til systemansvarlig skal alle verdier oppgis som bruttoverdier med unntak av produksjonsplan/kjøreplan for stasjon/stasjonsgruppe, RKopp og RKned. Disse dataene må korrigeres hos aktør før innrapportering, og sendes systemansvarlig som nettoverdier. Innrapportering av produksjonsdata per aggregat for stasjoner over 50 MVA sendes systemansvarlig som bruttoverdier.

 

Reaktiv effekt skal virke fritt og uten unødig begrensning innenfor aggregatets konsesjonsgitte yteevne.

 

Aktivering av oppreguleringsbud i RK-markedet skal ikke medføre at ledig effekt opp til aggregatets merkeverdi Pn blir lavere enn summen av FNR, FDR og FRR anskaffet gjennom Statnetts markeder.

 

Aktivering av nedreguleringsbud i RK-markedet skal ikke medføre stopp av aggregat dersom dette medfører redusert leveranse av FNR, FDR eller FRR anskaffet gjennom Statnetts markeder.

 

Det er ikke tilsvarende krav til leveranse av FNR og FDR som ikke er anskaffet gjennom Statnetts markeder, men som blir levert grunnet kravet om maksimal statikkinnstilling. Disse skal likevel inkluderes i rapporterte systemdata.

 

Maksimal effekt som kan gis som bud i Statnetts markeder skal ut fra dette regnes ut etter følgende formler:

 

FNR      ≤   Pmaks – (P + FDR + FRRopp + RKopp) (angir maksimal produksjon ved salg av FNR)

FNR      ≤   P – (Pmin + FRRned + RKned) (angir minimum produksjon ved salg av FNR)

Salg av FNR bestemmes av den laveste av de to verdiene fra formlene over.


FDR      ≤   Pmaks – (P + FNR + FRRopp + RKopp)

FRRopp ≤   Pmaks – (P + FNR + FDR + RKopp)

FRRned ≤   P – (Pmin + FNR + RKned)

 

 

Rapportering av systemdata

Ved rapportering av systemdata er det den planlagte fysiske leveransen som skal rapporteres, uavhengig av markedstilslag og forpliktelser.

 

 

Settpunkt (P)

Aggregatets settpunkt er den aktive effekt som faktisk produseres referert 50 Hz. Nedre grense uten markedsforpliktelse er alltid Pmin som en fast verdi, begrenset av fysiske forhold eller på annet vis definert av konsesjonær. Øvre grense uten markedsforpliktelse er alltid Pmaks som den verdi aggregatet kan yte aktivt når energikildens potensiale hensyntas.

 

Hensyntatt aggregatets markedsforpliktelser vil alltid settpunktet (P) ligge mellom en øvre og en nedre grense:

 

{Pmin + (FNR + FRRned + RKned)} ≤ P ≤ {Pmaks – (FNR + FDR + FRRopp + RKopp)}

 

 

Regulerstyrke (R)

Aggregatets evne til å endre aktiv effekt som følge av frekvensendring.

 

For å kunne oppgi regulerstyrke på et aggregat må det være minst 2 % ledig tilgjengelig aktiv effekt, og slagbegrenser må ikke være aktivert. Hvis regulerstyrken varierer over timen så skal aktør rapportere minimumsverdi for regulerstyrken – dvs. den regulerstyrken de kan holde for alle kvarter i timen.

 

R = 2 x Pnp                                δp er statikk i prosent.

 

 

Roterende reserve

Tilgjengelig aktiv effektreserve på roterende aggregat regnes fra settpunkt opp til aggregatets maksimalt tilgjengelige aktive effekt (Pmaks). Ved aktivering av all roterende reserve skal aggregater i tillegg kunne yte reaktivt iht. konsesjonsgitte vilkår. Se også § 15 andre og tredje ledd. For kraftstasjoner hvor maksimaleffekten endres vesentlig pga. varierende fallhøyde, skal dette tas hensyn til i beregningen (verdi på Pmaks endres).

 

Roterende reserve kan brukes til leveranse av RKopp, FNR, FDR og FRRopp.

 

 

Frekvensstyrt normaldriftsreserve (FNR)

Aktiv effekt som, avhengig av frekvens, reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner, innenfor et frekvensavvik på ± 0,1 Hz. 

 

FNR = R x 0,1                              

 

Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av FNR.

 

FNR ≤ Pmaks – (P + FDR + FRRopp)

FNR ≤ P - (Pmin + FRRned )

 

 

Frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve (FDR)

Aktiv effekt som avhengig av frekvens reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner. Denne reserve skal aktiveres fra 49,9 Hz og være fullstendig aktivert ved 49,5 Hz.

 

FDR = P(49,5 Hz) – P(49,9 Hz)

FDR ≤ R x 0,4  

 

Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av FDR.

 

FDR ≤ Pmaks – (P + FNR + FRRopp)

 

 

Sekundærreserve (FRR)

Aktiv effekt som avhengig av frekvens reguleres opp/ned av automatiske regulerfunksjoner. Denne reserve aktiveres automatisk ved beregning i Statnetts LFC funksjon i SCADA-systemet, og er koblet mot FRR-kapasitet satt hos aktøren.

 

Sekundærreserve skal angis som reserve opp eller reserve ned.

 

Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av FRR.

 

FRRopp ≤ Pmaks – (P + FNR + FDR + RKopp)

 

FRRned ≤ P – (Pmin + FNR + RKned)

 

 

Hurtig reserve (HR) er sum manuell reserve som kan aktiveres i løpet av 15 minutter.

Aktiv effekt som ved inngrep fra systemansvarlig kan aktiveres i løpet av 15 min. for å kunne oppnå følgende:

 

  • Gjenopprette primærreserven (FNR og FDR) og sekundærreserven (FRR)
  • Endre utvekslingen mellom regioner i innenlands system
  • Utregulere prognoseavvik

 

HR = Pmaks – (P + FNR + FDR + FRRopp1

 

 

Tilgjengelig effekt (Pmax)

Tilgjengelig effekt er aggregatets maksimale effekt som kan leveres kontinuerlig i én time, med maksimalt én times oppkjøringstid.

 

 

Utilgjengelig effekt

Utilgjengelig effekt er differansen mellom installert effekt og maksimalt tilgjengelig aktiv effekt.

 

Det at effekt er utilgjengelig kan være forårsaket av revisjon, feil, begrensning i vannvei eller lav fallhøyde pga. nedtappet magasin. For elvekraftverk kan lav vannføring være årsak. For magasinverk kan tomt magasin være årsak.

 

Hvis et aggregat ligger i en vannstreng med andre aggregater, og produksjonen er avhengig av kjøringen på disse, skal det legges til grunn vannstrengens totale maksimale produksjon. Utilgjengelig effekt blir dermed differansen mellom installert ytelse og den maksimale effekt som kan produseres i vannstrengen.

 

Nettbegrensninger eller at aggregatet ligger i separatområde skal ikke tas hensyn til i beregningen.

 

    1 I denne formelen inngår kun FNR, FDR og FRRopp som er innkjøpt gjennom Statnetts markeder.

 

 

 

Fjerde ledd

Alle aktører skal planlegge seg i balanse. Målsettingen er at aktørenes og systemets ubalanse er så liten som mulig i driftstimen. Dette innebærer også at handel i Elbas skal gjøres ut fra å planlegge seg i balanse.

 

Dette fjerde ledd gjelder dersom det ikke er oppstått feil på produksjonsanlegg som gjør at forpliktelsene ikke er mulig å overholde.

 

Dette fjerde ledd overstyres av sjette ledd dersom det er konflikt mellom disse. Det betyr at ved feil i produksjonsanlegg skal det sendes ny produksjonsplan som er i henhold til faktisk produksjon, selv om det ikke er mulig å utarbeide produksjonsplan som er i samsvar med konsesjonærens forpliktelser og rettigheter.

 

 

 

Femte ledd

Krav om kvartersplaner

For å redusere forutsigbare strukturelle ubalanser i kraftsystemet som skyldes ulike profiler på endringer i produksjon, forbruk og kraftflyt ut/inn av synkronsystemet, stilles det for all fleksibel kraftproduksjon krav om kvartersplaner når sum produksjonsendringer over et timeskift pr. konsesjonær pr. elspotområde er ≥ 200 MW.

 

Det er sendt vedtak om leveranse av kvartersplaner ved store produksjonsendringer til berørte aktører, og melding ble lagt ut på Landssentralens meldingstjeneste 10.03.2015. Informasjon finnes også på Statnetts nettside under Systemtjenester.

 

Ved store sprang i produksjonsplanen over et timeskift, skal produksjonsendringen deles opp i henhold til følgende regler: 

 

  • Ved planlagte produksjonsendringer ≥200 MW over et timeskift, deles opp-/nedkjøring i 3 trinn. Produksjonsendringen på timeskift skal utgjøre 20-40% av total planlagt endring, og resterende endring skal fordeles likt 15 minutter før og 15 minutter etter timeskift. Endringen kan som et alternativ gjøres som en rampingregulering over samme tidsrom.
  • Ved planlagte produksjonsendringer ≥ 400 MW over et timeskift, deles opp-/nedkjøring i 4 like trinn med ¼ av endringen 30 minutter før timeskift, ¼ 15 minutter før timeskift, ¼ 15 minutter over timeskift og ¼ av endringen 30 minutter over timeskift. Endringen kan alternativt gjøres som en rampingregulering over samme tidsrom. 

 

 

Aktør skal ved rapportering av produksjonsplaner til systemansvarlig også rapportere produksjonsvolumer som flyttes i tid for å oppfylle kravene til kvartersplaner. For dette brukes betegnelsen Kvartersjustering.

 

Produksjonsplaner og kvartersjusteringer rapporteres som to separate tidsserier. Summen av produksjonsplan og kvartersjustering gir en kvartersplan/kjøreplan pr. kvarter som aktør skal følge. Rapportering til Statnett skal skje innen kl. 19:00 kvelden før driftsdøgnet. 

 

Kvartersjusteringene behandles som reguleringer i balanseavregningen, og kvartersplankravene medfører ikke forbruks- eller produksjonsubalanser såfremt aktør følger kvartersplan. Aktør får inntekt fra energimarkedene i henhold til sin timesplan, og godtgjøres ikke særskilt for kvarterstilpasningene som følge av kravene.

 

Krav til kvartersplaner begrenser ikke aktørenes fleksibilitet til å endre produksjonsplaner frem til 45 minutter før driftstimen. Dersom produksjonsplan endres i driftsdøgnet gjelder kravet om kvartersplaner også ved slike korreksjoner, og produksjonsplan og kvartersjusteringer som følge av kravet om kvartersplaner skal løpende oppdateres. Produksjonsplaner med kvartersjusteringer må ses i sammenheng med aktørens forpliktelser for leveranse av reserver.

 

Ved krav om kvartersplaner gjelder følgende: 

 

  • FCR følger kvartersplanene driftsmessig. FCR oppgjør vil skje i henhold til timesplan 
  • Kvartersplaner må ikke redusere forpliktet FRR-A kapasitet. Aktøren må etterstrebe å levere både forpliktelser i FRR-A og kvartersplan. Dersom dette er umulig, må aktør fravike kravet om å levere kvartersplan for aktuell stasjonsgruppe. FRR-A kan eventuelt flyttes til annen stasjonsgruppe innen samme elspotområde, men kun etter avtale med systemansvarlig (Landssentralen) 
  • RK-bud må ta hensyn til aktørens kvartersplaner. Aktør anmelder maksimal RK-kapasitet for timen

 

 

Produksjonsglatting

Produksjonsglatting er en frivillig ordning som tilbys konsesjonærer med fleksibel kraftproduksjon som jevnlig, normalt minst ukentlig, har produksjonsendringer over et timeskift ≥ 200 MW pr elspotområde. Det forutsettes også at aktøren har bemannet driftssentral, og er i stand til å håndtere bestillinger fra Statnett på kveld. 

 

Produksjonsglatting gir en fordeling av produksjonsendringer over timen som er tilpasset kraftsystemets behov, ved at Statnett bestiller glatting av produksjon basert på analysert behov. Konsesjonærer som deltar i denne ordningen og leverer produksjonsglatting, fritas fra krav om å levere kvartersplaner i henhold til faste krav for den del av porteføljen som stilles til disposisjon for produksjonsglattingen.

 

Konsesjonærer som deltar i ordningen skal følge til enhver tid gjeldende vilkår for Produksjonsglatting.

 

For nærmere informasjon, se 'Produksjonsglatting - vilkår' på Statnetts nettside Systemtjenester.

 

 


Sjette ledd

Konsesjonærens plikt til å overholde produksjonsplanen gjelder pr. stasjonsgruppe, selv om tilslaget i Elspot gjelder pr. elspotområde. Dersom konsesjonær ønsker å omfordele sine forpliktelser fra tilslaget i Elspot på egne stasjonsgrupper i samme elspotområde, skal endringer i produksjonsplanen rapporteres senest 45 minutter før driftstimen.

 

Konsesjonær skal følge produksjonsplanen med konstant effekt i hver time, med mindre det foreligger planlagte innmeldte produksjonsendringer innad i timen, slik beskrevet i femte ledd.

 

Dersom planlagt produksjon endres gjennom timen, for eksempel ved prøver, skal systemansvarlig kontaktes for endelig godkjenning.

 

Det understrekes viktigheten av at konsesjonær etter beste evne følger innsendt produksjonsplan og etterlever forpliktelsene fra tilslaget i Elspot. Dersom konsesjonær oppdager at det ikke er mulig å overholde forpliktelsene ved hjelp av egne anlegg, skal intradaymarkedet Elbas benyttes for å redusere ubalansen.

 

Ved stor ubalanse som ikke kan dekkes inn ved Elbas, eller som oppstår i driftstimen, skal konsesjonær informere systemansvarlig v/Landssentralen.

 

 

 

Syvende ledd

Systemtjenesten lastfølge (produksjonsflytting) innebærer at Systemansvarlig i driftsfasen bestiller fremskynding eller utsettelse av planlagt produksjonsendring med inntil femten minutter, med den hensikt å få bedre samsvar mellom planlagt produksjon og forventet forbruksutvikling. Dette er et tiltak i driftsfasen for å sikre bedre balanse innenfor driftstimen, som et supplement til krav om kvartersplaner og produksjonsglatting, jf. § 8 femte ledd. 

 

Tjenesten og betalingen for denne er i dag samordnet i Norden, hvilket også innebærer at alle nordiske TSO-er betaler for dette. For nærmere informasjon om betaling henvises det til dokumentet "Vedtak om betaling for systemtjenester" (se Statnetts nettside Systemtjenester) som oppdateres årlig av systemansvarlig.

 

 

 

Åttende ledd

Spesialregulering er hovedregelen når flaskehalser i nettet oppstår ved feil eller revisjoner. Produksjonstilpasning benyttes i følgende tilfeller:

 

  • Produksjonstilpasning i separatområder
    For å ivareta driftssikkerheten i separatområder er systemansvarlig avhengig av balanse mellom produksjon og forbruk inn i driftsfasen. Dette betyr at produksjon tilknyttet avgrening uten forbruk eller med lite forbruk, må stoppe ved revisjon av nettanlegg. Dette gjelder også vind- og elvekraftverk.

 

  • Produksjonstilpasning i områder med kun én balanseansvarlig aktør*
    Statnett vil benytte produksjonstilpasningen i områder med kun én balanseansvarlig aktør for å unngå overlast i følgende tilfeller:

    - Områder hvor det kun er én balanseansvarlig aktør
    - Områder der én balanseansvarlig aktør har stor markedsmakt
    - Områder der maksimalt en balanseansvarlig aktør deltar i balanse-/regulerkraftmarkedet med
       aggregater i området begrenset av flaskehalsen

    Det vil si at det kan finnes flere balanseansvarlige aktører i området, men at det i realiteten kun er én eller ingen balanseansvarlig aktør som normalt deltar i balanse-/regulerkraftmarkedet med aggregater i området begrenset av flaskehalsen.

 

  • Produksjonstilpasning i områder med begrenset kapasitet i lenge tidsrom
    I tilfeller der det oppstår begrenset kapasitet over lengre tid som ikke lar seg løse ved bruk av markedsområder, vil Statnett kunne vurdere bruk av produksjonstilpasning uavhengig av antall balanseansvarlige aktører i området. Dette vil bli varslet i god tid slik at en samfunnsøkonomisk tilpasning av produksjon finner sted.

 

I konkrete områder som angitt over skal produksjonen tilpasse seg nettkapasiteten, uten noen form for kompensasjon. Det gis heller ikke kompensasjon for vindkraftverk eller for vanntap. I områder med flere balanseansvarlige aktører og forbruk som skal dekkes, kontakter systemansvarlig de balanseansvarlige aktørene før en fordeling foretas av systemansvarlig.

 

Produksjonstilpasning kan benyttes i slike områder ved alle former for revisjoner og driftsforstyrrelser som fører til begrensninger i overføringsnettet, inkludert planlagte revisjoner hos konsesjonær med kraftintensiv industri.

 

Systemansvarlig skal ved revisjoner i nettanlegg informere de balanseansvarlige aktørene i god tid slik at de balanseansvarlige aktørene kan tilpasse seg den begrensede nettkapasiteten.

 

Det kreves av balanseansvarlig aktør å planlegge seg i balanse. Ved feil i nettet foretas produksjonstilpasning fra tidspunkt etter at neste prissetting i elspotmarkedet er trådt i kraft. Nødvendige produksjonsendringer før dette gjøres ved spesialregulering.

 

Kriteriene er ikke tenkt å dekke ekstreme feilsituasjoner hvor landet kan være oppdelt i flere separatområder i lengre tid. Bruk av § 8 vil da vurderes i hvert enkelt tilfelle.

 

 

 

* Med en balanseansvarlig aktør menes en aktør som har ansvaret for
  daglig å sende inn produksjonsplaner og regulerkraft-anmeldinger for
  en gitt stasjonsgruppe til Statnett Landssentralen.

 

 

 

Gjeldende fra 18.03.2016

 



Fos § 9. Regulerstyrke og effektreserve

   Lovdata - fos § 9 

 

Vedtak etter § 9 første ledd, hovedpunktet, er definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen.  

 

Systemansvarliges merknad

 

Første ledd

Konsesjonær skal forholde seg til regelverket for frekvensstyrte reserver, ”Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i Marked for Primærreserver”, tilgjengelig på www.statnett.no.

 

Regulerstyrke som ikke er tilbudt i markedet eller som ikke har fått tilslag i markedet (restleveranse) vil godtgjøres ut fra faste satser. For nærmere informasjon om betaling henvises det til dokumentet "Vedtak om betaling for systemtjenester" som årlig oppdateres av systemansvarlig.

 

Frekvensstyrte reserver i separatområder:

Ved separatområder er det systemansvarlig som utpeker hvilken konsesjonær som skal stille ny frekvensstatikk for å utøve frekvensregulering. Betaling for dette er beskrevet i "Vedtak om betaling for systemtjenester". Energiavvik på mindre enn 10MWh/h i forhold til plan godtgjøres ikke særskilt.

 

 

Annet ledd

Systemansvarlig sikrer nødvendig mengde effektreserve for det nasjonale behovet gjennom Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM). Den til enhver tid nødvendige mengde fastsettes av systemansvarlig basert på krav ut fra den nordiske systemdriftsavtalen.

For anskaffelse av effektreserver ved lokalt vanskelige driftssituasjoner vises det til § 12.4.

 

 

Gjeldende fra 12.03.2015




Fos § 11. Regulerkraftmarkedet

   Lovdata - fos § 11 

 

Vedtak etter § 11 er i begge ledd definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen.  

 

Systemansvarliges merknad

 

1. ledd

Konsesjonær skal forholde seg til ”Vilkår for anmelding, hånd­tering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet”, tilgjengelig på www.statnett.no.

 

Tidspunkt for start og stopp av reguleringer avtales mellom systemansvarlig og konsesjonær når disse foretas. Slike avtaler er bindende, men kan påklages til Landssentralen av konse­sjo­nær hvis avtalt tidspunkt avviker mer enn 5 minutter pr. time pr. bud i forhold til faktisk regu­lering, eller avvik i energi er større enn 5 MWh pr. time pr. bud. Disse minimums­grens­ene er satt for å redusere merarbeidet ved etterregistrering av ubetydelige avvik. Dette inne­bærer derimot ikke at alle klager på avvik større enn disse verdiene tas til følge.

 

Dersom konsesjonær ikke kan levere avtalt kvantum kan rettelser på kvantum foretas i perioden budet er aktivert. I slike tilfeller skal konsesjonær så raskt som mulig kontakte Landssentralen over telefon for å informere om at faktisk kvantum avviker fra det som ble avtalt. Kun avvik som angår tidspunkt kan påklages etter at budet er avsluttet, i tillegg til åpenbare feil. Feilregistreringer vil kunne korrigeres etter en skjønnsmessig vurdering.

 

Påklaging foretas ved å sende e-post til Landssentralen, adresse: landssentral@statnett.no. Normalt skal dette gjøres påfølgende dag, men senest kontortid mandag etter aktuell uke.

 

 

2. ledd

Systemansvarlig overvåker regulerkraftmarkedet (RKM).

 

Ved mistanke om at prissetting gitt til markedet ikke er samfunnsøkonomisk rasjonell, vil systemansvarlig i første omgang kontakte aktuell konsesjonærs driftssentral og be om begrunnelse for prissettingen. Dersom begrunnelse ikke kan gis umiddelbart sender systemansvarlig e-post til konsesjonær med forespørsel om redegjørelse og mulig dokumentasjon på at prisen er samfunnsøkonomisk rasjonell, alternativt at konsesjonæren selv endrer prisen. Dersom konsesjonær ikke kan gi troverdig begrunnelse vil aktuelle bud suspenderes og regulert volum betales med gjeldende elspotpris for området.

 

Negative priser på nedreguleringsbud skal alltid begrunnes skriftlig. Dette kan gjøres spesifikt i hvert tilfelle, eller i form av en generell begrunnelse for kraftverk som normalt har bud med negative priser. Begrunnelsen skal sendes uoppfordret til d-vakt@statnett.no.


 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 12. Anstrengte driftssituasjoner og driftsforstyrrelser

   Lovdata - fos § 12 

Vedtak etter § 12 andre til femte ledd er definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen, Statnetts regionsentraler og Systemfunksjonalitet.  

 

Systemansvarliges merknad

 

Systemansvarlig drifter kraftsystemet etter N-1 kriteriet, så langt det er mulig. Det utarbeides gjenopprettingsplaner for unormale driftsforhold av en viss betydning, og rutine­messig for all N-0 drift der det normalt er N-1. Radial med effektoverskudd regnes ikke som N-0.

 

Ved større hendelser vil også Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon kobles inn.

 

 

Første ledd

Konsesjonær skal utarbeide og uoppfordret skriftlig rapportere til systemansvarlig plan for effektiv gjenoppretting av normal drift av egne anlegg, ved driftsforstyrrelser i regional- og sentralnettet og tilknyttede produksjonsenheter. Dette skal minimum være en hovedplan som beskriver gjenoppbygging og håndtering av en situasjon der hovedinnmatingen til konsesjonæren blir berørt.

 

Systemansvarlig plikter å gjøre reell vurdering av de planer som meldes inn før systemansvarlig fatter vedtak. Alle endringer eller feil i planen skal fortløpende meldes til systemansvarlig for vedtak.

 

Planen skal belyse hva konsesjonæren selv har mulighet til å gjøre mens hovedinnmatingspunktet er utilgjengelig, inklusive forberedende tiltak for igjen å motta forsyning fra hovedinnmatingspunktet. Planen skal også beskrive hvilke deler av forsyningen som prioriteres i gjenoppbyggingen. Eksempel på vurderinger som kan inngå i planen er (listen er ikke uttømmende):

 

  • Produksjon i området som kan (evt. ikke kan) startes fra mørk stasjon.
  • Produksjon i området som kan (evt. ikke kan) kjøre frekvens.
  • Prioritering av nett for separatdrift.
  • Avlasting av ”dødt nett” for å klargjøre for spenningssetting/opplasting.
  • Evt. trinning av transformatorer som er gått i endestilling.
  • Prioritering av gjenoppretting til normal drift.

 

 

Utkobling av forbruk, herunder reduksjon i normalt uttak, utover i den akutte fasen må vedtas av systemansvarlig etter § 13 tredje ledd hvis ikke det foreligger egne avtaler mellom konsesjonær og forbruk som regulerer dette.

 

Det stilles også krav om egen plan for gjenoppretting av normal drift knyttet til enkelte utkoblinger ved planlagte driftsstanser, jf. § 17.

 

 

Annet ledd

Driftsforstyrrelser

Systemansvarlig skal som hovedregel varsles umiddelbart ved driftsforstyrrelser.

 

Ved utfall av transformator mellom regional- og distribusjonsnett, eller utfall av ledning i regionalnett, kan gjeninnkobling forsøkes umiddelbart dersom det vurderes forsvarlig og at feilen har lokal årsak. Systemansvarlig skal varsles så snart som mulig i ettertid.

 

Ved utfall av produksjon kan konsesjonæren forsøke å kompensere avvik fra produk­sjons­planen ved hjelp av andre aggregater i samme stasjonsgruppe. Er utfallet av betydelig størrelse må likevel systemansvarlig varsles umiddelbart. Ved mindre utfall informeres systemansvarlig i nødvendig grad.

 

For spesielle driftssituasjoner kan systemansvarlig i samarbeid med berørte konsesjo­nærer innføre andre rutiner for varsling ved driftsforstyrrelser.

 

Sambandsbrudd

Dersom det ikke oppnås kontakt med systemansvarlig innen rimelig tid, skal lokal gjen­oppbygging gjøres så langt som mulig i henhold til gjeldende gjenoppbyggingsplaner.

 

Ved separatdrift bygges nettet opp lokalt.

 

 

Tredje ledd

Ved separatområder er det systemansvarlig som utpeker hvilken konsesjonær som skal stille ny frekvensstatikk for å utøve frekvensregulering. Betaling for dette er beskrevet i "Vedtak om betaling for systemtjenester". Energiavvik på mindre enn 10MWh/h i forhold til plan godtgjøres ikke særskilt.

 

 

Fjerde ledd

Vedtak etter § 12 fjerde ledd kan omfatte ressurser for opp- eller nedregulering.

 

Ved systemkritiske vedtak etter § 12 fjerde ledd vil systemansvarlig kontakte aktuelle aktører etter en rangert rekkefølge, basert på installert ytelse i det berørte området for produsenter og potensiell reguleringsevne for forbruk, for å rekvirere ytterligere regulerytelse.

 

Avhengig av hvilket område som har en vanskelig driftssituasjon, kan krav til minstekvantum på 10 MW eller aktiveringstid på 15 minutter fravikes. Dette vil tydelig fremgå i vedtaket.

 

Vedtak etter § 12 fjerde ledd sendes som e-post. Aktører som mottar vedtak plikter innen én time etter mottak å respondere skriftlig på vedtaket.

 

 

Femte ledd

Med driftsforstyrrelse i denne paragraf menes alle hendelser i kraftsystemet som medfører et momentant behov for regulering av produksjon av hensyn til driftssikkerheten. Slike hendelser kan f.eks. være (eksemplene er ikke uttømmende):

 

  • Utfall og feil på komponenter i kraftsystemet (linje, generator, bryter, transformator osv.)
  • Forsinket inn-/utkobling ved revisjoner
  • Lokalt uforutsette forbruksendringer
  • Kommunikasjonsproblemer med aktører

 

 

Alle relevante bud som allerede er tilgjengelig i RK-markedet vil bli brukt før ressurser anskaffet ved vedtak etter fos § 12 femte ledd. Tvangsmessig utkobling av forbruk etter fos § 13 vil bli brukt dersom ressurser anskaffet ved vedtak etter fos § 12 femte ledd ikke viser seg tilstrekkelig til å håndtere situasjonen.

 

Dersom systemansvarlig krever å benytte tilgjengelig effekt som ikke er anmeldt i regulerkraftmarkedet, vil aktøren normalt få muligheten til å prissette dette i etterkant. Prisen skal i slike tilfeller sendes inn uoppfordret.

Ved hendelser før kl. 16 skal prisen foreligge i løpet av driftsdøgnet. Ved hendelser etter kl. 16 skal prisen være innsendt før kl. 12 påfølgende driftsdøgn. Dersom prisen ikke blir sendt inn innen fristen, vil avviket bli prissatt iht. prinsipp for prising av produksjons­ubalanser (to-pris modellen) som beskrevet i dokumentet "Nordisk harmonisert balanseavregning".

 

Dersom mørklegging i regional- og sentralnett medfører at produksjon faller ut eller ikke kan produsere i henhold til produksjonsplan kan dette meldes Landssentralen med pris og kvantum som beskrevet i forrige avsnitt.

 

I ekstraordinære situasjoner som omfattende driftsforstyrrelse, situasjoner under force majeure, eller større datasystemproblemer, kan Statnett fastsette regulerkraftpris etter beste skjønn. Systemansvarlig vil informere om dette så raskt som praktisk mulig, og vil på samme måte informere når normale forhold gjenopprettes.

 

Med tilgjengelig regulerbar effekt menes ressurser for enten opp- eller nedregulering.

 

 

Sjette ledd

Det er forskriftsfestet at systemansvarlig skal utarbeide og til enhver tid ha tilgjengelig oversikt over produksjonsenheter som har teknisk evne til å utøve frekvensregulering i øydrift, og produksjonsenheters evne til oppstart uten ekstern forsyning. Systemansvarlig har i 2013 hentet inn en oppdatert oversikt fra alle produsenter med aggregat over 10 MVA.

 

 

Syvende ledd

Systemansvarlig er i ferd med å videreutvikle systemer og rutiner som sikrer konsesjonærene en effektiv rapportering av sine planer gjennom en ny web-basert løsning.

 

 

Åttende ledd

Systemansvarlig har rutiner for skriftlig rapportering til NVE. 

 

 

Gjeldende fra 28.05.2015



Fos § 13. Tvangsmessig utkobling av forbruk

   Lovdata - fos § 13 

 

Vedtak etter § 13 andre og tredje ledd er definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen, Statnetts regionsentraler og Systemfunksjonalitet.

 

Systemansvarliges merknad

 

Første ledd

Systemansvarlig presiserer ansvaret konsesjonærer har for å sende inn nye og oppdaterte planer for tvangsmessig utkobling av forbruk (TUF), når nytt forbruk er kommet til eller når forutsetningene i de planer som er sendt inn har endret seg. Systemansvarlig gjennomgår planer som blir forelagt, og gjør vedtak før disse gjøres gjeldende.

 

Systemansvarlig har samlet inn og systematisert planer for hver enkelt konsesjonær, både i forhold til hvor stort volum konsesjonær kan bidra med og hvor store de ulike utkoblings­trinn er. I underlaget som systemansvarlig har tilgang til, ligger opplysning om eventuell maksimal utetid på utkobling.

 

 

Annet og tredje ledd

Behovet for tvangsmessig utkobling av forbruk kan bli initiert av systemansvarlig eller den enkelte konsesjonær (lokale driftsforstyrrelser).

 

Konsesjonærer skal i kritiske driftssituasjoner vurdere behovet for bruk av tvangsmessig utkobling av forbruk. Eventuelle behov må begrunnes og varsles til systemansvarlig. Systemansvarlig kan basert på en samlet oversikt over frivillige og markedsbaserte virkemidler i området, pålegge konsesjonærene tvangsmessig utkopling.

 

Systemansvarlig håndterer tvangsmessig utkobling av forbruk ved at Regionsentral i samarbeid med Landssentral gir pålegg til konsesjonær om utkoblingens størrelse, varighet og eventuelt type last.

 

Ved effektknapphet i hele det nordiske kraftsystemet vurderer systemansvarlig hva som er Norges forpliktelse, og fordeler denne på de tre Regionsentralene. Ved lokal effektknapphet håndteres dette av Regionsentral i samarbeid med Landssentral. Ved knapphet over lengre tid vil systemansvarlig søke å fordele forbruksreduksjonen på flere konsesjonærer.

 

Systemansvarlig har egen rutine for tvangsmessig utkobling initiert fra Statnetts driftssentraler.

 

Overgang til tvangsmessig utkobling av forbruk for å håndtere driftssituasjoner hvor systemvern løser ut

Systemvern har en kort utløsertid for å hindre overlast og ytterligere avbrudd ved ulike hendelser. Etter at systemvernet er løst ut vil systemansvarlig og berørte konsesjonærer skaffe oversikt over hendelsen.  Ansvarlig konsesjoner, den som har driftsansvar for komponentene med feil, vil vurdere muligheten for å koble inn igjen anlegget eller igangsette feilretting. Systemansvarlig vurderer behov for endringer i koblingsbilde og hvorvidt forbruk/produksjon som har løst ut ved systemvernet kan kobles inn igjen. Hvis tilstanden til kraftsystemet og eventuelle tilgjengelige RK-ressurser etter feil ikke muliggjør at alt forbruk kan være tilkoblet foretar systemansvarlig en ny vurdering av hvilket forbruk som må reduseres. I denne vurderingen tar systemansvarlig stilling til hvilke objekt som det er mest rasjonelt å begrense.

 

 

Fjerde ledd

Systemansvarlig har systemer og rutiner for rapportering.

 

 

Femte ledd

Systemansvarlig har rutiner for skriftlig rapportering til NVE.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 14. Planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet

   Lovdata - fos § 14 

 

Vedtak etter § 14 er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Systemfunksjonalitet.

 

Systemansvarliges merknad

 

Første ledd

Systemansvarlig skal sikre at alle anlegg i regional- eller sentralnettet, samt tilknyttede produksjons­anlegg i distribusjonsnett, som har vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- eller sentralnettet, har nødvendig funksjonalitet for å ivareta en effektiv utnyttelse og tilfredsstillende leveringskvalitet i kraftsystemet. Konsesjonærene plikter å opplyse saken tilstrekkelig slik at systemansvarlig kan fatte vedtak om idriftsettelse med hjemmel i § 14. Det er viktig å søke/informere systemansvarlig i god tid om de planer man har. Dette sikrer en god prosess og hindrer tap av tid. Nærliggende konsesjonærer får kopi av vedtak etter § 14.

 

Det henvises til veilederen ”Funksjonskrav i kraftsystemet" (FIKS) for ytterligere detaljer om fos § 14-søknader og den funksjonalitet som normalt legges til grunn for de vedtak systemansvarlig fatter. Denne veilederen er tilgjengelig på under hovedfanen Systemansvaret.

 

Konsesjonær kan ikke idriftsette anlegg uten etter vedtak av systemansvarlig.

 

 

Annet ledd

Iht. § 14 annet ledd angis at områdekonsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye eller endringer i eksisterende produksjonsanlegg i eget distribusjonsnett når disse planene kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- eller sentralnettet. Systemansvarlig kan fatte vedtak vedrørende anleggenes funksjonalitet.

 

Områdekonsesjonær skal i forbindelse med kjennskap til planer om produksjonsanlegg i distribusjonsnett gjøre en objektiv vurdering om disse anleggene samlet sett kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- eller sentralnettet. Dersom betyd­ningen kan være vesentlig, skal systemansvarlig informeres om dette. System­ansvarlig tar stilling til informasjonen som blir gitt, og gir tilbakemelding til område­konsesjonæren om det er behov for tiltak som går ut over det som denne selv stiller gjennom tilknytnings­kon­trakten.  Systemansvarlig vil direkte overfor tiltaks­haver foreta eventuell innhenting av detaljert anleggsteknisk informasjon og fatte vedtak iht. § 14 annet ledd. Områdekonsesjonær og nærliggende konsesjonærer får kopi av vedtaket.

 

Ut fra fysiske forutsetninger skal områdekonsesjonæren i samarbeid med tiltakshaver vurdere om anlegget har reell evne til å bidra i reguleringen av kraftsystemet med hensyn til effekt/frekvens (turbinregulator). Der småkraftverket har evne til frekvens­regulering skal turbinregulator installeres.

 

Det henvises til veilederen ”Funksjonskrav i kraftsystemet" (FIKS) for ytterligere detaljer om fos § 14-søknader og den funksjonalitet som normalt legges til grunn for de vedtak systemansvarlig fatter. Denne veilederen er tilgjengelig under hovedfanen Systemansvaret.

 

 

Tredje ledd

Systemansvarlig har systemer og rutiner som sikrer effektiv informasjon i henhold til første og annet ledd. Systemansvarlig registrerer og loggfører alle § 14 søknader og tilhørende vedtak. Vedtakene er offentlige.

 

 

Fjerde ledd

Systemansvarlig er pålagt å rapportere til NVE alle brudd på § 14 første ledd og annet ledd første punktum. Systemansvarlig praktiserer bestemmelsen slik at det ved overtredelse av bestemmelsen blir det sendt kopi av vedtaket til NVE.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 14a. Rapportering av anleggsdata ved idriftsettelse

   Lovdata - fos § 14a 

 

Vedtak etter § 14a er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Systemfunksjonalitet.

 

Systemansvarliges merknad

Konsesjonær skal benytte nettportalen Fosweb for innrapportering av kraftsystemdata og relevant tilleggsdokumentasjon. 


Innrapporteringen omfatter nye anlegg - eller endringer i eksisterende anlegg - i regional- og sentralnettet, samt konsesjonspliktige produksjonsanlegg på alle spenningsnivå.

 

 

Gjeldende fra 18.06.2015




Fos § 15. Spenningsregulering og utveksling av reaktiv effekt

   Lovdata - fos § 15 

 

Vedtak etter § 15 er i alle ledd definert som systemkritisk

Ansvar i Statnett: Statnetts Regionsentraler.

 

Systemansvarliges merknad

Konsesjonær er selv ansvarlig for spenningsnivå og regulering i egne stasjoner og eget nett, jf. krav til spenningsnivå gitt av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, samt å sørge for egen reaktiv balanse.

Systemansvarlig kan etter behov kreve ut- og innkobling av kondensatorbatteri/reaktor og MVAr kjøring på generatorer.


1. ledd

Tabellen ender angir hvilke spenninger og varigheter som 300 kV og 420 kV-nettet opereres etter. For viktige stasjoner i regional- og sentralnettet har systemansvarlig vedtatt særskilte spenningsgrenser. Spenningsreguleringen skal følges opp aktivt slik at spenningen ligger innenfor anbefalte nivå. 

 

  

Nettets egenskaper

 

 

420 kV-nettet [kVrms]

300 kV-nettet [kVrms]

Nominell spenning

420

300

Normal driftsspenning

415

297

Maksimal kontinuerlig driftsspenning

420

300

Maksimal midlertidig spenning / < 15 min

440

315

Ekstrem maks. midlertidig spenning / < 30 s

460

330

Ekstrem maks. midlertidig spenning / < 5 s

480

345

Minimal kontinuerlig driftsspenning

390

280

Minimal midlertidig spenning / <15 min

380

270

Ekstrem min. midlertidig spenning / < 30 s

360

261

Ekstrem min. midlertidig spenning / < 5 s

345

246

 

2. og 3. ledd

Spenningsregulering på generatorer skal virke fritt og uten unødig begrensning slik at hele kapasiteten definert av generatorenes kapabilitetsdiagram kan utnyttes. Systemansvarlig vil i sentralnettet søke å holde spenningen høyest mulig, men ikke over øvre grenser.Initiativ til reguleringsinngrep kan komme både fra konsesjonærer og fra systemansvarlig. 

 

 

4. ledd

Alle konsesjonærer med aggregater ≥10 MVA tilknyttet regional- og sentralnettet, og som bidrar med reaktiv effekt, godtgjøres etter en fast betalingsmodell. Dette med bakgrunn i at alle aggregater har en reaktiv kapasitet, og i den forstand stiller kapasiteten tilgjengelig for kraftsystemet. Ved systematisk høy utveksling av reaktiv effekt kan det i tillegg godtgjøres for leveranser ut over fastsatte grenser etter en variabel betalingsmodell. For nærmere informasjon om betaling henvises det til dokumentet "Vedtak om betaling for systemtjenester" som årlig oppdateres av systemansvarlig.

 

 

5. ledd

Spenningsreguleringen skal følges opp aktivt slik at spenningen ligger innenfor anbefalte nivå. Konsesjonær skal varsle systemansvarlig dersom ikke riktig spenningsnivå kan opprettholdes med egne tiltak. 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 16. Koblingsbilde

   Lovdata - fos § 16 

 

Vedtak etter § 16 er i begge ledd definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen og Statnetts regionsentraler.

 

Systemansvarliges merknad

Systemansvarlig skal ivareta at koblingsbildet i regional- og sentralnettet til enhver tid ivaretar en sikker og hensiktsmessig drift av kraftsystemet.

 

 

1. ledd

Systemansvarlig vurderer og fastsetter koblingsbilder (bryterstillinger) for å ivareta sikker og hensiktsmessig drift. Valg av koblingsbilder har betydning for driftssikkerheten i ulike tilknytningspunkter.

 

Ved begrenset nettkapasitet, i tilfeller hvor det ikke er rasjonelt å etablere systemvern eller benytte spesialregulering, vil systemansvarlig kunne vedta koblingsbilde for å håndtere mest kritiske utfall uten at anleggsdeler blir belastet høyere enn vedtatte lastgrenser. Det kan også ha som hensikt at kun definert forbruk eller produksjon blir berørt av en driftsforstyrrelse for å unngå omfattende utfall for et større område.

 

Slik fastsettelse av koblingsbilde kan være oppdeling i radialdrifter, deling av samleskinner eller koblinger slik at definerte lednings- eller transformatorutfall automatisk også frakobler produksjon eller forbruk. Noen koblingsbilder er forhåndsdefinerte og iverksettes ved spesielle driftsituasjoner etter forhåndsdefinerte kriterier.

 

 

2. ledd

Alle planlagte driftsstanser som meldes til og vedtas av systemansvarlig etter § 17 første ledd innebærer at konsesjonærene også melder planlagte koblinger slik som § 16 tredje ledd anviser og at systemansvarlig sammen med godkjenningen av driftsstansen samtidig vedtar at nødvendige koblinger kan foretas.

 

Ut over dette skal systemansvarlig skal varsles før kobling av linjer og kabler i regional- og sentralnettet iverksettes, når disse inngår i nett med ringdrift. Det samme gjelder ved kobling av transformatorer mot 132 kV.

 

Ved kobling av linjer i regional- og sentralnettet i radialdrift med kun én berørt konse­sjonær, er det ikke påkrevet å varsle systemansvarlig, med mindre utvekslingen overfor det øvrige nett endres mer enn 25 MW, eller annen grense avtalt med systemansvarlig. Ansvarlig for koordineringen av jordstrøm­kompensering skal også varsles før kobling dersom ladeytelsen for anleggs­deler overstiger 10 A.

 

Ved kobling av øvrige komponenter i et område skal systemansvarlig varsles dersom utvekslingen mellom konsesjonærer endres mer enn 25 MW.

 

Koblinger som er meldt til systemansvarlig iht. kriteriene ovenfor skal vedtas av systemansvarlig før kobling kan foretas.

 

Konsesjonær skal for koblinger som medfører mindre endringer enn det som her er nevnt, informere systemansvarlig i den grad det er relevant.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 16a. Detaljskjema

   Lovdata - fos § 16a 

 

Vedtak etter § 16a er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Systemfunksjonalitet.

 

Systemansvarliges merknad

For effektivt å kunne oppfylle kravene som følger av system- og utredningsansvaret, er det nødvendig for Statnett å ha detaljert kunnskap om anlegg i regional- og sentralnettet samt tilknyttede produksjons- og forbruksenheter. En regelmessig oppdatering av slike skjema er svært viktig for å sikre at beslutninger til enhver tid fattes på riktig faktagrunnlag.

 

Detaljskjema vil bli utarbeidet og forelagt berørte konsesjonærer for godkjenning.

 

 

Gjeldende fra 01.09.2015




Fos § 17. Samordning av driftsstanser

   Lovdata - fos § 17 

 

Vedtak etter § 17 tredje og fjerde ledd er definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Driftsplanlegging.

 

Systemansvarliges merknad

Systemansvarlig følger den policy at driftsstanser skal koordineres på en slik måte at alle konsesjonærer gis mulighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold i løpet av året. Med dette som forutsetning skal driftsstanser koordineres for å minimalisere samfunnsøko­no­miske kostnader i form av forventet KILE, vanntap, markedskostnader og spesialregulering. For nærmere beskrivelse vises det til dokumentet "Statnetts håndtering av planlagte driftsstanser".

 

Første ledd

Konsesjonær skal utarbeide plan for vedlikehold og byggevirksomhet som krever utkobling og på et tidlig tidspunkt melde behov for driftsstanser til systemansvarlig. Det er innført frister for innmelding, for bedre samordning av driftsstanser samt å gi mulighet for reell klageadgang for berørte konsesjonærer. Følgende frister gjelder:

     

  • Årsplan: 1. oktober.
    Driftsstanser som innmeldes til årsplanen vil bli koordinert først og vil derfor få høyere prioritet enn senere innmeldte driftsstanser. Fristen er obligatorisk for alle planlagte driftsstanser i 420 og 300 kV nettet, for alle 132 kV ledningsanlegg som inngår i sentralnettet samt for utlandsforbindelser. For produksjonsanlegg og anlegg i regionalnettet vil innmelding til årsplanen medføre at revisjonsønsket blir behandlet samtidig med sentralnettet og oppnår dermed høyere prioritet.
  • Innmelding etter 1. oktober men mer enn tre måneder før utkoblingsdato.
    Det aksepteres innmelding også etter at årsplanen er fastlagt, men siste frist for innmelding av planlagte driftsstanser er tre måneder før utkoblingstidspunktet slik at full klagebehandling blir ivaretatt.
  • Systemkritiske vedtak.
    Innmelding av driftsstanser mindre enn tre måneder før utkoblingsdato behandles som ikke planlagte driftsstanser og må fastsettes av systemansvarlig ved systemkritiske vedtak. Det vises til § 28 femte ledd. Slike vedtak gjelder i utgangspunktet ved uforutsette hendelser, i hovedsak nødvendig feilretting eller utfall. Det vil også kunne omfatte andre typer driftsstanser, men det må i tilfelle gis en god forklaring på at driftsstansen ikke meldes innen ordinære frister.

 

 

Annet ledd

Innmelding og behandling av behov for driftsstans

Bestemmelsen gjelder alle anlegg i sentralnettet og de anlegg i regionalnett som påvirker andre konsesjonærer. I praksis er det kun systemansvarlig som kan vurdere om en driftsstans berører andre konsesjonærer. Dette påvirkes blant annet av den aktuelle kraftsituasjonen og av andre vedtatte driftsstanser. Innmelding skjer via Statnetts verktøy for revisjonskoordinering, som nås gjennom nettportalen Fosweb.

 

Godkjenning av driftsstanser

Systemansvarlig har som mål å oppnå høy tilgjengelighet i kraftsystemet. Spesielt gjelder dette for anlegg der driftsstans medfører økt risiko for avbrudd, risiko for vanntap eller flaskehalser som gir markedskostnader, spesialregulering eller produksjonstilpasning.

 

For å holde høy tilgjengelighet (lav utetid) på viktige anleggsdeler tilstreber systemansvarlig blant annet følgende:

 

  • Det stilles krav til konsesjonær om at vedlikeholdsarbeid og ombygging på samme overføringsanlegg koordineres for å minimere total utkoblingstid. Systemansvarlig kan kreve at konsesjonær vurderer alternative løsninger slik at anlegget får kortere utetid enn det som først er omsøkt.
  • Innkobling av anleggsdelen på natt dersom dette praktisk lar seg gjøre.
  • Ved arbeid på avganger eller samleskinner skal det vurderes forbiloopingsmulighet slik at anlegget i størst mulig grad kan føre strøm under arbeidet.

 

For anlegg som i spesielt stor grad påvirker andre konsesjonærer, vil systemansvarlig på oppfordring fra anleggskonsesjonær kunne delta i langtidsplanlegging av driftsstanser på anleggene. Driftsstanser som medfører produksjonstilpasning, skal varsles og behandles slik at berørte produsenter får tilstrekkelig anledning til å redusere kostnader/ulemper ved driftsstansen. Systemansvarlig skal vurdere produsentenes kostnader når driftsstansen skal besluttes.

 

 

Tredje ledd

Driftsstanser som ikke er planlagt skal også innmeldes til systemansvarlig uten ugrunnet opphold etter at den uforutsette hendelsen har oppstått. Uforutsette hendelser kan føre til omprioritering av allerede vedtatte driftsstanser, nye nettdelinger eller spesielle driftskoblinger som kan endre risikonivået.

 

 

Fjerde og femte ledd

Systemansvarlig vil tilstrebe at driftsstanser gjennomføres som vedtatt. Dersom forutsetningene for en vedtatt driftsstans endres vesentlig, skal dette vurderes opp mot merkostnadene for konsesjonær ved flytting/avbryting.

 

Merkostnader ved omprioritering av driftsstanser betales av den som har initiert omprioriteringen. Det kan være systemansvarlig eller anleggskonsesjonæren selv som ønsker å omprioritere sine driftsstanser. Berørte konsesjonærer kan også be om omprioritering av vedtatte driftsstanser.

 

  • Før omprioritering initiert av systemansvarlig vil systemansvarlig forsøke å oppnå enighet om kostnadens størrelse og hvem som skal dekke disse i forkant. Ofte vil slike omprioriteringer skje raskt som følge av spesielle situasjoner og det kan være krevende å sikre denne dialogen i forkant av hendelsen.
  • Berørte konsesjonærer må kunne dokumentere sine merkostnader ved omprioritering
  • Faktura sendes til Statnett v/revisjonskontoret.
  • Merkostnad for behandling og koordinering av omprioriterte driftsstanser vil variere avhengig av kompleksitet og grad av koordineringsbehov. System­ansvarlig vil kunne benytte et fast administrasjonsgebyr for omprio­ritering av allerede fastlagte driftsstanser.
  • Merkostnad ved eventuelle behov for spesialregulering eller andre systemdriftskostander ved omprioriteringer, kan være svært tid­krev­ende å beregne og i tillegg ha stor usikkerhet. Systemansvarlig vil kunne benytte standardiserte gebyr, avhengig av omprioriteringens omfang som grunnlag for betaling av systemansvarliges tilhørende systemdriftskostnader. Dette for å gi bedre forutsigbarhet og unngå insentiver til planlegge med unødig lang utetid på driftsstanser. 

 

 

Gjeldende fra 01.09.2015

Fos § 18. Målinger og meldinger

   Lovdata - fos § 18 

 

Vedtak iht. § 18 er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentral og Statnetts regionsentraler.

 

Systemansvarliges merknad

Målinger og meldinger skal overføres til systemansvarlig ved hjelp av systemansvarliges gjeldende standard for overføring av sanntidsinformasjon, for tiden Elcom.

 

Markeds-/handelsinformasjon skal overføres til systemansvarlig ved hjelp av system­ansvarliges standard for EDI-kommunikasjon i Norge, for tiden Ediel, se også www.statnett.no, Ediel og systemstøtte.

 

Dersom nøyaktighet, tidsforsinkelse og tilgjengelighet på overførte målinger og meldinger ikke er tilfredsstillende, kan systemansvarlig kreve at konsesjonær iverksetter tiltak for utbedring.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 19. Jordstrømkompensering

   Lovdata - fos § 19 

 

Systemansvarlig kan fastsette hvilken løsning for jordstrømkompensering som skal benyttes i regional- og sentralnettet.

 

Vedtak iht. § 19 er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Statnetts regionsentraler.

 

Systemansvarliges merknad

Systemansvarlig har hatt møte med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om problemstillingen knyttet til hvem som har ansvaret for sikker slukking av jordfeil. Avklaringen med DSB peker entydig på at tilstrekkelig kompensering, og med det sikre slukkebetingelser, er konsesjonærens ansvar. Systemansvarlig ser det derfor naturlig at konsesjonærene samarbeider om planleggingen av nødvendig spolekapasitet og at de etablerer avtaler om installasjon, drift og vedlikehold og hvem som koordinerer spoleinnstillinger i den daglige operative driften. Slike avtaler må også innbefatte delings-/seksjoneringsplan for effektivt å søke etter jordfeil.

 

Systemansvarlig ser en stor utfordring i det å fastsette koblingsbilder som sikrer tilstrekkelig spoleytelse i alle tilfeller. Spesielt i forbindelse med planlagte og uforutsette driftsstanser i regionalnettet. Når spolytelsen ikke er tilstrekkelig dimensjonert og rasjonelt fordelt på ulike tilknytningspunkter, vil det kunne oppstå mindre områder som mangler eller ikke har riktig spoleytelse. Ved en eventuell driftsforstyrrelse under slike betingelser, kan det oppstå situasjoner som gjør at man må legge områder spenningsløse. Det er anleggskonsesjonærenes ansvar å bygge nettet slik at det er tilstrekkelig spoleytelse for aktuelle og påregnelige koblingsbilder. Dersom det er nødvendig å fatte vedtak om koblingsbilder som normalt ikke benyttes og hvor krav til spoleytelse ikke er oppfylt, er det anleggskonsesjonær som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak for å sikre at krav gitt i forskrift om elektriske forsyningsanlegg blir ivaretatt.

 

Systemansvarlig vil fortsatt fatte fos § 14-vedtak knyttet til nye spoler (eller endringer av eksisterende) vedrørende funksjonaliteten i anlegget før dette idriftsettes, og fos § 14a krever at anleggsdata til disse meldes inn til systemansvarlig.

 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 20. Vern og reléplanlegging

   Lovdata - fos § 20 

 

Vedtak etter § 20 er ikke definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Vern og kontrollanlegg.

 

Systemansvarliges merknad

Statnett vedtar løsning og fastsetter innstillingsplaner for vern og gjeninnkoblingsutstyr i hele sentralnettet og i de deler av regionalnett som er av vesentlig betydning for driften av sentralnettet.

 

Med vesentlig betydning menes ledningsfelt som er tilknyttet samleskinner i sentralnettet med spenningsnivå ≥ 132 kV, samt ledninger tilknyttet sentralnettet som T-avgrening.

 

Med unntak av de anlegg som omfattes av avsnittet ovenfor skal den enkelte konsesjonær sørge for å utarbeide innstillingsplaner for egne anlegg. Den enkelte konsesjonær er selv ansvarlig for de verninnstillinger som blir benyttet.

 

Anleggseier er ansvarlig for anskaffelse av utstyr, samt innstilling av vern og gjeninnkoblingsutstyr i henhold til gjeldende innstillingsplan.

 

Konsesjonærene skal i god tid før idriftsettelse sende til systemansvarlig kopi av alle innstillingsplaner for vern og gjeninnkoblingsutstyr for egne anlegg i regionalnett. Nye anlegg eller endringer kan ikke idriftsettes uten etter vedtak av systemansvarlig, jf. § 14.

 

Dersom flere konsesjonærer i regionalnett blir berørt, og disse ikke kommer til enighet om valg av vernløsning, vil systemansvarlig sørge for å vedta slik løsning.

 

Det vises for øvrig til FIKS om krav til vern i regional- og sentralnettet.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 21. Systemvern

   Lovdata - fos § 21 

 

Vedtak etter § 21 fjerde ledd er definert som systemkritisk.

Ansvar i Statnett: Landssentralen, Driftsplanlegging og System- og balansetjeneste.

 

Systemansvarliges merknad


Første og annet ledd

Systemvern er løsninger som utløser automatiske koblinger for å unngå sammenbrudd eller for å øke overføringsgrenser i regional- og sentralnettet. Systemvern omfatter belastningsfrakobling (BFK), produksjonsfrakobling (PFK), nettsplitt og nødeffekt på HVDC-forbindelsene.  Automatiske koblinger (systemvernutløsning) utløses ved utfall av spesifikke komponenter (linjer) eller hvis uønskede frekvens-, spenning- eller strømgrenser nås. Forskriften skiller mellom hendelsesstyrt og frekvensstyrt systemvern. Systemansvarlig anser alt systemvern som ikke løser ut ved uønsket frekvens (frekvensvern) til å være hendelsesstyrt.

 

Bruk og hensikt med å installere systemvern kan oppsummeres til følgende hovedområder:

 

  • Øke overføringskapasitet i definerte snitt
  • Redusere avbruddsomfang ved enkeltutfall
  • Redusere risiko for nettsammenbrudd ved produksjonsbortfall i Norden (frekvensvern)
  • Hindre lokalt nettsammenbrudd

 

Noen systemvern er installert for å kunne fylle flere av disse rollene. 

 

 

Vedtak om installasjon og drift av systemvern

Systemansvarlig vedtar plassering og krav til funksjonalitet for systemvern.  Vedtak inkluderer tidsrespons og krav til eventuell dublering av vernsystem for det aktuelle systemvernet. Målinger og meldinger som skal overføres til systemansvarlig presiseres i vedtak. Det er konsesjonærene som eier systemvern med tilhørende kommunikasjonsløsning.

 

 

PFK for å øke overføringsgrenser i definerte snitt

PFK som systemvern benyttes for å kunne øke overføringskapasiteten i nettet. Overføringsgrenser kan heves ved å sikre at utvalgte kraftstasjoner kobles ut automatisk ved bryterfall eller kritisk overlast i nettet. Produksjonsfrakobling benyttes typisk i overskuddsområder hvor det er ønske om å øke kraftflyten ut av området. Alternativet til å installere PFK er å redusere elspotkapasiteten eller dele opp nettet i forkant for å redusere risiko ved eventuelle utfall.

 

Kraftprodusenter som har fått installert PFK på ett eller flere av sine aggregater blir kompensert for dette gjennom fast betaling og en kompensasjon hvis systemvernet løser ut. Systemansvarlig vedtar årlig betaling av kostnader for installasjon, drift, vedlikehold, aktivering og utløsning av PFK.

 

 

BFK for å øke overføringsgrenser i definerte snitt

BFK kan gi økt importkapasiteten inn til et område ved at maksimalt tillatt underskudd i drift dimensjoneres etter den aktiverte BFK-mengden. Alternativet til å benytte BFK i slike tilfeller er å redusere elspotkapasiteten eller dele opp nettet i forkant for å redusere risiko ved eventuelle utfall.

 

Normalt er det industrikunder som får krav om å installere slike systemvern. I Bergensområdet har det i mangel på egnede større forbrukskunder vært behov for å knytte alminnelig forsyning til et slikt systemvern. Dette systemvernet vil kunne fjernes når ny 420 kV forbindelse Kollsnes-Mongstad-Modalen er på plass. 

 

I områder hvor det erfaringsmessig er vanskelig å oppfylle Statnetts gjeldende driftspolicy ved ordinært vedlikehold eller i perioder med redusert energitilgang, er også alminnelig forbruk tilknyttet frekvensstyrt BFK, med på å dimensjonere maksimalt tillatt underskudd. Dette gjelder eksempelvis nettet nord for Ofoten.

 

 

BFK for å redusere konsekvenser av feil

I tillegg benyttes systemvern for å redusere konsekvenser av feil i områder med begrenset nettkapasitet ved utfall av enkeltkomponenter.  Slikt vern reduserer lokale konsekvenser ved driftsforstyrrelser. Slikt vern er blant annet installert i Frogner hvor det kobler ut inntil 120 MW forbruk hvis en trafo faller ut, og ved Ormen Lange på Nyhamna ved utfall av 420 kV-linjen Viklandet-Fræna. Alternativet til systemvern vil i slike tilfeller være å dele nettet på forhånd for å unngå overlast ved eventuelle utfall. Dette vil redusere omfanget og varigheten på et avbrudd, men medføre at et økt antall hendelser kan gi avbrudd for sluttbrukere.

 

 

Frekvensstyrt belastningsfrakobling (BFK)

Alle de nordiske land bidrar med frekvensstyrt BFK for å hindre nettsammenbrudd i det nordiske kraftsystemet ved mer omfattende feil enn det som er normalt å dimensjonere for. Den norske mengden forbruk tilknyttet frekvensstyrt BFK er andelsmessig omtrent som i Sverige, Danmark og Finland, men utkoblingene av forbruk i Norge starter i hovedsak på en lavere frekvens. 30 % av norsk forbruk er tilknyttet frekvensvern og første utkoblingstrinn er på 48,7 Hz.

 

BFK-mengden i Sør-Norge skal også bidra til å hindre nettsammenbrudd dersom Sør-Norge skulle falle i separatdrift med stort effektunderskudd.  Det er kun i noen få lokale/regionale områder at BFK-mengden benyttes spesielt for å håndtere normale N-1 hendelser.

 

 

Nettsplitting

Nettsplitting benyttes for å dele opp nettet ved kritisk overlast, mest vanlig som følge av utfall av linjer i kraftnettet. Denne type systemvern øker overføringskapasiteten i nettet.

 

Aktivering og utløsning av denne type systemvern medfører normalt i seg selv ingen direkte kostnader.

 

 

Nødeffekt

Systemvern som reduserer import/eksporten på utenlandskabler blant annet ved overlast og utfall på utvalgte overføringslinjer

 

 

 

Tredje ledd

Betaling for systemvern

Systemansvarlig fatter vedtak knyttet til godtgjørelse for systemvern. Dette vil skje etterskuddsvis, basert på dokumentert underlag om aktørens kostnader. Det vises også til § 27 om betaling for systemtjenester. Kostnader for installasjon, drift og vedlikehold vil dekkes fortløpende.

 

I vedtak om installering av systemvern angis begrunnelse for installasjon av systemvern,herunder hvilke hendelser eller grenseverdier som skal gi utløsning. Det er den som står som eier av systemvernet som er ansvarlig for å sikre at systemvernets funksjonalitet ivaretas i henhold til spesifikasjoner gitt av systemansvarlig. Eierskapet presiseres i vedtak om installasjon og drift.

 

Når systemvern løser ut ved hendelser eller grenseverdier som angitt av systemansvarlig, regnes dette som en systemvernhendelse. Varighet for systemvernhendelsen regnes som tiden fra utkobling skjer til gjeninnkoblingstillatelse blir gitt fra Statnett. Eventuelle restriksjoner for forbruk eller produksjon i etterkant av at systemvernhendelsen håndteres ikke etter fos § 21 om systemvern.

 

Avbrudd hos sluttbruker der systemvernet løser ut som følge av feil på de tekniske installasjonene rapporteres som avbrudd i henhold til forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 9-1 første ledd jf. leveringskvalitetsforskriften § 2A-3 første ledd.

 

 

Betaling til kunder i regional- og sentralnett ved systemvernhendelse 

Når systemansvarlig vurderer behov for og utforming av systemvern er konsekvenser ved og sannsynligheten for utløsning et vesentlig kriterium. Dette omfatter konsekvensene ved avbrudd inkludert følgevirkninger. Når systemansvarlig vedtar å installere et systemvern er det med forutsetning om at det er samfunnsmessig rasjonelt å tilknytte systemvernet til gitt forbruk/produksjon.

 

Systemansvarlig skal betale forbruk tilknyttet regional- og sentralnett for kostnader ved utløsning av systemvern. Systemansvarlig legger derfor til grunn at betalingen i etterkant av utløsning fastsettes i henhold til en skjønnsmessig rimelighetsbetraktning basert på aktørens reelle kostnader, jf. fos § 21 tredje ledd. I sin rimelighetsbetraktning vil systemansvarlig spesielt vektlegge hensikten med og alternativet til både etableringen og aktiveringen av systemvernet.

 

 

Systemvern som forutsetning for å gi tillatelse til idriftsettelse.  

I henhold til tilknytningsplikten skal konsesjonærene sørge for at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte nye anlegg for produksjon og forbruk. Systemansvarlig legger derfor til grunn at alle anlegg som er tilknyttet nettet har blitt vurdert i forhold dette kriteriet. Ved fastsettelse av betaling for utløsning av systemvern der forbruk eller produksjon er tilknyttet nettet ved N-0 drift, vil systemansvarlig legge til grunn at det kun kompensere for direktekostnader knyttet til balanseoppgjøret for endring av forbruk/produksjon som følge av avbruddet samt eventuelle kostnader for å erstatte/reparere ødelagt utstyr.

 

 

Systemvern som installeres og aktiveres for å øke overføringsgrenser.

Når systemansvarlig aktiverer systemvern for å øke overføringsgrenser i ulike snitt eller som et alternativ til regulering av tilgjengelig produksjon, så er dette et resultat av en samfunnsøkonomisk vurdering foretatt i operativ drift.

 

  • BFK: Forbruk som løser ut på systemvern i slike tilfelle skal i henhold til fos § 21 kompenseres for "kostnader" som følge av utløsningen. I § 21 tredje ledd heter det at "kostnader for utkoblingsobjektene som følge av aktivering og utløsning skal dekkes".  
  • PFK: For produksjon som utløses betales en fast godtgjørelse basert på installert ytelse på tilknyttet aggregat. Systemansvarlig fatter et årlig vedtak om godtgjørelsens størrelse. I tillegg til vedtatte satser dekker Statnett ekstra påløpte kostnader knyttet til energiubalansen i balanseavregningen som følge av frakobling. Dette innebærer at eier av et aggregat får registrert en spesialregulering til gjeldende RKned -pris.

 

Utløsning av systemvern som medfører utfall av forbruk tilknyttet d-nett

Når det gjelder utløsning av systemvern så skal systemansvarlig betale for kostnader for sluttbrukere tilknyttet regional- og sentralnett. Kostnader ved utkobling av sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett dekkes gjennom KILE-ordningen. Unntaket er hvis frekvensstyrt BFK kobles ut uten at det har oppstått feil i det norske kraftsystemet (med andre ord feil i andre land hvor det ikke finnes en ansvarlig konsesjonær i henhold til norsk lovverk). Hvis en feil i et annet land medfører utfall av forbruk i d-nett så blir systemansvarlig KILE-ansvarlig.

 

 


Fjerde ledd

Aktivere eller deaktivere systemvern i driftsfasen

Aktivering og deaktivering av systemvern meddeles konsesjonær via telefon og eller epost.

 

Når en produksjonsenhet stoppes iht. produksjonsplan og/eller regulerkraft-aktivering skal PFK deaktiveres av konsesjonær.

 

Funksjonsfeil på systemvern skal meldes til systemansvarlig så snart som mulig.

 

Ved utløsning av systemvern kan ikke konsesjonær tilbakestille systemvern og gjenoppta produksjon eller forbruk uten etter vedtak av systemansvarlig.

 

 

Gjeldende fra 08.05.2015




Fos § 22. Feilanalyse og statistikk

   Lovdata - fos § 22 

 

Ansvar i Statnett: Seksjon for feilanalyse.

 

Systemansvarliges merknad

Analyse og rapportering

Konsesjonær skal utpeke kontaktperson med ansvar for lokal oppfølging av analyse og rapportering av driftsforstyrrelser (FASIT-ansvarlig). Vedkommende må sikres nødvendige ressurser til å kunne ivareta oppgaven på en tilfredsstillende måte.

 

Analyse av driftsforstyrrelser skal skje uten ubegrunnet opphold.

 

FASIT skal benyttes til rapportering av driftsforstyrrelser til systemansvarlig. Konsesjonærer uten inntektsramme kan benytte Statnetts FASIT web-løsning.

 

Ved driftsforstyrrelser i 33 – 420 kV nett sendes en foreløpig melding om hendelsen til feilanalysekontoret i Statnett (feilanalyse@statnett.no). Berørte parter samarbeider om å beregne foreløpige tall for avbruddsvarighet, avbrutt effekt, ikke levert energi og KILE. Konsesjonær skal oversende FASIT-rapport til systemansvarlig så snart som mulig og senest innen 4 uker. Ved behov for etteranalyse vil det for enkelte hendelser være behov for oversendelse av mer informasjon (for eksempel feilskriver-/vernopptak og kronologisk tidsatt hendelsesliste).

 

Driftsforstyrrelser i 1 - 22 kV nett rapporteres samlet til systemansvarlig innen 1. mars påfølgende år. Når feil har konsekvens for andre konsesjonærer skal rapport sendes til systemansvarlig innen 4 uker.

 

 

Statistikk

På grunnlag av innrapporterte driftsforstyrrelser utgir systemansvarlig årsstatistikk med oversikt over feil, avbrudd og utfall under driftsforstyrrelser i det norske 1-420 kV nettet. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken.

 

Alle statistikker er tilgjengelige på siden Feilstatistikk samt www.fasit.no  

 

 

Feilskrivere

Systemansvarlig viser til kapittel om feilskrivere i FIKS for forklaring om funksjon og plassering av registreringsutstyr.

 

Systemansvarlig benytter en egen filserver for å innsamle data fra feilskrivere. Denne serveren kan nås fra alle maskiner tilknyttet internett på ftp://ftp1.statnett.no/. 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 22a. Svært anstrengte kraftsituasjoner

   Lovdata - fos § 22a 

 

Ansvar i Statnett: Landssentralen.

 

Systemansvarliges merknad

1. ledd

Systemansvarlig har utarbeidet en rekke virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner.

 

I ordinære driftsituasjoner kan følgende tiltak iverksettes:

 

  1. Opprette separat elspotområde.
  2. Innhente detaljert informasjon fra aktørene.
  3. Gi mer detaljert informasjon til aktørene i engrosmarkedet.
  4. Avlyse revisjoner.
  5. Informasjonskampanje rettet mot allmennheten.
  6. Systemvern og/eller reservekomponenter for å øke importkapasiteten til området, for eksempel transformatorer eller kondensatorbatteri.
  7. Utkobling av kjeler som ikke allerede er koblet ut.
  8. Driftskobling med redusert driftssikkerhet.

 

Det er systemansvarlig som i hvert enkelt tilfelle beslutter iverksettelse av tiltak 1-8 ut fra en samlet vurdering. Generelt blir bruken styrt av fos.

 

 

2. ledd

Dersom tiltak 1- 8 ikke er tilstrekkelig for å håndtere kraftsituasjonen, kan system­ansvarlig iverksette SAKS-tiltak. Dette krever godkjenning fra NVE. Følgende SAKS-tiltak kan da iverksettes:

 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 23. Opplysningsplikt

Lovdata - fos § 23

 

Systemansvarliges merknad


Første ledd

Første ledd angir systemansvarliges mulighet til å innhente opplysninger som er nødvendig for systemansvarlig for å gjennomføre sine oppgaver. Nedenfor vises det til to vedtak fattet med hjemmel i § 23.

 


Innhenting av mer detaljerte kjøreplaner

Systemansvarlig fattet vedtak hjemlet i fos § 23 om innhenting av mer detaljerte kjøreplaner fra produksjonsanlegg, datert 20. oktober 2015.

 

Ved å motta data med høyere oppløsning vil Statnett være bedre i stand til å kjøre lastflyt med tilstrekkelig nøyaktighet før driftstimene, og dermed få bedre forutsetninger for å kunne avdekke og treffe tiltak mot nettproblemer før de oppstår. 

 

Statnett trenger mer detaljerte kjøreplaner og systemdata fra alle kraftstasjoner med samlet installert ytelse større eller lik 50 MVA merkeeffekt. For vindkraft gjelder grensen på 50 MVA pr. tilknytningspunkt. Data skal sendes inn med tidsoppløsning kvarter via et EDI EL format til Statnetts markedssystem. Formatspesifikasjon for grensesnitt fra balanseansvarlig er DELFOR. Det vil si samme format som benyttes for produksjonsplaner og systemdata på stasjonsgruppenivå.

 

Følgende data skal sendes inn:

  • Produksjonsplan per aggregat
  • Statikkinnstilling i % per aggregat
  • Aktuell maksimal tilgjengelig produksjon per aggregat (Pmaks)

 

Dataene sendes inn og oppdateres samtidig som for produksjonsplaner og systemdata på stasjonsgruppenivå.For en nærmere definisjon av disse dataene henvises det til veileder til enkeltparagrafene i fos og spesifikt § 8.

 

 

Varsling til systemansvarlig ved store driftsforstyrrelser

Systemansvarlig skal som hovedregel varsles umiddelbart ved driftsforstyrrelser. For å klargjøre varslingsplikten fattet NVE et vedtak om varsling ved større hendelser i kraftsystemet, datert 12. oktober 2006. Hovedregelen for denne etablerte varslingen er at konsesjonærene varsler systemansvarlig, som varsler NVE, som varsler videre til OED.


Alle store hendelser som kommer innenfor kriteriene under skal uten ugrunnet opphold varsles til systemansvarlig:

 

Antall berørte og forventet varighet:

  • Hendelser som berører minst 50 000 personer og er forventet å vare i minst 1 time
  • Hendelser som berører minst 10 000 personer og er forventet å vare i minst 12 timer

 

Konsekvenser for forsyningssikkerhet:

  • Store hendelser som påvirker muligheten for å kunne opprettholde normal forsyning (effekt og energi) av regioner eller store delområder skal varsles.

 

Store økonomiske konsekvenser:

  • Hendelser i kraftsystemet med store økonomiske konsekvenser skal varsles. Dette gjelder særlig lengre utfall som kan hindre selskaper å oppfylle leveringsforpliktelser innenfor olje- eller gassbehandlingsanlegg eller annen stor industri.

 

Ekstraordinære årsaker:

  • Store hendelser i kraftsystemet med ekstraordinære årsaker som ikke utløser varsling grunnet kriteriene ovenfor. Dette kan for eksempel gjelde ulike naturkatastrofer, innbrudd/sabotasje og terror.

 

 

I NVEs vedtak fremkommer at det er den enkelte konsesjonær som har ansvar for håndtering av en kritisk situasjon.

 

 

 

Annet ledd

NVE har innført nytt annet ledd som åpner for at systemansvarlig står for innsamling av opplysninger fra konsesjonærene på områder hvor NVE har behov for opplysninger, men hvor disse ikke nødvendigvis er kritiske for utøvelsen av systemansvaret.

 

Det vil fremkomme av systemansvarliges spørringer om dette er med hjemmel i § 23 første eller annet ledd.

 

 

Gjeldende fra 31.03.2016




Fos § 24. Systemansvarliges generelle rapporteringsplikt

   Lovdata - fos § 24 

 

 

Systemansvarliges merknad

Informasjon gis gjennom møter og brev, hjemmesidene til NordPool og Statnett, ved hjelp av elektronisk kommunikasjon og ved hjelp av telefon. Konsesjonærer kan abonnere på infor­ma­sjon fra systemansvarlig via tjenesten "Kraftsystemet/Meldinger fra landssentralen".

 

Eksempel på informasjon som formidles er:

 

  • Varsel om endring i vilkår for Statnetts markeder, som Regulerkraftmarkedet (RKM), Regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM), samt marked for primær- og sekundærreserver.
  • Varsel om ny informasjon på www.statnett.no, som Statnetts praktisering av fos, halvårs-/årsrapporter og oppdatering av Statnetts vurdering av kraftsituasjonen.
  • Systemkritiske vedtak som gjelder flere aktører.
  • IT-relaterte problemer.

 

 

Det vises også til NVEs vedtak om varslingsplikt, omtalt under § 23.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 25. Tilsyn og kontroll

   Lovdata - fos § 25 

 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 26. Pålegg og tvangsmulkt

   Lovdata - fos § 26 

 

Systemansvarliges merknad

  

Systemansvarlig skal informere NVE om forhold der konsesjonær unnlater å etterkomme vedtak fattet av systemansvarlig. Dette gjelder både systemkritiske og ikke systemkritiske vedtak. Det er NVE som beslutter og effektuerer eventuelle pålegg basert på avvik i forhold til fattede vedtak.

 

Systemansvarlig vil fortløpende registrere og rapportere til NVE alle utilgjengelige bud i regulerkraftmarkedet, som ikke er trukket innen senest 45 minutter før driftstimen. Aktuell konsesjonær vil få tilsendt den informasjonen som rapporteres til NVE.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 26a. Overtredelsesgebyr

   Lovdata - fos § 26a 

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 27. Betaling

   Lovdata- fos § 27 

 

 

Systemansvarliges merknad

Fos gir anvisning om at betaling skal fastsettes av systemansvarlig gjennom vedtak i følgende tilfeller:

 

  • Pålegg om å fremskynde eller utsette planlagt produksjonsendring/lastfølge (§ 8 syvende ledd).
  • Pålegg om å bidra med regulerstyrke og tilhørende roterende reserve (§ 9 første ledd).
  • Pålegg om produksjon av reaktiv effekt ut over de grenser som er fastsatt av systemansvarlig
    (§ 15 fjerde ledd). Dersom fastlagt grense ikke overholdes, kan systemansvarlig kreve at kostnadene ved eventuelle tiltak betales av ansvarlig konsesjonær (§ 15 siste ledd).
  • Omprioritering av driftsstanser, når den som initierer omprioriteringen påfører systemansvarlig eller andre konsesjonærer kostnader (§ 17 siste ledd).
  • Vedtatt etablering av systemvern. Også ved systemvern i regional- og sentralnettet hvis systemansvarlig ikke vedtar at dette kan fjernes (§ 21 tredje ledd).

 

 

Systemansvarlig vedtar betaling som følger:

 

  • Årlige vedtak om betaling for systemtjenester, iht. § 27.

    Vedtak gjelder generelt for leverandører av systemtjenester iht. § 8 lastfølge, § 9 regulerstyrke og § 15 reaktiv effekt). I vedtaket angis prinsipper for betaling, samt satser for godtgjørelse der betalingen er basert på.

    Vedtak fattes normalt før inngangen til det året vedtaket gjelder for. Vedtak sendes til berørte parter, og sendes som orientering til NVE og relevante interesseorganisasjoner.

    Ved endring i prinsipper for betaling eller satser vil det før endelig vedtak sendes ut varsel om vedtak, hvor berørte parter innen en gitt frist på minst 2 uker gis anledning til å gi sine kommentarer. Varsel om vedtak for kommende år sendes normalt ut i september/oktober, i forkant av møte i "Forum for Systemtjenester".

    Varsel om vedtak, herunder prinsipper og satser, gjennomgås og drøftes med aktørene på møte i "Forum for Systemtjenester", som avholdes på høsten (oktober). Dette forum er en møteplass hvor systemansvarlig og aktører kan diskutere problemstillinger knyttet til justering av eksisterende systemtjenester, samt utvikling av nye. Invitasjon til deltagelse går til bransjeorganisasjonene Energi Norge, Norsk Industri og Distriktenes energiforening. Disse skal sikre relevant og representativ deltagelse fra sine medlemmer.

    For nærmere informasjon om prinsipper, grunnlag og satser vises til "Vedtak om betaling etter § 27 for systemtjenester" under fanen Systemtjenester.

 

 

  • Ved omprioritering av driftsstanser (§ 17) fattes vedtak om betaling.

    Slike vedtak fattes løpende og spesifikt fra sak til sak. Betalingen omfatter:

    -  Fast gebyr for dekning av systemansvarliges administrasjonskostnader.

    -  Konsesjonærers merkostnad som følge av omprioritering skal dekkes av den som initierer omprioriteringen. 

 

 

 

Se også informasjon under de enkelte aktuelle paragrafene.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00




Fos § 28. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

   Lovdata - fos § 28 

 

 

Systemansvarliges merknad

  

En del spesifiserte avgjørelser er av NVE definert som systemkritiske og er unntatt forvalt­ningsloven kapittel IV-VI og VIII. Det er i dette dokumentet angitt under den enkelte paragrafteksten om hele eller deler av den er definert som systemkritisk.

 

Det er innført taleregistrering for systemkritiske vedtak som fattes fra landssentralen eller regionsentralene våre. Ingen har rett til innsyn i registrerte samtaler uten rettslig grunnlag. Dette vil i første rekke gjelde innsynsbegjæringer fra NVE for avklaring av det faktiske hendelsesforløpet i forbindelse med systemkritiske vedtak og avklaring av ansvarsforhold med direkte hjemmel i fos § 28 siste ledd. Det kan imidlertid ikke utelukkes at Statnett vil kunne være forpliktet til å gi innsyn i registreringene for andre formål, herunder blant annet til politiet.

 

 

Sist oppdatert 1.4.14 kl 12.00