Tilknytning til sentralnettet

Alle som eier nettanlegg har plikt til å knytte til nye anlegg for produksjon og forbruk av elektrisk energi. Dette er nedfelt i energiloven §3.4 (tilknytningsplikten). På denne siden gir vi en utdypning av de ulike steg fram mot en tilknytning, hvilke krav Statnett stiller til informasjon fra aktør og hvilke formelle krav Statnett stiller før en tilknytning eller økning i innmating eller uttak kan gjennomføres.

Aktør kontakter lokalt nettselskap/Statnett så tidlig som mulig

Med aktør mener vi her kraftprodusenter og industrikunder som er tilknyttet eller skal knytte seg til kraftnettet. Det er få aktører som er knyttet direkte til sentralnettet. Likevel kan økt forbruk eller produksjon i underliggende nett gi behov for tiltak i Statnetts anlegg. Det er det lokale nettselskapets ansvar å innhente informasjon fra overliggende nett om eventuelle nødvendige investeringer. Dersom kapasitetsbehovet klart ikke kan håndteres med tilknytning til det lokale nettselskapet (distribusjonsnett eller regionalnett) må aktøren ta kontakt med Statnett. For i størst mulig grad kunne bidra til en god koordinering legger Statnett til grunn at alle aktører tidligst mulig (før myndighetsprosessene starter) varsler sitt nettselskap ved planer om endring i forbruk eller produksjon.


Henvendelser om nettkapasitet skal sendes til firmapost@statnett.no. I henvendelsen til Statnett må aktøren eller underliggende nettselskap beskrive prosjektet. Vi trenger informasjon om størrelsen på anlegget (produksjon eller uttak), hvor anlegget er tenkt lokalisert og tidspunkt for ønsket tilknytning. Produksjonsprosjekter må også oppgi hva slags type produksjon (vann, vind, gass osv.). Forbruk må oppgi forventet brukstid, hvorvidt forbruket er fleksibelt mm. Det samme gjelder dersom henvendelsen gjelder økt innmating eller uttak i et eksisterende tilknytningspunkt.

 

Vurdering av hvorvidt tilknytningen eller økt utveksling er driftsmessig forsvarlig


På bakgrunn av henvendelsen vil Statnett vurdere om det vil være driftsmessig forsvarlig å koble til det planlagte anlegget eller tillate økt utveksling i eksisterende tilknytningspunkt.


Statnetts vurdering knyttet til driftsmessig forsvarlig vil i første omgang være av en mer overordnet art og vil blant annet omfatte:

 

  • Underliggende produksjon og forbruk i området
  • Dagens nettkapasitet i området og eventuelle planlagte eller igangsatte forsterkningstiltak i det aktuelle området
  • Driftsmessige erfaringer fra dagens situasjon i området
  • Konsekvenser for forsyningssikkerheten til eksisterende forbruk
  • Konsekvenser for markedsadgangen til eksisterende produksjon (skal ikke begrenses)
  • Generelt vil det overordnede kravet være at tilknytningen av det nye anlegget eller økt utveksling er teknisk akseptabelt med hensyn til driftssikkerheten i kraftsystemet og samfunnsmessig rasjonelt.

 

Ut fra disse overordnede vurderinger vil det være to alternativer:

 

  1. Hele volumet er driftsmessig forsvarlig med dagens nett eller gitt Statnetts investeringsbesluttede planer. Aktøren får da en tilbakemelding fra Statnett om at størrelsen på endret forbruk eller produksjon er akseptabel. Dette innebærer ikke en tildeling eller reservasjon av kapasitet til aktøren som henvender seg. Tildeling av nettkapasitet kan først skje når aktøren har nødvendige myndighetstillatelser på plass. Mer informasjon om ordning med tildeling av ledig nettkapasitet her.
  2. Hele eller deler av volumet er ikke driftsmessig forsvarlig med dagens nett eller med investeringsbesluttede forsterkningstiltak. Aktøren får da en tilbakemelding fra Statnett om at det er behov for en konseptvalgutredning for å finne ut hvilke tiltak som skal til for at tilknytning skal være driftsmessig forsvarlig. Aktøren må ta stilling til om den ønsker en slik utredning. 

 

Hvor lang tid det tar å vurdere kapasitet i tidlig fase, avhenger av flere forhold. Blant annet om vi nylig har gjort analyser av det aktuelle området, og på mengden henvendelser om nettilknytning vi har fått. Aktøren kan forvente å få skriftlig tilbakemelding i løpet av to til seks måneder etter at Statnett har mottatt henvendelsen.

 

Konseptvalgutredning


Alternativ 2 innebærer at Statnett må gjennomføre detaljerte analyser av avdekket forsterkningsbehov dersom aktøren ønsker å gå videre med sitt utbyggingsprosjekt. Da gjør vi en konseptvalgutredning for å redegjøre for behovet og mulige løsninger. Mulige løsninger kan omfatte alt fra alternativer til nett, nye komponenter i en eksisterende stasjon eller nye, store lednings- og stasjonsprosjekter. Omfanget avgjør hvor tidkrevende en slik utredning er. Utredningen for mindre tiltak kan ta noen måneder, mens for store ledningsprosjekter tar det minst ett år. For sistnevnte kommer i tillegg ekstern kvalitetssikring og politisk behandling i Olje- og energidepartementet. For mer om krav til konseptvalgutredning som skal behandles hos OED, se https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/veileder.pdf.


Etter at Statnett har gjennomført konseptvalgutredningen har aktøren informasjon om hvilke nettiltak som er nødvendig for å kunne knytte til ønsket produksjon eller forbruk. Vi vil også kunne gi en indikasjon på klassifisering av anlegg, og hvordan nettiltak skal finansieres.


Dersom Statnett etter nødvendige utredninger vurderer at nett- og produksjonstiltakene samlet sett ikke er samfunnsmessig rasjonelt, kan vi i henhold til energiloven § 3-4 og energilovforskriften § 3-4 søke om unntak fra tilknytningsplikten. Dette må vi vurdere i hvert enkelt tilfelle og gjelder generelt for alle nye tilknytninger eller økt kapasitet i tilknytningspunkter som faller inn under alternativ 2. Når det gjelder unntak for tilknytningsplikten for nytt forbruk, kan vi kun søke om dette i ekstraordinære tilfeller. Det kan også være aktuelt å fastsette krav til minstevolum eller andre betingelser som må være oppfylt for å sikre at nettforsterkningstiltak er samfunnsmessig rasjonelt.

 

Koordinert prosjektutvikling


Før Statnett starter opp et utbyggingsprosjekt som helt eller delvis er utløst av én eller et fåtall aktører sine planer, vil vi normalt be om oppdatert status for aktørens planer. Koordinering av tidsplaner og utveksling av annen relevant informasjon vil være sentralt gjennom hele prosessen.


Et utbyggingsprosjekt i Statnett inneholder følgende fem beslutningspunkter:

 

  • BP0: Vi beslutter å starte opp et prosjekt på bakgrunn av et kjent behov (i disse tilfeller nytt forbruk eller ny produksjon).
  • BP1: Vi beslutter løsningsvalg og prosjektomfang.
  • BP2: Vi investeringsbeslutter prosjektet.
  • BP3: Vi beslutter å starte opp anleggsarbeidene.
  • BP4: Vi setter anlegget i drift.
  • BP5: Vi avslutter prosjektet.

 

Vi sender som regel melding i fasen etter BP0-beslutning og konsesjonssøknad i fasen etter BP1-beslutning. Ved hvert beslutningspunkt fram til og med BP3, gjør vi oppdaterte behovs- og lønnsomhetsvurderinger. Dersom det viser seg at nett- og produksjonstiltakene samlet sett ikke er samfunnsmessig rasjonelt, kan vi ved disse beslutningspunktene beslutte å søke om unntak fra tilknytningsplikten.


Statnett kan stille krav om kostnadsdekning for deler av utredning av nødvendige nettiltak i sentralnettet i tilfeller der utbygger ikke realiserer sitt prosjekt. Utredningskostnader omfatter også Statnetts kostnader knyttet til eventuelle påbegynte/sluttførte konsesjonsprosesser og prosjektutvikling. Det er særlig der hvor Statnett må gjøre omfattende prosjektutvikling under usikkerhet som er knyttet til en eller et fåtall aktører sine beslutninger at dette er aktuelt. Dette vil reguleres gjennom avtaler om koordinert prosjektutvikling som vi reviderer eller fornyer ved sentrale milepæler i prosjektutviklingen for de saker hvor det er aktuelt.


Koordinerte beslutninger før gjennomføring av nettiltak


Statnett vil normalt ikke beslutte å starte opp anleggsarbeidene (BP3) før tiltak som utløser nettforsterkningen også er besluttet, eller det foreligger andre garantier.


For mer om informasjon om prosess for nettilknytning, kontakt avdelingsleder Sonja Dransfeld: Tlf. 23903630.

 

 

Andre forhold å ta hensyn til ved nettilknytning


I tillegg til å avklare nettkapasitet må aktøren

  • informere Statnett som systemansvarlig om anleggets funksjonalitet
  • inngå nettavtale med Statnett dersom aktøren skal knyttes direkte til sentralnettet
  • inngå balanseavtale dersom aktøren ønsker å bli balanseansvarlig.


Anleggets funksjonalitet


Statnett som systemansvarlig skal i medhold av FoS §§ 14 og 20 sikre at nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg bidrar til tilfredsstillende leveringskvalitet og en effektiv utvikling og utnyttelse av det norske kraftsystemet. Informasjon om anlegg som skal knyttes til regional- og sentralnett skal sendes systemansvarlig etter at anlegget er spesifisert og bør gjøres før anlegget bestilles fra leverandører. Dette gir systemansvarlig mulighet for til å påvirke funksjonaliteten til anlegget før innkjøp gjøres, noe som vil kunne hindre senere endringer knyttet til driftsmessige systemkrav. Områdekonsesjonær skal i forbindelse med planlegging av produksjonsanlegg i distribusjonsnettet gjøre en objektiv vurdering om disse anleggene samlet sett kan ha en vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- og sentralnettet. Dersom betydningen kan være vesentlig, skal systemansvarlig fatte vedtak om idriftsettelse. Et flytskjema for saksgangen for nytilknytninger finnes i vedlegg 1 og 2 i Statnetts ”Funksjonskrav i Kraftsystemet” (FIKS 2012).


Dokumenter finner du på denne siden.


Nettavtale om tilknytning og bruk av sentralnettet


Statnett skal som netteier og operatør av sentralnettet, utøve sin virksomhet på en nøytral og ikke-diskriminerende måte. Driften av sentralnettet skal være kostnadseffektiv, og ha et effektivt kraftmarked og tilfredsstillende leveringskvalitet som overordnet mål.


Statnett er part i Nettavtalen i egenskap av netteier og operatør av sentralnett-ordningen. Kontrollforskriften § 13-6 foreskriver at ”Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngå direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde”.


Standard nettavtale er fremforhandlet mellom Statnett, Energi Norge, Distriktsenergi, Norsk Industri og Norsk Olje og Gass. Standardavtalene finnes tilgjengelig her.  Nettavtalen gjelder også i de tilfeller hvor sentralnettet er eid av andre enn Statnett.


Formålet med avtalen er blant annet å regulere Statnetts og kundens rettigheter og plikter ved tilknytning til og bruk av sentralnettet, og skal inngås uansett eierskap i sentralnettet. Videre skal avtalen fremme kostnadseffektiv drift av sentralnettet, sikre kunden innsyn og medinnflytelse over Statnetts virksomhet og sikre et løpende samarbeid mellom kunden og Statnett.
Avtalen må være inngått før idriftsettelse.

 

Balanseavtale

 

Statnett er avregningsansvarlig i det norske kraftsystemet. I medhold av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester av 11.3.1999 § 4-7 skal avregningsansvarlig og balanseansvarlig regulere forhold i forbindelse med avregning av regulerkraft i en egen avtale. Balanseavtalen gir tilgang til det norske engrosmarkedet for elkraft. Dersom den aktuelle kunde vil bli balanseansvarlig, må kunden inngå balanseavtale med Statnett. Alternativt kan man inngå avtale med en tredjepart som håndterer kundens balanseansvar overfor Statnett.

 

Publisert - Sist oppdatert