Tilknytning til sentralnettet

Gjennom endringen i energiloven §3.4, ble det fra 1. januar 2010 innført tilknytningsplikt.

Det innebærer at alle som innehar konsesjoner for nettanlegg har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon og forbruk av elektrisk energi. Formålet med innføring av tilknytningsplikten var i stor grad å sikre koordinering mellom nett og produksjon/forbruk. For i størst mulig grad kunne bidra til en slik koordinering legger Statnett til grunn at alle aktører tidligst mulig varsler sitt nettselskap ved planer om endring i forbruk eller produksjon.

 

Tilknytningsplikten innebærer også at konsesjonæren, om nødvendig, har plikt til å investere i nettanlegg. Det kan søkes Olje- og energidepartementet om unntak fra tilknytningsplikten dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. I henhold til Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) legges det til grunn at samfunnsmessig rasjonelt er det samme som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Økt uttak eller innmating i eksisterende tilknytningspunkt kan også utløse behov for investeringer i nye nettanlegg og omfattes også av tilknytningsplikten.

 

Her gis det en utdyping av de ulike steg fram mot en tilknytning, hvilke krav Statnett stiller til informasjon fra aktør og hvilke formelle krav Statnett stiller før en tilknytning eller økning i innmating eller uttak kan gjennomføres.

 

Aktør kontakter lokalt nettselskap/Statnett

Med aktør mener vi her kraftprodusenter, industrikunder og nettselskap som er tilknyttet, eller hvor det er aktuelt å tilknyttes sentralnettet. Aktører bør alltid først kontakte sitt lokale nettselskap med anmodning om tilknytning. Det er det lokale nettselskapets ansvar å innhente informasjon fra overliggende nett om eventuelle nødvendige investeringer som følge av nye tilknytninger i eget nett.

 

Dersom kapasitetsbehovet klart ikke kan håndteres med tilknytning til det lokale nettselskapet (distribusjonsnett eller regionalnett) må aktøren ta kontakt med Statnett. Dersom nye tilknytninger i distribusjonsnett eller regionalnett kan medføre behov for tiltak i overliggende sentralnett (for eksempel økt transformatorkapasitet), skal nettselskapet kontakte Statnett.

 

Det skal rettes henvendelse til Statnett hvor det bes om tilknytning og prosjektet beskrives. I henvendelsen skal det gis informasjon om størrelsen på anlegget (produksjon eller uttak), hvor anlegget er tenkt lokalisert og tidspunkt for ønsket tilknytning. Produksjonsprosjekter må også oppgi hva slags type produksjon (vann, vind, gass osv.) Forbruk må oppgi forventet brukstid, hvorvidt forbruket er fleksibelt mm. Det samme gjelder dersom henvendelsen gjelder økt innmating eller uttak i et eksisterende tilknytningspunkt.

 

Vurdering av hvorvidt tilknytningen eller økt utveksling er driftsmessig forsvarlig

På bakgrunn av oversendt informasjon vil Statnett vurdere om det vil være driftsmessig forsvarlig å koble til det planlagte anlegget eller tillate økt utveksling i eksisterende tilknytningspunkt.  I Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) uttaler Olje- og energidepartementet følgende om begrepet driftsmessig forsvarlig ”Med driftsmessig forsvarlig forstår departementet at tilknytningen gir akseptable virkninger ut fra en teknisk faglig vurdering av nettet.

 

Statnetts vurdering knyttet til driftsmessig forsvarlig vil i første omgang være av en mer overordnet art og vil blant annet omfatte:

  • Underliggende produksjon og forbruk i området
  • Dagens nettkapasitet i området og eventuelle planlagte eller igangsatte forsterkningstiltak i det aktuelle området
  • Driftsmessige erfaringer fra dagens situasjon i området
  • Konsekvenser for forsyningssikkerheten til eksisterende forbruk
  • Konsekvenser for markedsadgangen til eksisterende produksjon (skal ikke begrenses)


Generelt vil det overordnede kravet være at tilknytningen av det nye anlegget eller økt utveksling er teknisk akseptabelt med hensyn til driftssikkerheten i kraftsystemet og samfunnsmessig rasjonelt. Videre svarer vi ved å angi hvorvidt størrelsen på endret forbruk eller produksjon er akseptabel. Dette innebærer ikke en tildeling eller reservasjon av kapasitet til aktøren som henvender seg.

 

Ut fra disse overordnede vurderinger vil det være tre alternativer:

  1. Driftsmessig forsvarlig med dagens nett eller gitt Statnetts investeringsbesluttede planer. Det betyr at Statnett vil angi tilknytningspunkt for anlegget og videre prosess mot idriftsettelse kan starte. Tidspunktet for tilknytning vil være avhengig av fremdrift i nødvendige forsterkningstiltak der hvor tilknytningspunkt angis under forutsetning av at planlagte forsterkningstiltak gjennomføres eller at allerede igangsatte prosjekter ferdigstilles.

  2. Driftsmessig forsvarlig for deler av volumet som planlegges tilknyttet. I slike tilfeller kan det være aktuelt å innføre ordning for tildeling av ledig nettkapasitet.
    Informasjon om ordningen finner du her.

  3. Ikke driftsmessig forsvarlig med dagens nett eller med investeringsbesluttede forsterkningstiltak. Statnett vil da foreta en grov vurdering av behovet for forsterkninger i eksisterende nett, og overordet, om mulig, vurdere om det vil være grunnlag for å stille krav til minstevolumer eller søke unntak fra tilknytningsplikten. Statnett vil videre gi et anslag på tidsplan for videre utredninger og nødvendige forpliktelser fra aktøren for at vi igangsetter videre utredninger.

Aktøren vil informeres om Statnetts vurderinger og om plan for videre oppfølging innen rimelig tid etter at Statnett har mottatt henvendelsen. Tilbakemelding vil skje skriftlig for alle alternativer.

 

Alternativ 3 (og til dels 2) innebærer at Statnett må gjennomføre detaljerte analyser av avdekket forsterkningsbehov. Før disse igangsettes må aktøren skriftlig fremme et krav om nettilknytning i henhold til energiloven, alternativt vise til allerede initierte myndighetsprosesser som melding, konsesjonssøknad eller lignende. Deretter vil vi normalt etablere en samarbeidsavtale med aktør(ene). Samarbeidsavtalen regulerer blant annet fremdriftsplaner, krav til informasjon fra partene og fordeling av utredningskostnader. Bakgrunnen for en slik samarbeidsavtale er blant annet å skape gjensidig forståelse av viktigheten av utredningen og legge grunnlaget for en koordinert og rasjonell kraftsystemutvikling.

 

Dersom Statnett etter nødvendige utredninger vurderer at tiltakene samlet sett (nett og produksjon) ikke er samfunnsmessig rasjonelt, åpnes det i energiloven § 3-4 og energilovforskriften § 3-4 for å søke om unntak fra tilknytningsplikten. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og gjelder således generelt for alle nye tilknytninger eller økt kapasitet i tilknytningspunkter som faller inn under alternativ 3. Når det gjelder muligheten til å søke unntak fra tilknytningsplikten for nytt forbruk skal dette kun gis i ekstraordinære tilfeller, for eksempel når det gjelder kraftsystemet eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Det kan også være aktuelt å fastsette krav til minstevolum eller andre betingelser som må være oppfylt for å sikre at nettforsterkningstiltak er samfunnsmessig rasjonelt.

 

Koordinert utvikling ved videre arbeid med nettiltak

Før Statnett sender melding og konsesjonssøknad på ett nettforsterkningstiltak som helt eller delvis er utløst av en eller et fåtall aktører sine planer, vil Statnett normalt be om oppdatert status for aktørens planer. Koordinering av tidsplaner og utveksling av annen relevant informasjon vil være sentralt gjennom hele prosessen fra et behov meldes til tilknytning har funnet sted. Samarbeidsavtaler vil normalt være det viktigste verktøyet for å avklare koordinerings- og informasjonsbehov.

 

Statnett kan stille krav om kostnadsdekning for deler av utredning av nødvendige nettiltak i sentralnettet i tilfeller der utbygger ikke realiserer sitt prosjekt. Utredningskostnader omfatter også Statnetts kostnader knyttet til eventuelle påbegynte/sluttførte konsesjonsprosesser og prosjektutvikling. Det er særlig der hvor Statnett må gjøre omfattende prosjektutvikling under usikkerhet som er knyttet til en eller et fåtall aktører sine beslutninger at dette er aktuelt. Dette vil reguleres gjennom samarbeidsavtaler som revideres eller fornyes ved sentrale milepæler i prosjektutviklingen for de saker hvor det er aktuelt.

 

Koordinerte beslutninger før gjennomføring av nettiltak

Statnett vil normalt ikke starte gjennomføring av tiltak før tiltak som utløser nettforsterkningen også er besluttet, eller det foreligger andre garantier.

 

Anleggets funksjonalitet

Statnett som systemansvarlig skal i medhold av FoS §§ 14 og 20 sikre at nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg bidrar til tilfredsstillende leveringskvalitet og en effektiv utvikling og utnyttelse av det norske kraftsystemet. Informasjon om anlegg som skal knyttes til regional- og sentralnett skal sendes systemansvarlig etter at anlegget er spesifisert og bør gjøres før anlegget bestilles fra leverandører. Dette gir systemansvarlig mulighet for til å påvirke funksjonaliteten til anlegget før innkjøp gjøres, noe som vil kunne hindre senere endringer knyttet til driftsmessige systemkrav. Områdekonsesjonær skal i forbindelse med planlegging av produksjonsanlegg i distribusjonsnettet gjøre en objektiv vurdering om disse anleggene samlet sett kan ha en vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regional- og sentralnettet. Dersom betydningen kan være vesentlig, skal systemansvarlig fatte vedtak om idriftsettelse. Et flytskjema for saksgangen for nytilknytninger finnes i vedlegg 1 og 2 i Statnetts ”Funksjonskrav i Kraftsystemet” (FIKS 2012). 

Dokumenter finner du på denne siden.

 

Nettavtale om tilknytning og bruk av sentralnettet

Statnett skal som netteier og operatør av sentralnettet, utøve sin virksomhet på en nøytral og ikke-diskriminerende måte. Driften av sentralnettet skal være kostnadseffektiv, og ha et effektivt kraftmarked og tilfredsstillende leveringskvalitet som overordnet mål.

 

Statnett er part i Nettavtalen i egenskap av netteier og operatør av sentralnett-ordningen. Kontrollforskriften § 13-6 foreskriver at ”Avtaler med vilkår for tilknytning og bruk av nettet skal inngå direkte mellom nettselskapene og hver enkelt kunde”.

 

Standard nettavtale er fremforhandlet mellom Statnett, Energi Norge, Distriktenes energiforening (Defo), Norsk Industri og Norsk Olje og Gass. Standardavtalene finnes tilgjengelig her.  Nettavtalen gjelder også i de tilfeller hvor sentralnettet er eid av andre enn Statnett.

 

Formålet med avtalen er blant annet å regulere Statnetts og kundens rettigheter og plikter ved tilknytning til og bruk av sentralnettet, og skal inngås uansett eierskap i sentralnettet. Videre skal avtalen fremme kostnadseffektiv drift av sentralnettet, sikre kunden innsyn og medinnflytelse over Statnetts virksomhet og sikre et løpende samarbeid mellom kunden og Statnett.

 

Avtalen må være inngått før idriftsettelse.

 

Balanseavtale

Statnett er avregningsansvarlig i det norske kraftsystemet. I medhold av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester av 11.3.1999 § 4-7 skal avregningsansvarlig og balanseansvarlig regulere forhold i forbindelse med avregning av regulerkraft i en egen avtale. Balanseavtalen gir tilgang til det norske engrosmarkedet for elkraft. Dersom den aktuelle kunde vil bli balanseansvarlig, må dermed balanseavtale inngås med Statnett. Alternativt kan man inngå avtale med en tredjepart som håndterer kundens balanseansvar overfor Statnett.

Publisert - Sist oppdatert