Sekundærreserver (aFRR)

I Norden brukes aFRR for å håndtere frekvensavvik. Sekundærreserver bringer frekvensen tilbake til 50,00 Hz, og frigir dermed den aktiverte primærreserven slik at den er tilgjengelig til å håndtere feil og ubalanser.

I øvrige Europa også brukes aFRR også for å håndtere avvik i flyt mellom land. Sekundærregulering omtales også som Load Frequency Control (LFC).

 

I likhet med primærreserver er dette en automatisk reguleringsfunksjon. I dag leveres aFRR hovedsakelig fra produksjonsanlegg, men det legges også til rette for deltakelse fra forbruk. Sekundærreserver fungerer ved at et reguleringssignal sendes fra TSO til en leverandørs kontrollsystem, som da automatisk endrer produksjonen (eller forbruket) i anlegget. Responstiden for sekundærregulering er ca. 120 – 210 sekunder etter mottatt signal fra TSO-en. Den automatiske aktiveringen av aFRR håndteres i Statnetts driftssentralsystem. Ved frekvens over eller under 50.00 Hz aktiveres aFRR jevnt blant alle leverandører i hele Norden.

 

I Norden ble aFRR implementert i 2013. Nordiske TSO-er beslutter i fellesskap hvilke volumer som skal kjøpes inn, når de skal brukes, og hvordan de skal fordeles mellom nordiske land. Reservene kjøpes inn i nasjonale markeder med noe ulike design.

 

Det arbeides med å utforme et felles nordisk marked for aFRR, først for innkjøp av reserver (oppstart 2018), og deretter for et aktiveringsmarked som velger energibud i prisrekkefølge - såfremt de ikke fører til flaskehalsproblemer i sentralnettet. Se mer informasjon om dette i separat vedlegg.

 

Utviklingen av det nordiske aFRR-markedet bygger på erfaringer fra pilotprosjektet Haslepiloten, der Statnett og Svenska kraftnät reserverte overføringskapasitet for utveksling av reserver, basert på en samfunnsøkonomisk optimering av overføringskapasiteten i energimarkedet (spotmarkedet) og reservemarkedet. Her kan du lese mer om Haslepiloten

 

For nærmere informasjon, vennligst send epost til Eivind Lindeberg eller Systemtjenester.

Publisert - Sist oppdatert