FAQ

Lurer du på noe om energiopsjoner? Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Hva er energiopsjoner?

En energiopsjon er en avtale som gir Statnett en rettighet til å kreve at en forbruksenhet reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett

Hvorfor arbeider Statnett med energiopsjoner?

Statnett setter forsyningssikkerheten høyt og er gitt et utvidet ansvar ved svært anstrengte kraftsituasjoner.  Det utvidede ansvaret er et resultat av at myndighetene ønsker å sikre at det er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av kraft også i år med svikt i nedbøren.

Når er det aktuelt å bruke ordningen med energiopsjoner?

En slik frivillig ordning vil være aktuell for Statnett å benytte i en svært anstrengt kraftsituasjon. Ordningens eneste fokus er å sikre kraftsystemets evne til å kunne balansere forbruk og produksjon.

Hva er en svært anstrengt kraftsituasjon?

Statnett legger som en veiledende grenseverdi til grunn at det foreligger en svært anstrengt kraftsituasjon når det er over 50% sannsynlighet for rasjonering.

Når tas det stilling til hvilke opsjonsavtaler som inngås?

For kommende vinter er forbrukernes budfrist satt til onsdag 17. juni 2015 kl 12.00. Statnett har etter dette to uker på seg til å behandle budene og til å bestemme seg for hvilke bud som vill bli akseptert.

Hva er avgjørende for hvilke bud Statnett eventuelt vil benytte?

Statnett vurderer budene ut fra den systemmessige nytten av opsjonene.  Det vil være særlig viktig hvor den potensielle forbruksreduksjonen er plassert geografisk, størrelsen på opsjonen (volumet), fleksibiliteten i budene, i tillegg til kostnadselementene; innløsningspris og opsjonspremie.

Hvilken betaling mottar industrien for å levere energiopsjoner til Statnett?

Vederlaget for energiopsjonene har to elementer, en opsjonspremie som budgiver mottar fra Statnett når opsjonen kjøpes og en innløsningspris som budgiver mottar fra Statnett dersom Statnett velger å innløse opsjonen.  Det er Statnetts intensjon at opsjonspremien skal beregnes slik at den dekker de årlige kostnadene budgiver har ved å delta i energiopsjonsordningen, mens innløsningsbeløpet forutsettes å dekke kostnadene knyttet til at Statnett tar i bruk opsjonen til å nedregulere forbruk. Begge kostnadselementer angis av budgiver på budtidspunktet.

Kjøper Statnett også kraften til industrien som tilbyr energiopsjoner?

Når Statnett bruker en energiopsjon får industribedriften et redusert kraftkjøp i spotmarkedet. En forbruksenhet har ikke noe spotkraft å selge fordi den ikke produserer kraft og Statnett vil derfor verken kjøpe eller selge kraft som følge av denne ordningen.

Hvordan innvirker energiopsjonene på aktørens kraftkontrakter?

Forbrukeren kan ha prissikringskontrakter (finansielle og fysiske) knyttet til den aktuelle forbruksenheten. Statnett er ikke part i disse kontraktene og trer verken inn i kontraktene eller overtar fordeler/ulemper i forbindelse med ordningen. Forbrukeren er selv ansvarlig for å håndtere sine prissikringskontrakter med de muligheter og begrensninger som kontraktene gir dem.

Gjelder ordningen hele landet?

Ordningen gjelder fra sesongen 2015/2016 kun for område Midt-Norge. 

Er det satt en nedre grense for forbrukets størrelse for at det skal kunne bli budt inn i ordningen?

Det er ikke satt noen formell nedre grense for å kunne komme i betraktning, utover at forbruket må være omfattet av det forskriftsmessige kravet til timemåling. I praksis vil det trolig være de større kraftforbrukerne som vil komme i betraktning.

Vil ordningen påvirke kraftmarkedet?

Kraftmarkedet har vist god evne til å håndtere knapphetssituasjoner. Ordningen er utformet med mål om å bevare og styrke denne evnen gjennom at den fremskaffer ny forbruksfleksibilitet.

Effekten av ordningen kan svekkes gjennom at produsentene kalkulerer med et redusert forbruk i en svært anstrengt kraftsituasjon og derfor produserer mer enn de ellers ville gjort i forkant av den anstrengte situasjonen. Simuleringer viser imidlertid at ordningen har en reell nytteverdi. Videre er Statnett sin terskel for å bruke opsjonene svært høy og i en situasjon hvor Statnett skal bruke opsjonene vil et betydelig volum opsjoner kunne benyttes på kort varsel og derved øker muligheten for å sikre en reell positiv styrking av kraftbalansen.

Videre vil den industrien som selger opsjoner til Statnett ha mulighet for å kunne redusere sin innløsningspris i tiden frem til en eventuell innløsning. Dette vil kunne bidra til å sikre en markedsmessig riktig rangering av opsjonene helt frem til en eventuell bruk og det fremmer konkurransen i ordningen. Disse nevnte elementene ved ordningen vil også bidra til at industriens insentiv til å redusere sitt forbruk som følge av kraftprisen ikke hindres av en forventning om å motta en høy innløsningspris.